Endelig. Begynner å bli ganske lei av regn, regn og atter regn. Men i dag er himmelen blå (iallefall en del av den) og vi er lovet litt sol til en forandring.
Det er godt å ha en tur til varmere strøk å se frem til. Selv om det ikke er meg som planlegger den så veldig. Jeg er bare med .. har nok med å tenke på jobben for tia. Er helt utslitt i topplokket. Ikke plass til mer. Lurer på hvordan det skal gå når jeg begynner på skolen.
Jeg har jobbet fullt i tre uker nå. Neste uke er jeg satt opp fire dager. Ikke onsdagen. Da tusler jeg avgårde til UiA på ettermiddagen. Blir spennende – og ganske skremmende. Jeg har jo ikke vært på verken kurs eller skole på over 30 år. Bortsett fra det derre “learning by doing”-opplegget vi alltid hadde der jeg jobba i nesten 20 år. Dette blir annerledes.
Vi har til og med bøker! Og undervisningen er på Universitetet. Det er skummelt det. Gamle kjærringa på skolebenken. Jaja. Håper det går bedre enn det medisinkurset jeg var på i forgårs. Da vi skulle svare på spørsmålene etterpå (skriftlig) fikk jeg helt jernteppe, eller noe sånn. Svarte med et ord her og der, og var helt blank flere plasser. Enda jeg visste svaret! Jeg fikk det bare ikke ut. Flaut. Og dette var jo egentlig ting jeg visste fra før av, ting som en normalt oppegående personer med en viss mengde sunn fornuft oppi hodet burde klare å svare på. Og i den kategorien trodde jeg faktisk at jeg befant meg .. men akkurat da var det vekk!
Bildet er fra gårsdagens tur i Jegersberg. En litt kort tur sammen med min søster og våre drømmemenn. Snaue fem kilometer. Men sånn er det når en går sammen med andre. Bir merkelig nok litt kortere turer da. Ikke at jeg kan skryte på meg så mange lange turer de siste ukene, men når jeg går aleine så blir det gjerne en del kilometer ut av det. Men nå løper jeg jo så mye på jobb. Det å gå fra en helt stillesittende arbeidsdag til dette kan vel ta futten ut av noen og enhver. Håper jeg. For det er jo en veldig overgang da. Både på den ene og andre måten.
For noen dager siden var det en som prøvde å kysse meg! En jeg hadde tilsyn hos, han er nesten hundre år og hører dårlig så jeg pleier å sitte ganske nærme når vi prater. Og det var så koselig å prate med meg … HJELP! Plutselig hadde jeg to store never på hver side av ansiktet. Uventet sterk var han også, men han er litt klein til beins så jeg hadde fint klart å løpe fra han. Det var ikke noen god opplevelse, jeg fikk vridd meg løs og kom meg ut derfra ganske kjapt etterpå. Mens han satt igjen og lurte på hvorfor jeg plutselig skulle gå .. enda jeg faktisk hadde vært der en halvtime, noe som er mer enn tiden han er tiltenkt. Håper han ikke husker meg neste gang jeg skal innom.
Det var en liten oppdatering herfra. Nå må vi ut og få oss litt dagslys før det er for seint. Ønsker deg en fin søndag. :o)
jeg har to stk litt forskjell på dem må innrømme det,men jeg synes det er moro alikavel 🙂
fruensvilje: Har enda til gode å finne en skritt teller som kan telle .. Har du noen å anbefale? :o)
Nydelig bilde da 🙂 du får ta på deg en skritteller på jobben en dag,da ser du hvor mye du trakker i den nye jobben 🙂
Iselin Renée: Tusen takk. :o)
frodith: Håper det går bra med de studiene ja .. Få bare la vær å ta så mange vakter til å begynne med, for da er jeg jo helt kaputt! ;o) Jeg rapporterte det ikke, bare sa ifra. Tror ikke akkurat jeg får varige mén av denne episoden, men håper det ikke skjer igjen. For det var ikke akkurat morro heller da!
Nina: Han er ikke helt klar .. og jeg ble ikke akkurat redd heller. Det var bare litt “dumt”. Han har visst prøvd å få litt ekstra forpleining i dusjen tidligere, så det er visst ikke bare meg. Snakket med sjefen om det, men ble enige om å ikke rapportere det. Får se om det skjer igjen, og kanskje ombestemmer jeg meg da.
Vil jo tro at mannen på nesten hundre år ikke hadde skumle hensikter…men at det kan være skremmende når du som ny opplever dette,det kan jeg forstå…Snakk med dine arb.kollegaer om dette har skjedd dem også,og er han klar,kan du snakke med han om at dette må ikke skje igjen!:) Hilsen en hj.pleier 🙂
Bare ta det med ro med studiene. Når du begynner å komme inn i tankegangen som studier ER, så går det bare greiere etter hvert. Det er litt overveldende med en gang, og man får liksom ikke alltid helt tak i hva “de” vil, men det er en tanke-måte dette med studier også. Jeg studerte i mange år etterhverandre, også i senere tid, og jeg ble en DREVEN student, og folk som ikke hadde studert på en stund brukte litt mer tid på å skjønne “greia”. Men bare spør masse,sjekk at du har forstått riktig, når du skal gjøre oppgaver osv…vær ivrig og spørrende i TIMENE, så går lesing og sånt mye enklere 🙂 Uff, den episoden med han mannen var ikke morsom. Du rapporterte vel det? 😮 Han trodde kanskje bare han var hyggelig 😀
Kjempe fint bilde 🙂