Tre netter i Hanoi ble plutselig til to. For vi fant ut at mens vi var her oppe i nord så måtte vi jo bare få med oss Halong Bay som er et av Vietnams fremste turistmål. Bukta består av 1960 øyer der de fleste er av kalkstein og mange av dem er hule inni. De aller fleste øyene er uberørt av mennesker, men ved noen av dem ligger det flytende fiskelandsbyer. Bukta kom med på UNESCOs verdensarvliste i 1994.

Vi ble hentet på hotellet på morrakvisten. Det første vi fikk beskjed om var at vi ikke skulle på den båten vi hadde bestilt på, men vi var “opppgradert”. Jaha. Sånt liker jeg dårlig. For det første vil jeg ha det jeg har betalt for, og om de absolutt måtte flytte på meg så vil jeg bli spurt først. Så det starta ganske dårlig. Spesielt når jeg visste at mange av disse båtene er elendige, både når det gjelder sikkerhet og komfort.

Men det gikk helt greit. Etter tre timers kjøring enda lengre nordover i en minibuss kom vi frem til havna der alle båtene ligger. Og ALLE .. det var skrekkelig mange. Tett i tett. Litt kaotisk. Nesten like ille som da vi var i Thailand og skulle ta ferje til Phi Phi Island. Men bare nesten.

Lugaren var det ikke noe å utsette på. Det eneste som mangla på turen var sola! For det kjipe været fortsatte nemlig her også. Regn, surt og kaldt. Og selvsagt hadde vi alt for lite varmt tøy med oss.

Vi ble rodd rundt i en flytende fiskelandsby. Regjeringen hadde i flere år forsøkt å få vekk disse menneskene herfra, men etterhvert hadde de bare gitt opp. De skjønte vel at dette også var et trekkplaster for turistene.

Dette er en fiskebåt. Når det blir mørkt blir alle lysene tent og det lokker til seg blekksprutene.

Og dette er hjemmet til noen. Kanskje Vietnams svar på sigøynere?

Ro, ro til fiskeskjær .. må innrømme at jeg følte meg litt dum der vi sakte gled forbi disse menneskene som bodde og forsøkte å livnære seg på fisking her ute. De fikk jo ikke noe igjen for at vi fotograferte og glante.

Her tror jeg den lokale kjøpmannen var på besøk. Greit å få alt levert på døra ..

Noe redningsvestpåbud hadde de nok ikke hørt om her. Så litt skummelt ut ..

Og dette var litt fatteslig .. de skulle bare sett lugaren vi hadde, eller hjemmene våre. Men det kan jo være de er vel så lykkelige som oss. De vet vel ikke noe annet. De færreste i Vietnam visste hvor eller hva Norge var. Og engelskkunnskapene var ikke akkurat så veldig utbredt de heller.  

TIlbake til basen. Dette er båten som skulle frakte oss tilbake til moderskipet Carina.

Ser jo ganske idyllisk ut. Men det er for oss som bare var på besøk i en times tid.

Merkelige formasjoner på disse øyene. Ikke helt som skjærgården hjemme. 

Sunsetpartyet som skulle foregått på denne stranda ble avlyst. Istedenfor forsøkte besetningen å få igang en fest på soldekket på båten, uten den helt store suksessen. Men været er det dessverre ingen som kan gjøre noe med.

På toppen av øya var det en utkikksplass. Noen hundre trappetrinn rett opp omtrent. Måtte selvsagt opp dit vi. ;o)

Et lite utvalg av maten vi fikk ombort. Den slo alle forventninger! Flott tilberedt og veldig godt.

Hadde det bare vært litt bedre vær. Da kunne vi fått benytta oss litt av uteplassen også.

Alt klart om du vil forsøke deg som blekksprutfisker. Interessen blant gjestene var heller laber. Jeg tror igrunnen vi frøys litt alle sammen. Så det ble en tidlig kveld på samtlige.

Morgengry i Halong Bay. Båtene var litt av et skue, selv i tåkeheimen. Båtene hadde faste ankringsplasser, og var spredd på fire forskjellige steder her ute. Så på morrakvisten lå de tett i tett. Ellers merket vi ikke så mye til at det var så sykt mange farkoster her ute på en gang.

Seilene var kun for pynt. For turistene fikk vi beskjed om da vi spurte, og ikke brukbare til noe som helst.

Etter lunsj var vi i land på ei av øyene. For å besøke en grotte. Og for første gang i mitt liv har jeg vært i en grotte der det var lov å ta bilder. Hurra!!

 

Synet inne i grotta kan igrunnen ikke gjengis på bilder. Den var diger og flott opplyst. Jeg har vært i mange grotter i årenes løp, men alltid er det fotoforbud. Skikkelig irriterende!! Selvsagt kan du kjøpe postkort og ta med deg hjem. Og det er sikkert derfor det er fotoforbud, for at de skal få solgt noe. Men det er liksom ikke helt det samme ..

Vel ute igjen. Og her hadde det samlet seg et lite flytende marked. Litt begrenset hva en kan ta med seg ombord i en båt, så vi kjøpte ikke noe. Ikke frista det heller. Men en annen passasjer kjøpte med seg en blekksprut. Den fikk han kokken til å tilberede da vi skulle spise, og alle fikk en smakebit. Jeg liker ikke kokt blekksprut. Det smaker som viskelær!

Tilbake på båten lærte vi å lage vårruller. De var en del av lunsjen. Og deretter var det bare å sette kursen tilbake der vi kom fra.Våre dager som cruiseturister var over. Vi skulle tilbake til Hanoi og en natt til der før turen gikk litt lengre sørover. Med tog! :o)

Midtlivskrise på facebook finner du HER – følg meg gjerne.