Jula altså. Julaften uten noen av “mine” burde være en vane etter alle årene med unger annenhver jul. Men jeg klarer aldri venne meg til det der. Jeg som elska å stelle, bake og pynte til jul tidligere har mista gnisten for lenge siden. Først forsvant gleden da mamma døde fra oss, nettopp i jula. Det ble bare vonde minner om sykehus og elendighet som dukka opp hvert eneste år. Så ble det enda verre noen år etter, da jeg ble skilt, og vi delte unger, møbler og inventar rett før jul.
Jula er for familien. De aller nærmeste. Og når de ikke er der så blir det langt fra det samme. Savnet er stort etter de som ikke er til stede disse dagene.
Jeg har en ny familie nå. Har hatt det lenge. Og de er verdens flotteste. Ny mann, en fantastisk sådan. Mine barn, hans barn, mine barnebarn, hans barnebarn, ingen felles barn. Storfamilien har overtatt for kjernefamilien. Og det er jo fantastisk godt at en kan komme videre etter et samlivsbrudd og få greie dager igjen. Sånn sett har jeg jo det. Men ikke i jula.
Det er rart å feire sammen med bare hans familie. Og enda verre når den feiringa foregår hjemme hos oss. Det går ikke et minutt uten at jeg tenker på mine egne, og skulle ønske at de også var her sammen med oss. Men sånn er det jo bare. De feiret spredd for alle vinder i år. Eldstedattera i Litauen hos besteforeldrene til dattera som er halvt litauisk. Den andre dattera og barnebarnet mitt var hos faren. Sønnen sammen med kjærestens familie. Og det hadde jo kommet etterhvert det også. At de feirer med svigerfamilie og sånn. Men svigerfamilie er jo ikke det det en gang var det heller. Nå har gjerne ungene fire besteforeldre med ny ektefelle. Og når en skal dele med alle så går det jo mange år mellom hver gang de dukker opp her.
Selvsagt tar jeg meg sammen. Smiler og gjør så godt jeg kan der jeg sitter i julehuset vårt. Hvem som helst vil sikkert tro at her bor det noen folk som virkelig elsker denne høytiden. Bare se deg rundt da! Her er det jul i begge etasjer, til og med på do! Men sannheten er at jeg like gjerne kunne droppa hele julefeiringa. Stukket av. Tatt ferie på en karibisk øy eller noe, og droppa alt som har med jula å gjøre. Både mat, gaver, pynt og baking. Eeeeh .. det siste der droppa jeg visst uansett i år. Og jaggu ble det ikke jul likevel.
Huset er pynta og fremstår som et skikkelig julehjem. På innsiden vel og merke. Jeg har ikke så skrekkelig sansen for alle disse lysslyngene folk slenger opp i hytt og pine. Det blinker i alle regnbuens farger, grønne slanger slynger seg rundt halve terrassen og halve flaggstanga med. Innimellom ser det nesten ut som om de har stått på verandaen og bare sluppet greia ned – og vips, så ble det jul! Ikke bra! Og langt fra fint. Men de om det.
Jeg hadde til og med rød julekjole. Helt gjennomført. Over alt. Bortsett fra inni meg. Men der er det fullt av andre ting ..
Som mat for eksempel. Vi spiser og stapper i oss. Uten å tenke på kalorier og fettinnhold. Jo mere – og bedre! Herregud at det går an. Men det er jo så godt. Eller, er det igrunnen det? Der du sitter på kvelden og har vondt både her og der. Sprekkferdig. Og kvalm.
Vi kaster masse mat. For dagen etter eter vi jo ikke rester, men en helt annen rett. Som igjen resulterer i enda flere rester. Bikkkja eter stort sett tørrfor. Ho er ikke vant til noe annet og blir syk av det. Så der forsvinner sjeldent middagsrestene. Her ei natt tenkte jeg på at jeg kunne ha gått ned under Vesterveibroa og levert alt det vi hadde til overs til tiggerne som bor der. Men fant ut at det var en ganske teit ide, og litt for skinnhellig til meg å være. Jeg er jo egentlig en av dem som vil ha tiggerne vekk fra byen. Sende de tilbake der de kommer fra. Dermed gikk det rett i matsøpla. Dunken vi deler med nabo’n, siden vi egentlig aldri bruker den. Mat for mangfoldige hundrelapper ligger der, i den brune dunken, og bare råtner. Det er en syk verden vi lever i.
Nå er det bare noen få dager igjen. Så er det tilbake til knekkebrød og normale middager. Forhåpentligvis slutter vi å mate søppeldunken også. Matbudsjettet blir mer normalt og rettene mer hverdagslige. Alle nissene og de røde dukene blir satt tilbake på loftet. Der de ligger trygt og godt og bortgjemt i et helt år. God så godt det skal bli!
Hurra for hverdagene! Når alt kommer til alt så er de jaggu ikke så verst likevel. :o) Det kommer bare an på hva en sammenlikner med ..
Synne: Skjønner det. Og vet jo at mange har det mye verre enn meg. Men det ble jo litt mye mannens familie dette, og da føler jeg meg litt aleine uansett hvor mange av dem det er rundt oss. For jeg vil jo helst være sammen med mine på slike dager ..
Jeg blir litt sår når noen sier de er alene i julen, mens man i virkeligheten er to……som et par. Mannen min kan ikke bo hjemme, på grunn av demens, så de to siste julene har jeg virkelig vært alene. Selvfølgelig blir jeg invitert heim til barna, og det setter jeg pris på, men jeg savner mannen min, vi to var ofte for oss selv på julaften, og storkoste oss…..vær glad dere er to 🎄
Uff da så trist en jul du har hatt, men følelser rår man ikke over. Jeg vet også litt om det å savne så hjertet mitt blør for deg.
Ja julen den kan gi folk mange ulike følelser, og jeg tror jeg skjønner deg utfra hva du beskriver. Vi har ikke så mange store middager i julen, for alle her blir litt matlei. Etter svineribbe og kalkun, så skulle vi egentlig ha pinnekjøtt 2.dag. Da var alle enig om at vi tar en liten pause, så fredagen ble det taco og så tok vi pinnekjøttet på søndag. Men det er litt verre med sjokoladen som til en hver tid finnes i godte skålen. Den skal helt klart bort når vi pakker julen på loftet igjen, for det kan bli litt for mye av det gode. Håper du koser deg litt likevel og fortsatt har noen fine dager rundt nytt år. Nytt år med nye muligheter 🙂
Jeg håper du har kost deg litt da :)) her i huset har vi ikke kastet noe,jeg har to jenter som mer enn gjerne tar restene med seg hjem når dei drar :)) ellers er jeg flink til å fryse rester,kan jo være godt å ha noe lettvindt tilgjengelig i fryseboksen.
No hadde nok min mann godt greidd seg uten jula,og jeg hadde mer en gjerne blitt med til varmere strøk om han hadde foreslått det :)) men men,vi har hygget oss og snart er det hverdag igjen
Jeg har en samboer som ikke liker jul og ikke vil feire jul, og jeg liker det LITT. Så julaften er jeg sammen med min familie, for jeg VIL feire bittelitt akkurat den dagen. Han vil ikke. Så vi gjør det vi liker begge to. Og resten av jula koser vi oss med FERIE hjemme for det meste, går tur, spiser indisk mat, er filmer på tv. Slapper av 🙂 Så det beste er egentlig FRI synes jeg, og ellers er det ikke så nøye med resten. Men akkurat julaften, hvis jeg er i landet, så synes jeg det er greit med litt pakker og dill 😉 Jeg hverken baker, vasker sælrlig eller pynter… Så jeg er like lite julete UTAPÅ, som inni 😀 Men julekalender må jeg ha 🙂
Kanskje du har feil forventninger. Har du ikke forventninger til hvordan det skal bli, blir du ikke skuffet. Vi blir alene fra neste år, sånn annethvert år, jeg synes det er helt greit. Vi snakket med venner som og blir alene, kanskje starter vi nye tradisjoner sammen eller kanskje reiser vi vekk eller vi sitter rolig hjemme. For meg er alt like fint. Jeg ståker ikke så veldig før jul heller, har tonet ned hele julen, koser meg istedet:) Og har du for mye mat, er det jo bare å kjøpe mindre eller annerledes mat, er jo ikke noe du må ha. Jeg baker ikke julekaker i det hele tatt, for det blir ikke spist.