– Er ho snill?

Å gå på tur med en schæferhund er ikke som å gå på tur med andre hunder. Sånn er det bare. Sånn har det vært i alle de snart 40 årene som er gått siden jeg ble deleier i min første hund av denne rasen. Og det irriterer meg noe heilt inni granskauen!!

Har du en liten hund trenger du ikke ha kontroll på den. Den kan komme byksende og hoppende bort, gneldre som et lite helvete og om den driter en liten klamp her og der så er ikke det heller så farlig. De er jo så søte, og det er jo så lite .. så det forsvinner sikkert snart. Skulle det ikke bli regn i morra? Hvor går egentlig grensa for om drittklampen er så stor at du må ta den med? 

Jepp! Det er ekkelt. Det er varmt å ta i, og ikke lukter det spesielt godt heller. Selvsagt er det mange kilometer til nærmeste søppelkasse når dyret setter seg ned. Typisk! Men det er en av ulempene med å ha hund. Og det er en ulempe som ikke følger størrelsen på dyret faktisk! Så til deg som eier et sånt lite kryp, sett igang, ta med deg dritten .. det er like irriterende å tråkke oppi den som oppi en litt større lure. 

Har du ikke poser sier du? Vel, de kan faktisk kjøpes på de fleste butikker, og koster bare litt over en tier for en hel rull. Som hundeeier burde du hatt alle lommene på ytterjakkene dine fulle av disse. Iallefall tre for hver tur. Sånn i tilfelle. Eller er du kanskje en av dem som faktisk klarer å få det opp, men ikke takler å gå tur med hunden i den ene hånda og drittposen i den andre fordi det ser litt dumt ut? For de er det mange av der ute. De som henger drittposen opp i et tre, eller slenger den fra seg i veikanten. Hva tror du det hjelper for egentlig? Kanskje slipper noen å komme drassende inn i huset sitt med dritten din under skoene, men synes du det ser flott ut med alle disse plastposene som ligger og forsøpler både langs sykkelstiene og i naturen. Hadde du hatt lyst til å ha et sånt drittposetre i hagen din kanskje? 

Små hunder er ofte redde. De gnelder og sikler og snerrer, mens vi enda er på minst ti meters avstand. Zenta ser normalt bare litt dumt på disse snerrende vesnene akkurat i det vi går forbi. Noen ganger er ho litt nysgjerrig og vil gjerne bort og lukte, men det får ho som regel ikke lov til. Men innimellom kan ho ikke dy seg, akkurat i det vi passerer, hender det ho kommer med et skikkelig voff. Og da vettu, da blir vi nesten skyldig i drap, både på det lille dyret og eieren.

Og så får vi kjeft så det holder. Fordi min hund er så sinna, ja, den er regelrett livsfarlig. Bare hør som ho gjør! Jepp, min hund svarte igjen. Med et skikkelig schæferwoooff! Mens den andre er blitt både hes og andpusten og høres ut som en kolspasient i siste stadie. Fordi den har gneldra i en hel evighet.. Men tenk om den kjærringa (det er som regel damer som går tur med disse her ja) heller hadde brukt en kalori eller to og prøvd å sette sin egen hund på plass. Forsøkt med litt oppdragelse fra den ble en del av familien. For det må da gå an selv om de veier mindre enn 35 kilo?

Det samme gjelder når vi treffer på små hunder som går løse. Når de først har sluppet fri, så virker det ikke som om eieren noen gang har forsøkt å rope dem inn. De kommer løpende i full galopp mot oss, mens den store, stygge, livsfarlige schæferen enten går i bånd eller går rett ved siden av meg – uten bånd. Og hvis mitt livsfarlige villdyr er så uheldig og slippe ut en lyd (vet ikke helt om det er i ren glede eller irritasjon) så får vi kjeft. Igjen.

Jeg har en hund som ikke bryr seg noe særlig om andre hunder. Ho leker ikke med andre hunder, det er veldig stas å komme bort og snuse, men så går den interessen over. Ho har aldri drept noe, aldri bitt noen, ho er verdens mest tålmodige og snille hund, ho er vant med både katter, hunder og barn i alle størrelser. Ho går løs i hagen, og stikker ikke engang ut gjennom hekken.

– Er ho snill? Da vi var ute og gikk i dag så traff jeg på ei dame, to barn, en halvstor og en liten hund. Ho begynte å rope med en gang ho så oss. Hva svarer en på sånt da? Vel, jeg ropte tilbake som sant er, at det hender ho gneldrer litt på de små. Men det kommer an på hvor redde de er ..

Ho fikk ikke ropt inn denne lille før vi passerte. Men guttungen fikk tak i nakken på den og løfta den opp. Ingen gneldra, ingen beit. Vi gikk forbi uten en lyd. Alle overlevde. Men om Zenta hadde slengt ut et par av disse schæferlydene som starter langt nede i magen og er veldig grove og kanskje litt skumle, hadde ho ikke vært snill da?

Og hvor stor må en hund være for at det er forbudt å lage lyd? På butikken rett borti her står det rett som det er to små gneldrende vesener bundet rett innforbi døra. Der handlevognene befinner seg. Det er såvidt det går an å få fatt i ei vogn uten å kjøre ned ulldottene. Eller tråkke på dem. Tro meg, jeg har hatt lyst noen ganger .. Hvem har sagt at ingen er redde for små hunder? Hvorfor får de lov å stå halvveis inne i butikken, mens min som ikke gir en lyd fra seg må stå bundet til en lyktestolpe på parkeringsplassen?

Puuuh! Måtte bare ha ut litt frustrasjon her gitt .. Kjenner jeg er sykt irritert enda. Selv om det ikke engang har skjedd noe. Men jeg føler veldig på urettferdigheten her, jeg føler meg nesten mobbet fordi jeg har en schæferhund. Min tredje sådan. Og alle har vært helt forskjellige.

Ikke dra alle over en kam, pliiiis. Alle er ikke like selv om de hører til samme rase. Akkurat som oss mennesker. :o) Noen er snille i utgangspunktet, noen kan du får skikk på, mens andre plutselig kan klikke. Men som en trøst for deg som er livredd når vi kommer mot deg; hadde min hund vært farlig, aggressiv, bitt noen, glefset etter noen, da hadde du ikke truffet oss. For da hadde min hund vært avlivet for lenge siden .. kan du si det samme om din?

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
Følg meg gjerne. :o)

10 kommentarer
    1. Utorlig bra skrevet.
      Innlegget ditt tar opp et tema som faktisk veldig mange hadde hatt godt av å lese.
      Jeg har vokst opp med hunder.
      Vi hadde schæfrer gjenom hele oppveksten min, og det var aldri de som var problemet. Mamma drev med oppdrett på noen små, og på Dobbermann etter at jeg fylte 13.
      Kustus hadde vi på hundene, og det var ikke noe problem med de. De lekte sammen med oss og gikk på turer.
      Hvor mange ganger vi møtte andre hunder som både bjeffet og hylte har jeg ikke tall på. Jeg blir så inn i granskauen forbandet når jeg ser hvordan de små kan få lov til å oppføre seg.
      Jeg har fulgt med på Hundeviskeren i mange år, og jeg har kontroll på min hun. Jeg trenger ikke å bjeffe til han. Jeg bruker bånd når vi er i nærheten av andre, men har lært han til å være ved siden av meg.
      Vi møter andre løse dyr som kommer løpende rett på han, og min setter seg ned til han får beskjed om annet.
      Jeg har en blandingshund. Han er ca 25 kg, blanding av Engelsk staff, Border Collier, og dags. Han har et herlig gemytt, og lager lite lyd. I det siste har han begynt å knurre når han hører lyder, men gir seg når han får beskjed.
      Jeg ser på han som et familie medlem, og han er rett og slett bare snill. Min oppgave er å rydde opp etter han på tur og på tomten.. Slik er det bare.
      Får besøk av andre hunder inne på tomten, og da lar jeg han holde på? Min har lov til å være løs, men jeg passer på at han ikke skader andre. Bittet hans er kraftig, og det er noe jeg hele tiden har i minne når ukjente kommer på litt brått. Alikevell er jeg trygg på at han er snill og god.
      Regler er vell for alle, om de er 2 eller 70 kg.:)

    2. Lisa: Vet ikke om det var frustrasjonen over at ingen liker denne bikkja mi, eller at det var all hundedritten som ligger rundt her, som gjorde at jeg tente litt her. Hehe. Takk for besøket Lisa, og velkommen tilbake. ;o)

    3. fruensvilje: Takk. :o) Zenta er langhåret, og likner kanskje litt på en belgisk tervuren, bare tervurenen er mye spissere i snuten. Kanskje det er en slik hund ho har? Det er ikke alle som skjønner at Zenta er en schæfer, ho ser kanskje ikke fullt så farlig ut når ho er litt bamsete i pelsen .. ikke vet jeg. Men når jeg sier at det er en schæfer så er det mange som rygger litt unna. Rare greier.

    4. margarites: Det fins faktisk små hunder som ikke bare sitter i veska også, selv om de sannsynligvis er i fåtall. :o) Blir de vant til å gå tur og få snuse litt på omverdenen så blir de også helt annerledes, og ikke redde for alt, som de stakkarene som blir båret rundt og dullet med som som en kosebamse.

    5. Nina: Jeg skjønner jo at noen kan være redde, det er også derfor jeg ikke lar min hund løpe/går bort til ukjente. Når vi går forbi noen så holder jeg ho så tett inntil meg at ho ikke rekker bort for å snuse en gang. Men dette kommer sannsynligvis av at jeg nesten alltid har hatt en hunderase som de fleste er redde for. Og jeg vil absolutt ikke provosere noen. Jo, jeg har også hørt at hunden merker hvis noen er redde/blir stressa, at de kan bli mer pågående og innpåslitne da. Men jeg tror ikke akkurat at noen biter av den grunn. Selv om det sikkert er forskjell fra hund til hund her også.

    6. Godt skrevet,Marit!:) Men for min del,er jeg LIVREDD hunder uansett størrelse,og da er det vondt å oppleve at jeg stivner helt bare ved synet av en hund!!! Og på toppen av det hele,sier eieren at den ikke er farlig der den løper uten bånd…Er det ikke sånt at hundene lukter frykt hos oss mennesker…eller er ikke dette riktig?

    7. Jeg er ikke hundeeier, men jammen er jeg enig med deg! Min erfaring er at de med store hunder har mer kontroll på sine hunder enn disse med små og gneldrende hunder. De små bjeffer og er ikke alltid helt lydige. Akkurat som eierne bare ser på dem som kosedyr. Vi var på tur med barna i barnehagen en dag, og da møtte vi et par som hadde med seg 9 små hunder. En av de ansatte sa “Å så søte veskehunder”. Da ble eieren litt streng i stemmen og sa at dette ikke er veskehunder, de kan fint klare å gå fjellturer som alle andre. Hunderasen blir ødelagt av å bli puttet i en veske sa han (han drev oppdrett av disse små). Tror han er den første jeg har sett som hadde lydige hunder, som ikke bjeffet engang selv om vi var 9 små barn og tre voksne som passerte. Jeg blir glad når folk tar hundene sine på alvor og lærer dem god oppførsel. Noe jeg føler at de med store hunder er mye flinkere til.

    8. dette var virkelig godt skrevet og selv om att jeg ikke er hunde eier ( bare hundebestemor ) så skjønner jeg deg utrolig godt.her på muritun sitter jeg til bors i matsalen ilag med ei som har en hund jeg synes likner mye på din,ja bare att den ikke er shefer 🙂 hun har vært hundedresør tidligere og prater en del om hund,tror hun hadde likt godt dette innlegget her ja 🙂

    9. Kom helt tilveldigvis over denne bloggen,noe som jeg er glad for at jeg gjorde.
      Det var godt skrevet,jeg kjenner godt til det du skriver.
      Har selv en schæferhund så jeg kjenner til frustrasjonen din.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg