I dag er ikke helt dagen. Og for å være helt ærlig så var de ikke helt dagen de to andre dagene etter treninga i forrige uke heller. Og jeg er ikke lemster, men har bare vondt. Drittvondt, over alt. Sånn som jeg hadde det da det var på det verste dette her, da jeg ble sykmeldt fordi jeg nesten ikke kunne røre meg og var så sliten, så sliten.
Medisinering over en lav sko. For å klare disse treningene må jeg kjøre innpå med litt smertestilene. Før jeg går. Etter jeg kommer hjem. Og dagen derpå. Jeg er blitt mye mer slepphendt med disse tablettene i det siste. Før tok jeg jo sjelden noe. Bare når det var helt krise. Og da hjalp de jo ikke heller. Nå tar jeg dosen når jeg kjenner at dette kommer til å gå gale veien. Jeg kjenner smerten ulme i nakken og vet det blir den hodeverken. Eller enda verre, et migreneanfall. Jeg kunne sikkert ha klart meg uten, men jeg orker ikke.
Jeg har ligget nok det siste året. Så derfor altså. Jeg tror ikke jeg hadde klart den treninga uten å ta smertestillende, og ja, jeg vet at dette ikke er så lurt. For da er det jo bare å kjøre på uten at jeg tar hensyn til at det gjør vondt. Da kommer elendigheta etterpå. Når jeg er hjemme hos meg selv, uten andre rundt meg.
Bortsett fra bikkja da. Og han merker at det er noe galt med meg. Han blir sykt innpåsliten. Det er rett og slett en plage. Men stakkars, han vil jo bare være snill og passe på meg. Eller noe sånn.
Innerst inne så tror jeg ikke denne treninga er så bra. For meg. For en kropp som ikke er noe god fra før av. Da vi skulle trene i helsestudioet i går hadde jeg helt glemt at dette er en av de plassene det tyter ut musikk fra høyttalerne. Sikkert for at et er mye lettere å trene da. For de aller fleste. Men ikke for meg. Så i dag er hodet overfylt av lyder og maur. Slik kjennes det iallefall ut. Maurene har tatt seg en tur utenfor tua. Det klør og irriterer noe veldig. Bare på grunn av litt musikk en halv times tid.
Det blir sikkert bedre etterhvert. Kanskje i morra. Jaja, i følge dattera så er det det jeg alltid har sagt. I årevis. Bare vent, snart blir alt helt bra igjen. Det kommer til å gå over. Jeg vet ikke helt om jeg tror på det selv lengre. Men kan jo ikke slutte å klamre meg til det ene halmstrået som er igjen. Det må bare bli bedre! Og i følge legen min så hjelper det å trene, bli sprekere og tynnere.
Da blir alt så bra vettu! For fibromyalgi er ikke en sykdom, det er noe som bare sitter i hodet … så om jeg bare tenker de rette tankene ofte nok så går det nok over. Snart.
lulltove: Du kan kontakte meg på [email protected] :o)
Hei Marit! Jeg tenker at et normalt kosthold er det vi “tror” det er gjennom de siste årenes erfaringer…… Kroppen vår er mye “eldre” enn dette på celle-nivå. Om du sender meg mail adr din kan jeg sende deg mer info om hva som funker for meg! Ønsker deg alt det beste! Mange klemmer LT
Nina: Takk. :o) Ja, vet det ang. den legen, men vet jo ikke hvem jeg skal bytte til heller … så det kan jo være at det blir det samme med en ny en.
dvergpinschere i mitt hjerte: Takk. :o) Føles ikke greit med alle disse innbilte diagnosene nei. Alt er sånn som ikke kan bevises, så det tyder vel bare på en ting: Jeg er en hypokonder!
lulltove: Ja, har kanskje noe å gå på der, når det gjelder maten. Men det høres drastisk ut å kutte ut så mye som inngår i et normalt kosthold. Har du tips til sider på nettet, eller bøker, som er greie å gå etter om jeg skal forsøke dette? Det er jo mannen som står for matlaginga her i huset, så det verste blir vel å overbevise han. Eller så må vi rett og slett lage hver vår mat!
Vera Lynn: Får vel bare holde på, sånn at legen iallefall ikke kan komme tilbake og si at jeg ikke gadd prøve …. Hovna opp igjen i går, i alle ledd. Men det er bedre i dag igjen. Er et eller annet merkelig som skjer.
Nei, du er nok inne på noe når du sier at trening kanskje ikke er bra for kroppen… Det er ikke normalt at man skal dope seg for å orke å trene, og klare dagene etterpå. Kanskje du burde se på hvordan du trener, og legge om litt.. Når jeg begynte å trene måtte vi nedskallere treningen ganske mye for at jeg ikke skulle bli dårlig, som du beskriver det. Veldig frustrerende for en person som hele livet har vært sterk å har klart alt folk har kastet mot meg!!
Hei! Jeg har hatt fatique etter kreftbehandling og ble helt utslitt av å trene…. Jeg satt og skalv i et hjørne av treningssenteret etter å ha løftet 4- kilos vekter…… Man må starte med “baby- steps” for å komme tilbake til der man var….. Og så har kosthold endret livet mitt totalt. Jeg anbefaler deg virkelig å tenke gjennom hva du spiser. Jeg tror at maten vi spiser betyr mest av alt. For meg har det å kutte ut melprodukter, sukker, gjær, melk og salt hatt størst verdi. Leger har kun 2 dager med ernæring på studiet sitt (det vet jeg fordi min datter har 2 venninner som er leger) Det første de lærer er Hippokrates læresetning: Din mat skal være din medisin og din medisin skal være din mat… Og det er det første de glemmer… og etter det er de i lommene på legemiddelindustrien….
Uff..ja det er det folk tror..det er bare å tenke på noe positivt..så blir alt bra…Er ikke sånn alltid …og ikke for alle..sikkert for noen..men ja, du gjør jo helt feil..tar smertestillende og gjør mer en det du egentlig skal, og klarer…og får da mer vondt..så dette er nok ikke bra for deg nei..Men skjønner at du må prøve..og det er fælt når du har sånne folk rundt som ikke har tru på deg..eller fibroen altså…grrr…noen har veldig dårlig innsikt i hva vi går igjennom…Lykke til! og god bedring!
Dette er ikke greit,sånn skal du ikke ha det!! Nok er nok! Uansett ønsker jeg deg god bedring,og ikke minst en annen lege…:)
jeg føler virkelig med deg,det er så lett for feil lege å si att det blir bedre bare en beveger seg,trener og kanskje går ned i vekt,men så lett er det desverre ikke i virkeligheten.Skulle så gjerne ønsket att du fikk en annen lege,en som såg din helse med nye øyner,for det kan tenkast att det er noe annet enn fibromyalgi som er grunnen til dne plager ,håper du får det bedre