Problemet mitt er at hodet vil så mye mer enn kroppen. Og jeg klarer bare ikke å venne meg til dette her. Har jeg en god dag, sånn tilnærmet slik dagene var før i tia, ja så må jo den virkelig benyttes til å gjøre noe! Helst av det fornuftige slaget. Ikke sant? For da har jeg så dårlig samvittighet for alle de andre dagene jeg ikke har gjort en dritt … Jeg lurer egentlig litt på hvordan jeg skal lære meg å slappe av, med god samvittighet. For når jeg ikke gjør noe, så stresser jeg noe veldig, i hodet. Siden jeg burde ha gjort noe. Vet ikke helt om du skjønner hva jeg mener, det er såvidt jeg forstår det selv.
Halve påska følte jeg meg som en krøpling! Jeg starta palmesøndagen overivrig av glede, fordi jeg hadde sovet godt og morgenen var så fin som bare det. Dermed bakte jeg 70 boller på morrakvisten! De ble med da vi skulle på påskeeggjakt i skogen, sammen med 32 av mannens nærmeste familie, inkludert mine to eldste barnebarn. Jepp, en slik familie burde alle ha hatt, og jeg føler meg veldig priviligert som er en del av den. For akkurat den svigerfamilien kunne jeg ikke vært mer heldig med! Det er jaffal en positiv ting.
Vel, jakta varte i fire timer eller deromkring. Alle ungene fant hvert sitt egg med godis, og var veldig fornøyde med det. Været som virka så lovende da vi kjørte hjemmenfra forsvant brått. Dermed ble det ganske kaldt også, om du ikke er under 10 år og løper rundt og leker. Kulde er ikke så skrekkelig greit, for da blir vondtene verre enn verst, selv om jeg ikke fryser. Jeg blir stiv og støl og føler meg som om jeg er 100 år. Men bare for å tyne kroppen mest mulig når jeg først var i gang, så gikk vi en aldri så liten femkilometers-tur med Jonas da vi kom hjem. Det fikk jeg svi for i tre dager etterpå …
I går var jeg i syforening. Så dagen i dag starta ikke så bra. Jeg kan tydeligvis ikke gjøre noe som helst uten at det får følger på en eller annen måte. Jeg er både forbanna og skuffa, og har egentlig bare lyst til å grine, men det hjelper jo ikke det heller.
Jeg hadde bestemt meg for å gå tur uansett i dag. Og med litt smertestillende innabords satte vi avgårde, bikkja og jeg. Han der med de skamklippa ørene vettu! Stakkars …
Kvislevann, det er lenge siden jeg har vært her. Det var en av de turene jeg gikk innimellom da jeg jakta på mitt slankere jeg for et par, tre år siden. Jaggu fant jeg ho også, etterhvert, men på en eller annen merkelig måte er ho forsvunnet igjen. Erstatta av ei middelaldrende, pesende kjærring … fatter ikke helt hvor ho kom fra! Jeg har iallefall ikke invitert ho inn i livet mitt!
Ei av de siste gangene jeg var her småjogga jeg faktisk litt. Helst i nedoverbakkene da, men dog … Det gjorde jeg absolutt ikke i dag! Men Jonas skal jo ikke slite seg ut han heller, siden han får så voksesmerter, så jeg skylder på han for at det gikk litt seint jeg … må jo ta hensyn vettu!
Vi kom oss jaffal ut! Og det er vel ikke så verst det heller. Rett over mila ble det, på drøye 2,5 timer. Kosetur altså. Jeg liker ikke så godt å gå tur når det blir bare frem og tilbake samme vei. Det er igrunnen ganske så kjedelig! Men for å skåne bikkja for asfalttråkking langs E39 på hjemveien, så ble det bare sånn i dag. Tror nesten han ble mer sliten enn meg, han ligger jaffal rett ut, midt på stuegolvet og likner mest på en bjørnefell. Nå mangler jeg bare butleren som kommer snublende og snøvlende med et bedre måltid og litt vin. :o)
Vera Lynn: Lærer det vel, etterhvert. Kanskje. Om jeg ikke blir god igjen da … håper jo enda på det.
suttung: Noen ganger blir de ekstra lange, jeg er ikke så flink til å fine veien om jeg går plasser jeg ikke er lommekjent Så det har hendt jeg har gått meg bort ligg. Men en kommer jo alltid ut igjen, bare ikke alltid der en trodde …
frodith: Skogsturer er bra, iallefall når det ikke er fullt av snø og glatt og fælt!
dvergpinschere i mitt hjerte: Kanskje jeg burde ha hatt et slikt opphold en eller annen plass. Legen var inne på det, og det var de på sykehuset også, men jeg hadde ikke lyst .. Skummelt vettu! ;o)
fruensvilje: Takk, takk. :o) Ja, det hjelper når det blir litt varmere! Jeg har jo alltid vært mye bedre på sommertid, men har aldri tenkt over det før nå.
Vi er nok litt i samme båt for tiden… Jeg har også et hode som vil mye mer enn resten av kroppen, og det er ekstremt vanskelig å akseptere. En lærdom har jeg tatt med meg, er at når jeg har gode dager så har jeg sluttet med å prve å klare alt for å veie opp for dagene jeg ikke orker. Det straffer seg noe ekstremt…..
Skogsturer har alltid en tendens til å bli litt lange 🙂
Synes du er flink jeg 🙂 Godt med turer i skogen da , veien er alt for kjedelig 🙂 Ha en fin kveld 🙂
Jeg skjønner hva du snakker om..for jeg har det akkurat likt som deg…hue vil mer en kroppen..og om jeg gjør noe en dag..utenom det vanlige, ja da får jeg svi dagen etter…grrr..tar jo bort all glede..og når man har en god dag..så skal man jammen ta igjen ALT man ikke har fått gjort..men jeg lærte “energiøkonomisering” på smertemestringskurs på Sunnås..veldig mye å lære..og snu tankemønster til at: sånn er det nå!! Sånn var det før… godta det, og lev deretter…begynner å komme meg..men havner tilbake i dårlig samvittighet ovenfor meg selv og andre.. Ser ut som en flott tur! jeg liker også å gå runder…ikke samme vei tilbake.. :–) Ha en god kveld!
du skriver så levande og godt ) og jeg synes du er flinke.Klart det er kipt å vite att livet som var er borte for godt,jeg kjenner jo på mye av det samme,bare att nå har jeg innfunnet meg med det og lever deretter ) og bare denne kulden forsvinner,så blir det nok bedre for oss alle å komme oss ut igjen )
Jegmotverden: Takk. :o)
så fine bilder, utrolig kjekt å gå på tur spesielt om man har en hund å ha med seg 😀 utrolig fin hun <3