2016 Hellas – Symi i juni

“Det er rart hvordan noe herjes med ‒ som brutalt blir kvestet av turismens uhensynstagende hånd, mens annet blir forvaltet og tatt vare på med kirurgisk kritisk fintfølenhet. Rhodos vs. Symi. Symi vs. Rhodos. Bare en times båttur fra Rhodos opplever du den greske øya du drømmer om, og som du ikke kan gi slipp på: Symi. Så intakt, så forskånet, så helsikes herlig”.
Anders Wyller

“Er dette Hellas’ vakreste øy?
Å ankomme Symi med morgenbåten er en opplevelse alle bør gjøre en gang i livet”.

Kirsten M. Buzzi

Vi ankom ikke med morgenbåten. Men med ferja som ikke var fremme før 22. Det var jaggu ikke så ille det heller! Selv om vi hadde reist hjemmefra tidlig natta før og nesten døgna. Det er jeg for gammel til, bare for å ha sagt det. Men uansett blir jeg jo veldig i reisemodus når vi skal fra en plass til en annen. Ikke min mest sjarmerende side!

Når vi er på ferie er det aldri noen lange forberedelser for å finne reisemålet. Vi er åpne for det aller meste og tar det etter innfallsmetoden. For eksempel som her, da vi ramla over en reportasje i Dagbladet og googla oss frem til litt flere fakta og bilder. Men en regel har vi: Vi reiser aldri tilbake til samme plass, for kloden er jo full av fantastiske steder som vi ennå ikke har sett! 

Hold på hatten! :o) Det var litt vind på overfarten gitt! Men jeg liker meg jo ekstremt godt til sjøs, selv i ei stor ferje kan jeg kjenne litt av den gode følelsen. Iallefall når det ligger noe helt nytt og uoppdaget foran oss. Fri en hel uke, i et land der det er sommer og sol, det kan vel ikke bli stort bedre? Danskebåten kan jeg styre meg for altså, det er liksom ikke helt det samme … 

Forelskelse ved første blikk!. Det var en litt merkelig følelse å stå på ferjedekket og skue inn over denne lille byen som strakte seg oppetter fjellveggen akkurat i det kveldssola var i ferd med å gå ned. Forventningene for uka som lå foran oss, nye inntrykk og ny ferie med kjæresten … alt i alt en god blanding. En ser hverandre i litt nye omgivelser, har god tid til å være kjærester og blir liksom litt nyforelska igjen.

Hotellet vårt Nireus lå midt på havnepromenaden i hovedstaden Yialos. Bare noen få skritt fra kaia der ferja la til. Dermed slapp vi heldigvis den kjedelige bussturen til bestemmelsesstedet. Absolutt en fordel når kjærringa er i reisemodus. Men la det være sagt, denne ganga synes ikke drømmemannen at jeg var så ille. Det gikk faktisk over all forventning. 

Utsikten fra terrassen vår var det ikke noe å si på. Badebasseng var der ikke. Men hvem trenger vel det når det blågrønne, ufattelig klare havet ligger rett utenfor døra? 

Her var det bare å hoppe uti etter frokosten. For de som ikke gadd gå så langt. Vi fant ei strand litt lengre fra hotellet, som vi var på nesten hver formiddag. Da fikk vi både trim og avslapning i en skjønn forening. Dessuten liker jeg ikke å valse rundt i bikinien sammen med alle de andre fra hotellet. Som du sikkert har skjønt før, jeg har et litt anstrengt forhold til kroppen min i badetøy. Jeg elsker å bade, men skulle gjerne sett at en kunne gjort det med klærne på. Eller vært 40 kilo lettere …

Symi er et eldorado for cruisebåter. Og den ene båten større enn den andre ankom med jevne mellomrom hele tiden vi var der. Da ble den rolige, avslappende atmosfæren forvandlet til et stressende, overbefolket område for noen timer. Men stort sett holdt disse turistene seg bare der de ble satt i land. Heldigvis.

Butikkene langs strandpromenaden var absolutt tilpasset rike turister. Aldri i mitt liv har jeg sett så dyr sushi noen plasser. Og det var ikke jallasjapper med håndklær, solkrem og t-skjorter som lå her, men dyre merkebutikker. 

Havna var full av gedigne yacter. Den ene flottere enn den andre. Med mannskap og kjæledyr. Trippende rikmannsdøtre på stiletthæler over brosteinene, minibikkja under armen og og bodyguarden på slep. Kunne godt hatt litt av både formuen og båten, men akkurat livvakta ville jeg helst vært foruten. 

På 1600-tallet var Symi ei rik øy. Skipsbygging og svampedykking sørget for det. Natursvampene er for øvrig en stor handelsvare ennå. I gamle dager bodde det 30.000 mennesker her, og 500 skip ble sjøsatt årlig. I dag er folketallet ca. 2500. På Symi finnes tre små byer. De fleste innbyggerne bor i havneområdet Yialos og i bydelen Chorio. Fem kilometer herfra finner du Pedi.

Chorio er den eldste delen av byen. For å komme hit kan du enten gå 500 trappetrinn fra Yialos, noe som anbefales litt utpå kvelden når sola er gått ned. Eller du kan fuske og ta bussen opp til toppen. Vi leide bil en dag, og ankom området fra en litt annen vinkel. Men jeg anbefaler virkelig å ta beina fatt. For her var det mye gresk hverdagsliv og utallige motiv å fotografere.

Vi gikk og vi gikk. Tre ganger var vi her oppe for å oppleve den greske landsbyfølelsen, fine tavernaer, kafeer og små butikker der man kunne få kjøpt det meste. Til litt andre priser enn i havneområdet. Her satte lokalbefolkningen og lesket seg med god drikke, mens småunger, katter og hunder løp rundt i en skjønn forening. 

Mer fra Symi kommer etterhvert. :o) Midtlivskrise har sin egen facebookside, lik den og gå ikke glipp av neste reiseskildring.

5 kommentarer
    1. Siv Svanem: Takk, men dette var sommerferien i fjor. Tror ikke du ville vært i mine sko akkurat nå, med hoste og lungebetennelse som ikke vil gi slipp, etter over en måned. ;o)

    2. fruensvilje: Har ikke så store planer for sommeren. Vi skal vel ut i båten en tur, sammen med søster og svoger i en annen båt. Har tenkt litt på Telemarkskanalen igjen, kanskje komme enda litt lengre enn sist. Dessuten skal vi til Litauen. Yngste barnebarnet skal døpes i slutten av juli. Ho er jo over året da, men det er visst andre normer der enn her.

    3. sukk,eia var vi der )) et herlig sted dette ja og det er lov å drømme )) fargene,varmen ,og folkeslaget ja jeg liker det jeg også ) i sommer blir det Island på oss,krysser fingrane for att vi får en varm sommer der også

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg