Jeg håper du har det bra. Skrekkelig lenge siden jeg har vært her inne, både for å lese og skrive. Du skjønner, jeg har det sinnsykt travelt for tia! På en god måte. Det er nesten for godt til å være sant rett og slett!
Det føles litt som å ha vunnet i lotto! Ikke at jeg har noen forutsetninger for å beskrive den følelsen, men jeg tror det føles omtrent sånn som jeg har det nå. Og det var jaggu på tide det snudde litt nå, tenker jeg. At jeg fikk litt betaling for alt strevet det siste året. For alle de dagene jeg bare hadde lyst il å bli liggende og aldri mer stå opp i hele mitt liv. Men som jeg faktisk tok meg selv i nakken og kom meg på beina likevel.
Det har vært jævelig. Rett og slett. Jeg har vært mer deppa enn jeg ville innrømme for noen. Faktisk så var det like før jeg gav opp, både en og tre ganger. Sånn skikkelig gav opp. Men heldigvis så kom jeg over den kneika også!!
Jeg har fått jobb! :o)) Altså, det er bare et vikariat, men i disse tider så må en jo være glad bare det skjer noe. Husker du det jobbintervjuet jeg var på på sykehuset? Til en sekretærstilling, 50% vikariat ut mai? Det ja! Akkurat! Jeg fikk den jobben! Og ikke nok med det, i løpet av min første uke der så ble 50% til 100% og etter mai så fortsetter jeg i et svangerskapsvikariat i ca. 1 år!
Hipp, hurra!! Jeg har ikke vært så letta og glad på det jeg kan huske. Jeg nyter å stå opp hver dag 5.30 for å rekke å gå ut med Jonas før jobb, jeg elsker de 13 minuttene det tar meg å kjøre til jobb, selv om jeg for første gang i mitt liv må gjennom bomringen for å komme dit – og det midt i rushtiden. I en bil som hyler som et uvær fordi det er noe galt med viftereima som ble skifta i høst. En bitteliten minibil som alle og enhver snur seg etter og glor på når jeg kommer. Ikke fordi den er så flott, men fordi den bråker så innmari! Og inni der sitter ei kjærring med et smil som nok hadde delt hele hodet om det ikke hadde vært for ørene! Fordi ho skal nemlig på jobb!! Timene flyr avgårde og jeg har det bare så utrolig bra! Såpass at jeg glemmer å gå hjem når klokka er 15.30! Dette er bare helt ubeskrivelig deilig!!
Men det har jo sine ulemper også da. Min halvgamle, snart 53-årige hjerne sliter litt med alt dette nye. Eller, det går greit, men det er ikke så mye futt igjen når jeg kommer meg hjem på ettermiddagen. Jeg har hodeverk, innimellom migrene, øresus og er totalt utslitt. Men det er verdt det! Selv om jeg sovner på sofaen før 21 hver kveld. Regner med det blir bedre etterhvert, jeg håper iallefall det. For dette er en jobb jeg kunne hatt for resten av livet, og jeg har tenkt å satse alt på det. Jeg skal bli en kløpper på DIPS og GAT og hele sulamitten av programmer som blir brukt, og trenger de meg ikke i denne avdelingen så har jo sykehuset en skokk av sekretærer, så dette kan faktisk gå bra til slutt!
Jeg er blitt sykt godt tatt imot. Kollegaene og sjefene er bare så utrolig imøtekommende og jeg føler at jeg virkelig er ønsket her. Tilbakemeldingene jeg får er vanvittig positive og jeg vet at jeg gjør en god jobb, tar ting lett, er positiv og imøtekommende og jeg er et arbeidsjern uten sidestykke.
Fire uker har jeg vært der. Og det er som om jeg har vunnet førstepremien! Nå er det snart påske og hele livet mitt er snudd på hodet. Nok en gang. .Men denne ganga gikk det heldigvis i riktig retning.
Jeg har sagt opp jobben i boligen. Til å begynne med skulle de være så greie å legge alt til rette for meg slik at jeg kunne bytte vakter om det krasja. Men slik ble det ikke. Siden jeg hadde to ukers oppsigelse så ble dette letteste utvei for meg. Litt dårlig samvittihget for det, men det var kanskje på tide jeg tenkte litt på meg selv nå .. Sommerjobben jeg fikk har jeg også sagt fra meg igjen, for nå trenger jeg jo ikke den. Og jeg får til og med fri tre uker fra slutten av juni! Kan det bli bedre?
I halvannet år har jeg vært uten fast jobb. Å være tilkallingsvikar er et sant lite helvete. En kan ikke planlegge en dritt og alt dreier seg om å få nok å gjøre slik at det kommer inn noe på den fordømte lønnskontoen. I like lang tid har jeg klart meg uten nav, og jeg håper det fortsetter slik. Kontakten jeg har hatt med dem har ikke ført noe positivt med seg, og de har fortsatt ikke klart å betale ut noen sykepenger fra desember. Så jeg har gitt opp det der. Er en ikke syk på forhånd så blir en det iallefall om en må ha med den etaten å gjøre! Årsinntekten min har gått ned med 200.000, men vi klarer oss jo egentlig. Det blir ikke noen langtur til eksotiske strøk i år, men det aller viktigste er vel igrunnen at jeg har overlevd. Tenker jeg nå. For det var just såvidt en liten stund ..
Jeg velger å ikke tenke så langt fremover. Forsøker iallefall, selv om det ikke er helt meg å ta en dag av ganga. Men akkurat nå er det greit. Jobbmessig. Så kommer sikkert overskuddet litt etter hvert. Utrolig nok er drømmemannen her fortsatt. I dag har vi hatt en helt fantastisk tur til Lista, gått tur i tre og en halv time i vakre omgivelser, og avsluttet med en romantisk middag med vin og stearinlyst hjemme. Egentlig er jeg klar for senga nå, men får vel forsøke å holde ut litt til. For lakenskrekken er her fortsatt, og nattesøvnen er like klein som den har vært de siste årene. Går vel litt på sparebluss, men håper at jeg ikke brenner fyrstikka i begge ender nå som det meste har ordnet seg.
Dette vil jeg bare klare! Sånn er det med den saken! :o)) Avslutter med å sende en stor takk til mine referanser som sannsynligvis må ha lagt inn et og annet godt ord for meg i løpet av denne prosessen. Kan ikke få takket drømmemannen nok for at han fortsatt er her hos meg, for det har ikke vært noe særlig positivt her i det siste året. Men nå, når jeg bare kommer litt ovenpå så skal jeg gjøre alt for å ta igjen det forsømte, selv om jeg nok kommer til å stå i takknemlighetsgjeld til han for resten av livet ..
Helt til slutt ønsker jeg akkurat deg som kikket innom til meg nå en riktig god påske. <3
Så gøy! Gratulerer s å mye :))
Dette var gøy å lese Marit;) Kjente jeg ble glad på dine vegne !!!! Lykke til i jobben på sykehuset – de har garantert gjort et bra valg med å ansette deg;)
god morgen,ja nå sitter jeg her med gåshud og tårer i øyenkroken,for er det et menneske som virkelig fortente dette så var det du skjønne Marit og jeg er så utrolig glad på dine vegne ))
Ønsker en jobb og sliter med å få det så hvet jeg hvor vanskelig livet kan være,hadde en godt voksen sønn boende hjemme over året i en slik situasjon før han fikk seg jobb,så jeg skjønner ja .
Jeg ønsker deg virkelig lykke til,og trøttheten blir nok litt bedre når bare våren tar seg skikkelig opp og vi går mot sommer.
Da ønsker eg deg og din kjære den beste påsken dere kan få ) klem fra Connie
Gratulerer!!:):) Håper du holder oss oppdatert her på bloggen:) God påske!
Nå ble jeg utrolig glad på dine vegne 🙂 Gratulerer – herlig å vite at du har jobb å gå til, selv om det er et vikariat. Jeg regner med at når det er på et sykehus så har du nå fått “en fot innenfor” – og da kommer det mer skal du se. Du kan planlegge fremover og senke skuldrene litt når du veteran som venter. Ønsker deg en riktig God Påske. Dette fortjente du 🙂
Det var hyggelig å høre at du har fått jobb ,jeg håper du får fortsette ,jeg har nok en liten anelse om hvordan du har hatt det for min samboer er nå uten jobb etter 24 år i samme firma ,det er nok et hardt slag 🙁 men livet består av mange prøvelser og vi kommer nok oss igjennom dette også tenker jeg 🙂 Sender deg en goe knib og syntes det var kjekt å høre ifra deg 😉
Dette var virkelig gode nyheter, GRATULERER :o)) Kan nok tenkes at det stemmer det Frodith skriver, at ting løser seg videre nå som du har fått en fot inn i døra, jeg håper virkelig det :o))
Så bra å lese 🙂 Det er deilig når ting faller på plass. Og du har virkelig jobbet for det og fortjener det 🙂 Bra du har hatt drømmemannen ved din side ikke den tunge perioden 🙂
frodith: Hjalp ikke med noen fot innforbi i kommunen .. men kan jo være jeg er heldigere denne ganga. ;o) Jeg sliter jo sånn med tinnitusen, så legen min vil jeg skal trappe ned på denne jobbinga .. men jeg tenker som så at om jeg bare kommer over denne kneika med alt det nye så skal jeg nok klare fortsettelsen også. Dessuten må jeg jo ha noe å leve av, og om en skal ha hjelp via nav så er det mer slit enn noen fulldagsjobb! Jeg tenker jeg velger det letteste av to onder her. Får bare håpe det går.. :o) Ha en fin kveld. Koselig at du stakk innom.
Når du har fått det vikariatet, så får du garantert fortsette et eller annet sted der. Når foten er innenfor osv… 🙂 Så herlig å høre. Og man lærer nytt, det er helt rart. Jeg har jo også fått “ny” jobb, i den gamle…nye oppgaver…Vanskelig…Men nå får jeg allerede til LITT bedre. Jeg maser og spør og VIL klare, så da blir man flink til slutt 🙂 Kos å høre fra deg igjen her inne 🙂