Jeg har noen litt kjipe dager her. Selv om sola skinner fra skyfri himmel og fuglene kvitrer for full hals utenfor. Vi har hatt den flotte sommerhelga på hytta, og likevel er jeg helt kaputt.
Utslitt av å ikke gjøre en dritt! Det er så forbanna frustrerende at jeg holder på å klikke! Ikke får jeg sove og kroppen er så klar for søppeldynga at det er like før jeg kjører den opp og etterlater den der. I restavfallet. Sammen med annen gammel dritt som ingen vil ha.
Jeg har ikke noe liv. For hver gang jeg prøver å planlegge noe, hver gang jeg begynner å tenke på noe som jeg har lyst til, så skulle en nesten tro at jeg allerede hadde gjennomført det. Uten å ha fått med meg det gøye. For plutselig er jeg så trøtt og sliten at jeg bare blir sittende her. Faktisk tror jeg ikke jeg tenker en gang. Jeg bare sitter.
Det er ikke mangel på prosjekter rundt meg. Jeg blir helt matt av å se ut på den gjengrodde hagen, på huset som sårt trenger vedlikehold, på hytta som trenger maling, på litt smått her og der som jeg burde ha gjort for flere år siden .. likevel får jeg altså ikke fingeren ut! Fordi jeg er så sliten. Hele tiden. Det er nesten et under at jeg kommer ut av senga.
I dag har jeg avlyst både det ene og det andre. Først syforeningen som jeg skulle hatt i morra, og så kusinetreffet som jeg skulle hatt til torsdag. Det føltes som en befrielse. Et lite øyeblikk. Men nå er jeg bare lei meg. Lei meg fordi jeg ikke orker det jeg vil.Lei meg for at det ene etter det andre, som gir livet mening, bare må skvises vekk. Lei meg for at mannen min er gift med et vrak som dette. Lei meg fordi jeg vil så mye mer enn jeg får til. Lei meg for … ALT!
Nina: Synes det er vanskelig å skifte lege. For jeg vet jo ikke noe om noen, så det kan jo være det blir verre enn verst hos en ny en … og så er det det der med å starte på nytt, forklare ALT … det kommer jo til å ta en evighet å sette en ny lege inn i saken min.
dvergpinschere i mitt hjerte: Burde kanskje ha vært på noe sånn. Revmatologen kunne ikke forstå at ikke legen hadde henvist meg til det for leeeenge siden. Det står det også på papirene legen har fått. Men det er visst også uaktuelt. For ho mener jeg bare kan trimme det av meg … eller noe sånn. Tenker ikke bare negativt da. Men det er ikke så lett når de verste dagene plutselig varer i ukevis …
Vanskelig å gi råd,for akkurat nå har du det så vondt at ingenting hjelper. Ønsker deg uansett alt godt,og at du kan se lysere på livet etterhvert.Og så vil jeg anbefale deg å skifte lege,en du har tiltro til! Gode ønsker fra Nina:)
Uff…kjenner meg såå igjen i det du skriver..jeg var det..og var på en smerteklinkk på sunnås..lærte å takle smertene..for smerter er energi tyv..og stjeler alt man har..også blir man deprimert..så prøv å få et opphold på noe sånt..det er sååå lærerikt..og hjelper.. nå har jeg det sånn innimellom..men klarer å snu det og tenke postivit..sånn er det NÅ..det behøver ikke forbli sånn.. Syns så synd på deg..og føler med deg!! klem fra meg!
Atle Lundhaug: Det er ikke så mye trøst i det … en vil jo ikke at andre skal ha det vondt. ;o)
Anita: Takk. :o) På en måte er det jo godt å vite at en ikke er aleine, men likevel er jo dette noe en ikke unner sin verste fiende så … tja. Noe dritt er det!!
fruensvilje: Jeg vet ikke helt jeg. Når jeg de siste månedene har lest meg opp på fibromyalgi så er jeg ganske overbevist om at et er det som har forårsaket alle plagene mine minst ti år tilbake i tid, og ikke overgangsalderen alene. Østrogen nei, det får jeg ikke lov å få. Ingen tør ta sjansen på det, siden jeg har hatt blodpropp for 24 år siden. Sist jeg var gravid. Har til og med prøvd å grine meg til de hormonene, både hos gynekologen og på sykehuset. Men det nytta ikke det heller!
annebe: Takk. :o) Jeg vet om mange koselige ting, som før gav meg overskudd. Barnebarn og shopping for eksempel. Blir jo lykkelig som bare det av å være sammen med barn og barnebarn, men sykt sliten også. Shopping vet jeg nesten ikke hva er lengre…
Er ikke alltid det hjelper at været er fint nei ! Ikke noe moro å ha det slik.. jeg har selv kutta ut symøtet jeg hadde vært med på i over 30 år etter jeg ble syk, føler i perioder at jeg bare eksisterer… bloggen gir meg faktisk litt mening i tillegg til mine aller nærmeste..men jeg har kommet dit at jeg på en måte har godtat at det er sånn ..men det tok noen år ja.. Lykke til og håper du finner noen koselige ting som gir litt overskudd <3<3
nesten så jeg tror noe henger sammen med overgangsalderen ,og hadde du fått østrogen så kunne dagene dine blitt noe lysere.Har du tenkt den tanken ?klem
Veldig bra skrevet 👍 selv om det som står er bare trist. Trøsten må vel være at vi er flere som har det akkurat på samme måte ❤️
Du får trøste deg med at det er flere enn deg 🙂