Vafler og sølvstøvletter

I dag har jeg passa et halvsykt barnebarn. Ho var igrunnen ganske pigg i dag morges, og da vi var en svipptur på kafe i byen, men så kom feberen for fullt igjen i ettermiddag. Akkurat nå er ho på legevakta med mamma’n. Feberen har kommet og gått i en ukes tid. Så det er nok greit å få sjekka om det er noe annet galt.

Utrolig grei jente å passe dette her. Ho er så blid og skjønn stort sett hele tiden, og veldig flink til å leke for seg selv. Trenger absolutt ikke sysselsettes. Og det var jeg veldig glad for i dag morges, for da var jeg omtrent i koma, og halvsov på sofaen mens snuppa så tv og lekte litt på egenhånd.

Vi var en tur på Kjerstis kjøkken. Byens koseligste kafe, og de har verdens beste vafler med pålegg. Jeg drømmer nesten om de vaflene hvis det går for lang tid mellom hver gang jeg er der..

Litt shopping ble det også. Egentlig noe jeg kjøpte for en stund siden, men så var det feil størrelse. Siden de kun kosta femti kroner nå så kjøpte vi likegodt et par til. Pyntestøvletter i sølv og sort, såpass må det være til en treåring.

Kusina på åtte fikk også maken. Var litt heldigere med størrelsen der, og da vi først var i gang igjen i dag så kjøpte jeg til bonusbarnebarnet mitt også. Så nå må vi bare finne på et eller annet til broren hennes. Kan jo ikke bare gi til den ene og ikke den andre.

Vi har fem barnebarn til sammen nå. Ei på 8, to på 3, en på 6 og den sist ankomne som snart er 9 måneder. Det kan jo bli litt av en gjeng etterhvert, for de to yngste på 23 har fortsatt ikke satt i gang produksjonen. Det er jo aldri godt å vite, kanskje er det noen av de andre også som smeller til med en liten arving eller to til.

Jeg nyter å være mormor. Eller bestemor, som bonusbarnebarna kaller meg. Akkurat det er litt rart og fremmed, omtrent som da jeg tok etternavnet til drømmemannen da vi gifta oss. Det ble jeg jo aldri vant til, så etter et år eller to så søkte jeg om å fjerne det igjen. Mulig mannen ble litt skuffa, men jeg var rett og slett for gammel til å skifte navn en gang til. Selv om jeg der og da i forelskelsens rus synes det var den naturligste ting i verden.

I morra skal jeg til legen – igjen. Har ikke fått somla meg til å skifte heller. Synes det er veldig vanskelig dette her. Ho jeg går til har jo iallefall en liten forutsetning for å kjenne meg etter noen år, selv om ho kanskje ikke har hatt det som mål. Å starte helt på nytt, akkurat nå som det er så mye galt, frister ikke en plass …

Nå skal jeg snart plante meg i sofaen nede, og se på 4-stjerners middag. :o)

6 kommentarer
    1. fruensvilje: Takk. :o) Er så lei av å fyke til legen hele tiden. Skulle ønske alt bare ble helt normalt sånn over natta. De fant ikke noe på treåringen, og i dag er ho feberfri, men hjemme hos mamma’n. Håper det fortsetter sånn.

    2. Håper de finner ut hva som feiler vesla… Ikke godt for verken liten eller stor når feberen kommer å går sånn. Veldig koselig å få besøk av barnebarna, selv om de ikke er helt friske!

    3. får håpe snuppa får hjelp så hun blir frisk igjen,ikke kjekt om det lurer flere lungebetendelser,så ønsker jeg deg lykke til hos din lege,du bør snart få rett hjelp.
      Støvletane var fine dei,og klart har 3 fått så bør den 4 også få noe lite,den minste skjønner nok ikke noe ennå så der kan en vente )

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg