Er det eggene eller høna som går ut på dato?

Jeg kunne nok ha skrevet en hel bok om overgangsalderen. Og tiden etter! Når jeg en gang kommer så langt. For den er det ingen som snakker høyt om. Kanskje går det en haug med damer på min alder der ute og tror de er helt aleine om å ha det helt jævlig. For å snakke om det er vel igrunnen ganske tabu, selv i 2017. Mensen og sex og sånne ting som var tabu på min bestemors tid har vi jo fått frem i offentligheten. Men overgangsalderen, den er fortsatt studd bort lengst inne i skapet. Fortrengt. Det er litt flaut å snakke om det, sannsynligvis fordi den får oss til å innrømme at vi er litt mindre kvinnelige når vi først er kommet så langt i forfallet.

Det er ikke slik som denne “morsomme” vitsetegninga vil ha det til. For den er faktisk ikke morsom i det hele tatt! Jeg blir nesten litt småforbanna når jeg ser på den lykkelige høna! Lykkelig og uvitende.Stakkars fjærkre!

Sannhetens time kom hos gynekologen. Ikke sånn helt av seg selv, mens ho småpratet i vei for at jeg skulle slappe av og glemme hvilken stol jeg satt i. Neida, her måtte jeg gå rett på sak, spørre direkte og ikke unnlate noe som helst. Vel og merke da jeg hadde fått på meg tøyet igjen, og inntatt en mer naturlig sittestilling på en normal stol. Da kom bekreftelsen på det jeg egentlig hadde skjønt, og frykta, en god stund allerede! 

Det er skikkelig trist og frustrerende. For det er nemlig ikke bare eggene som blir for gamle! Hadde det enda vært det! Eggene har vi jo ikke brukt for uansett, nå som vi er i bestemorgenerasjonen og den ene ungen etter den andre har begynt å produsere barnebarn. Det toget har jo gått for leeeeenge siden. Og den biten av livet er helt greit å forholde seg til.

Men alt det andre er det verre med! Jeg har jo trodd at det var noe som holdt på en stund, for så å gå over igjen. Overgangsalderen. Det ligger jo til og med i navnet! Og etterpå skulle livet mitt komme tilbake, som det var før, og alt skulle fortsette i sin vante og kjente rytme. Uten mensen og uten heteturer, og alt det andre rare som jeg har kjempet mot i årevis. Det hørtes jo nesten litt forlokkende ut, og jeg er sikkert ikke den eneste dama som på mange måter har gledet meg til dette. Til å komme over elendigheta og tilbake til normalen. Som om ingenting hadde skjedd.

Jeg har misforstått totalt! Det er jo på en måte en overgang, problemet er bare at det ikke er det som var før som kommer tilbake etterpå. Egentlig burde det hett Forvandlingen, Slutten på det gode livet, Dau mus eller noe sånn. For på mange måter er faktisk en del av livet slutt når overgangsalderen er over. Hvis den går over da. Jeg har jo som sagt mine tvil om det. For nå har jeg holdt på i en evighet og blodprøvene viser at jeg fortsatt befinner meg i denne forhatte overgangen! Sinnsykt seigliva denne greia er! Og jeg kan ikke gjøre en dritt for at det skal gå fortere. Tro meg, jeg har forsøkt det meste for å lette disse årene! Alt mulig av helsekost, kremer, gele, tabletter. Jeg har brukt tusenvis av kroner i årenes løp, som jeg like gjerne kunne ha skylt ned i dass.

Alt er testet, bortsett fra hormoner. For det er det ingen som vil gi meg. 

Joda, noe er blitt bedre. Bedre enn det var mens det holdt på som verst. Jeg har ikke så vanvittige heteturer lengre. Ikke de der som gjorde at hjernen kokte og svetten rant både her og der. Jeg er bare skrekkelig varm, og svetten renner ikke hele tiden. Men om nettene er det omtrent som tidligere. Kjærringa foretrekker å ligge naken i vinduskarmen deler av nettene.. Det føles ikke sprøtt i det hele tatt det, spesielt ikke når det er 15 kuldegrader ute og drømmemannen ligger innhyllet i dobbeltdyna til langt opp over ørene. Som en annen mumie.

Nå har det jo vist seg at det var mer enn overgangen her. I denne kroppen. Sannsynligvis har ikke overgangen, som har fått skylda for alt i vel 10 år, vært helt alene om å bryte meg ned. Neida, fibromylagien skal sikkert ha minst halve skylda, og noe av det kunne vært unngått med litt medisinering tydeligvis. For flere år siden.

Det å sove en hel natt var helt utenkelig. For inntil et par måneder siden. Siden varmen delvis har forlatt åstedet, og jeg har fått noen tabletter som skulle få meg til å sove og ta toppen av smerten, har faktisk søvnen inntatt denne siden av senga også. Og noen ganger fryser jeg så innmari at jeg også ligger med dyna helt opp til nesetippen, akkurat som sidemannen. Eller så varmer jeg opp senga med varmeteppet jeg fikk til jul, før jeg skal legge meg. Når jeg husker det, og det er ikke så ofte fordi hjernen har tatt litt ferie .. regner med at det heller ikke er en overgang, men, men …

Går du fortsatt rundt og tror kroppen din skal dukke opp igjen? Medgjørlig og grei som den var i begynnelsen av 40-årene. Glem det! Det kommer ikke til å skje. Og da tenker jeg ikke på celluitter, hengepupper og geleaktig mage, for det er iallefall kommet for å bli. Nei, jeg tenker på funksjonen. Ikke en dritt er som det burde. Eller sånn som jeg trodde det skulle bli når jeg bare kom over kneika og tilbake til normalen igjen. Det er et sjokk rett og slett. Fryktelig deprimerende. Faktisk så tror jeg ikke at jeg hadde giftet meg igjen en gang, om jeg visste at dette var fremtidsutsiktene.

For å si det sånn: Kjør på med hormoner fra du kjenner de første antydninger til denne grusomme greia! Og om du har hatt en aldri så liten blodpropp når du var gravid, eller noe annet som kanskje kan få legene til å tvile på at dette er riktig behandling, drit i å si det! De leser jo aldri journalen din på eget initiativ, så de kommer ikke til å finne ut av det på egenhånd! Men jeg var så dum å si det selv. Hadde jeg kunne fått hormoner så ville jeg aldri ha tenkt på bivirkninger i det hele tatt. Jeg har bønnfalt både legen og gynekologen min om hormoner, men pga. en blodpropp i forrige århundre så er det ingen som har turt å ta ansvar for det. Og ikke fikk jeg lov å ta de på eget ansvar heller! Hadde jeg kunne fått tak i det selv hadde jeg aldri betenkt meg. 

Det er bedre å ha et godt liv mens en lever, enn å føle at en bare eksisterer ..

#overgangsalder #hormoner

15 kommentarer
    1. Etdiktomdagen: Det har nok litt med at jeg var veldig nygift da elendigheten starta for godt. Tror jeg. Og var absolutt ikke klar for å gi fra meg kontrollen over kroppen til noe så ødeleggende.

    2. Jeg forstår deg så godt……………….
      Jeg hadde nok gravd meg ned eller hylgrine om det var slik at jeg skulle ta det ordentlig innover meg at jeg nesten er 50 ¨år og er i overgangsalderen og er veldig godt voksen og kan ikke for alt i hele verdenn få flere barn og ja…..begynner bli gammel og gråe hår dukker opp og ting ikke er så fast lenger…………………….og jo av og til gremmes jeg……..men alternativet er så mye værre så jeg tenker at det er mange før meg som har vært akkurat her og jeg får ta det som det kommer 🙂 Jeg bruker vagifem……….og det er det eneste jeg bruker………plages ikke nevneverdig med noe……men jeg er vel vokst inn i det………….hehehehehe

    3. fruensvilje: Noen vil en bare ikke bli venn med! Og ingen har klart å gi med noe som kan hjelpe heller. Prøvde noe fra apoteket, som var uten resept, men det inneholdt også hormoner. Dermed måtte jeg slutte med det også!

    4. Etdiktomdagen: Svømte ja … det var en kjent tilstand! Mulig jeg ikke hadde tatt dette så ille om jeg ikke var helt nygift da det virkelig overtok livet mitt. Ikke godt å vite .. men jeg sliter litt ja. Både med å godta at overgangen styrer kroppen min, og at fibroen hjelper til så godt den kan for å ødelegge livet mitt. Må visst jobbe litt med dette …

    5. Vera Lynn: Åh! Du er sykt heldig! Tror jeg har fått alt som går an å ha når en er i denne jækla overgangen. Og det vil ingen ende ta heller.

    6. Heidi: Jeg gikk en stund til lymfemassasje eller hva det het. Men da var jeg jo også veldig hoven i det ene beinet og ikke fullt så ille i det andre. Men det viste seg å komme av blodtrykkstablettene jeg gikk på. Nye tabletter = nesten like tynne ankler som i tredveårene!

    7. frodith: Svettinga er jo bare en brøkdel av alt det andre. Det er faktisk nesten ikke til å holde ut.. Men det er jo litt kjipt at en alltid må ta høyde for disse heteturene og svetten når en skal ut blandt folk. Kan ikke lengre bare ta et av antrekkene og tenke at det passa greit. Her må alt planlegges, og jeg må ikke kle meg for varmt. Hjemme går jeg barbeint i tynne bukser og singlet. Og har gjerne døra åpen når jeg er aleine.

    8. margarites: Jeg aner jo ikke hvordan min mor hadde det. Ho rakk vel såvidt overgangsalderen før ho døde. Men jeg er litt irritert på legestanden som har lagt all skyld på dette, de burde ha ringt en klokke hos noen kanskje, når de aldri hadde vært borti en så forferdelig overgang. :o(

    9. overgangsalderen er noe dritt ja,men en må lære å bli venn med den og ikke uvenn ,for jeg er også klar over att nå er dette faktisk livet mitt,jeg får heldigvis østrogen,jeg likte ikke tablettane ,men tar vagifem,og gynekologen har sagt att dei må eg ta endten eg vil eller ikke ,har det iallefall mye bedre med dem enn ingenting )

    10. Hei!
      Herlig innlegg!!!
      Jeg har vært i dette stadiet i mange år…………….. Jeg har hormonsprial så har ikke hatt mensen på maaaaaaaaaange år…………men blodprøver viste at jeg var kommet i overgangsalderen – sånn rundt 45 🙂 Og kanskje en god stund før fylte 45 også. Hadde mye nattesvette – jeg formelig SVØMTE i svette om natten. Dette er borte vekk nå. Jeg har det greit. har ikke de store problemer…. men kjenner og merker at kroppen er blitt annerledes. Nærmer meg 50 år og kan jo ikke regne med at alt er som da jeg var 20. Nei….. men jeg vil ikke tilbake til den tiden heller da hehehe jeg har egentlig et toppers liv i dag selv om jeg er i overgangsalderen. Vi er nok forskjellige.
      Ja den fibromyalgien kunne vi vel klart oss foruten mange og en kvar………………… men jeg har lært meg å leve med den også …………………………….. 😀
      jaja sånn går no dagane 😀
      Ønsker deg en herlig lørdagskveld!

    11. Nå føler jeg at jeg skiller meg veldig ut her… Jeg hadde hørt alle redselshistoriene om hetetokter og fanden mans oldemor, og gruet meg til overgangsalderen skulle begynne. Mitt spørsmål er: NÅR BEGYNNER DEN? Jeg har det faktisk bedre nå enn noen gang, Her svettes det ikke, men jeg har blitt mer frossen og så er endelig mensen borte. Helt perfekt!!
      Ikke tro at jeg ikke føler med de som sliter med overgangsalderen, for det gjør jeg virkelig. Å det er som du sier IKKE et tema det blir satt mye fokus på. Det er på høy tid at noen gjør det!!

    12. Husker å ha lest her før at du har fått behandling for ødem? Har selv slike plager pga bortopererte lymfeknuter, som fører til ødem. Er selv veldig plaget av svette/plager i overgangsalder – på 8. året nå, men behandlinger hos lymfødemspesialist hjelper meg mye. Vet ikke om du har merket bedring ved den behandlingen? Må jo følges opp og helst ikke være mer enn 2 uker mellom behandling. Er man disponert for ødemer, hjelper ikke overgangsalderen på liksom…derfor er behandling gull verdt for meg iallefall.

    13. Jeg tror ikke den blir helt ferdig noen gang 😮 Jeg startet da jeg var 39.. Er fortsatt mye svetting, men bortsett fra det merker jeg ikke så mye.. Men svettinga skal nok vare livet ut 😀

    14. Hva? Blir jeg ikke som tidlig i 40 årene igjen? Hi hi. Du setter fingeren på noe viktig her, og jeg synes du skriver bra og humoristisk. Men jeg tror gjerne at dette kan være en sann plage. Jeg går og krysser fingre for at min overgangsalder skal bli som min mors, enkel og grei. Foreløpig er jeg heldig …men det er vel sånt man ikke skal si høyt…. Klart jeg merker noen forandringer som jeg i utgangspunktet ikke tenkte var overgangsalder. Jeg bare lurte på hvorfor jeg i alle dager var blitt sånn…. Så heretter skal jeg legge all skyld på overgangen når jeg merker ting som ikke er som jeg ønsker.
      Håper du får en fin dag i dag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg