Det sidder mellom ørane!

Eller, om jeg skal ta det på bokmål: Det sitter mellom ørene. Noen ganger når jeg blogger, så føles det nesten som jeg snakker.. Kanskje like greit at jeg ikke er så skrekkelig snakkesalig in real, men jeg tar det jo igjen her da. Innimellom. Problemet er bare det at når jeg skriver i full fart, jeg er nemlig en racer på touch-metoden, så kommer det stadig ut på sørlandsk.

Jeg retter en del av det. Mens andre ting får skli rett gjennom sensuren. Selv om jeg vet at det er galt i forhold til norsk rettskrivning. Norsklæreren min hadde sikkert snudd seg i grava om han hadde sett innleggene mine. Likevel må bare noe stå, for hvis ikke så blir det lissom ikke meg som har skrevet det. Det blir noen andre sitt, på en måte.

Det er frædda! Og for dere som er så heldige å ha en jobb er det kanskje frihelg også. Husker så godt hvordan jeg gleda meg til de helgene det ikke var jobb, men nå sklir jo dagene mer eller mindre i ett for meg. Håper ikke det skal være sånn resten av livet! For faktisk er det ganske kjedelig dette her. Spesielt om jeg har en litt god dag. 

Jeg har vært på langtur helt til Arendal i dag. Ikke i min lille Smart, for sist jeg tok den med på noe annet enn en liten bytur, eller til Sørlandssenteret, var jeg redd jeg skulle blåse av veien! Kjentes egentlig ut som om jeg letta litt i dag også, men det føles tryggere i en større bil. Til tross for at jeg måtte holde godt på rattet innimellom! Det er litt mer polstring rundt meg når bilen er så stor, dermed virker det også sikrere. Ulempen er at jeg ikke helt merker hvor fort jeg kjører, for den er mye mer stillegående enn konebilen, og så er den mye verre å parkere.

Jeg hadde nok en time på Tinnitusklinikken. Har helt kommet ut av tellinga nå, men har altså vært her en del ganger fra jeg endelig slapp inn gjennom nåløyet. I vinter fikk jeg tilpasset et motlydsapparat, gikk med det hver dag i over en måned, men så orka jeg ikke mer. Tinnitusen min tåler ikke konkurranse, og overdøver alt av lyder som kommer utenfra. Så jeg blir så sliten og lei at jeg bare droppa hele høreapparatet! Jada, nå høres jeg nesten ut som min farmor som nekta å bruke slikt, for ho hadde hørt nok i sitt liv. Men ho var 100 da …

Tinnitus er jo ikke en lyd egentlig. Ikke for andre enn de som er så uheldige å få noe slikt, for ingen utenforstående kan jo høre det vi hører. Tinnitus er et symptom på at samarbeidet med øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke funker. Jeg hører litt dårlig. Likevel skal så utrolig lite til for at lydene blir for høye for meg, slik at det regelrett gjør vondt. Og de aller fleste vil jo ikke utsette seg for noe som gjør vondt om vi ikke er helt nødt, så da trekker jeg meg unna ting jeg vet trigger tinnitusen. Slik som fester, musikk, masse folk på en plass, butikker, restauranter …

Men i dag fikk jeg passet påskrevet gitt! Med STORE bokstaver til og med. Jeg må slutte å oppsøke stillheten, og heller utsette meg for slik hverdagslig bråk. Litt etter litt. Oppsøke plasser jeg egentlig ikke orker å være på. Slik at hjernen min blir vant til lydene igjen, og etterhvert så kan dette bli bra. Eller bedre. Jeg skal gå med disse høreapparatene så mye jeg orker, pluss litt til. Og så skal jeg tilbake å måle hørselen igjen om en måneds tid. Hvis ikke dette funker, må de finne på noe annet. Her skal det iallefall ikke stå på oppfølginga!

Legen påsto at det ikke kunne gjøre mer skade med litt bråk. Selv om det absolutt virker sånn i mitt hode. Han trodde tll og med at mange av de andre plagene mine kom nettopp av tinnitusen. For den førte med seg mange bivirkninger som liknet blant annet på ME. Hjernen til tinnituspasienter går på høygir hele tiden, for å kompensere for hørselstapet, og for å få med seg alt som blir sagt. Det en en normal reaksjon, som jeg ikke kan påvirke på noen måte. Men siden jeg har gått så lenge slik er hele meg som en knyttet muskelbunt. Jeg har helt glemt hvordan det er å slappe av.

Kjente meg godt igjen i det han sa. Men det er vanskelig å svelge at alle ulempene jeg har ved å være på plasser der det er høy lyd kun sitter mellom ørene mine. Ergo, det er noe jeg innbiller meg.

Så nå skal jeg altså tenke meg frisk da. Eller noe sånn. Dette kan jo bli spennende. 

10 kommentarer
    1. dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg tenker ikke så mye på det, egentlig. Har jo vært flink og fortrengt det i 20 år. Men det blir bare verre og verre … Ja, høres ut som vi er litt like, og jeg er også slik at jeg blir helt oppslukt av fotograferinga.

    2. frodith: Tinnitus er noe dritt! Jeg tenker ikke så mye på det. Hadde jeg ikke vært så sliten av bråket så hadde alt vært annerledes!

    3. Fotokjerringa: Jeg kan ikke snakke på andre måter enn sørlandsk. Jeg synes mora mi hadde mange rare ord og uttrykk, som jeg med vilje har luka ut. Men en ung gutt på jobben min synes jeg snakka veldig “breit” og lurte på om jeg var fra indre bygder. Haha. De unge i dag er litt mer avslepne enn oss over 50.

    4. Dialekt er digg 🙂 Samboeren min fikk tinnitus etter hjerneslaget – ikke noe man ønsker at NOEN skal få. Det kan få ham helt i kjelleren noen dager. Heldigvis ser vi en sammenheng mellom at han er sliten og sterk tinnitus – så da sender jeg ham til sengs 🙂 Ønsker deg god bedring og håpe at det en dag bare er borte 🙂

    5. Jeg synes sørlandsdialekten er flott. Bruk den med stolthet du ! Leit at du har sånne plager. Håper det blir bedre snart, og riktig god helg 🙂

    6. Jeg liker at folk skriver på dialekt jeg 🙂 Det med tinnitusen er ikke moro, jeg har litt sus jeg også, men jeg klarer foreløpig å tenke det bort. Tenker jeg ikke på det, så hører jeg det ikke. SÅ da er det nok ikke så HØYT 🙂 Håper du finner noe som gjør ting litt bedre 🙂

    7. Ja tenk om det var så lett..så deilig det hadde vært!! og tenke seg frisk..ja jeg har også tinitus, og det hjelper faktisk å tenke på noe annet..være opptatt med noe annet..da irriterer jeg meg ikke over det hele tiden..men så går man hjemme da…og syns livet er litt stuselig…og tenker og kjenner etter…Så etter at jeg begynte å fotografere så er de turene hele livet mitt..det å gå å se og fotografere og bli helt oppslukt i noe..da glemmer jeg MEG litt..det er deilig det…og ja.jeg husker hvor godt det var å glede seg til helg! og nå så gleder jeg meg til hverdagene igjen..hihih..helger er bare stress med masse folk hjemme og styr og måtte besøke her og der…tror vi har det ganske likt du og jeg…hihih.. Ha en god helg! og lykke til med trening av bråk!

    8. merkelig kor ting henger sammen i disse kroppene våre,men jeg håper du blir bedre.Har tinisus jeg også,akkurat no hører jeg lyden godt,andre dager legger jeg ikke merke til den,men blir jeg først oppmerksom på lyden,ja da er den der hele tiden ))lykke til med å tenke deg friskere da

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg