Da er den i gang. Langfrædda’n. En laaaaaang dag som jeg mest av alt gruer meg til. Vi skal på seminar. Obigatorisk. Tvang. Alle må. Litt sånn nazigreier dette, og da tør man jo ikke annet enn å stille opp. Selv om en hadde helt andre planer og mulighet til å dra på cruise til Kiel med en vennegjeng. Helt gratis til og med. Det var riktignok ikke denne helga, men om tre uker. Men da er det nok et seminar på gang, så den fredagen jeg hadde fått innvilga fri ble bare trukket tilbake. Veldig greit.

I dag kommer det til å gå i ett. Rett fra jobb til foredrag med Tom Nordlie. Akkurat det kan jo bli litt morro. Deretter er det middag og fest. Det har jeg ikke lyst til, men ville ikke være den eneste som ikke møtte opp heller. Surpompen liksom. Men jeg liker ikke festligheter med så mange folk. Dessuten synes jeg ikke det er så mye å feire heller i denne bedriften for tia. Føles egentlig bare veldig merkelig.

Dessuten “ofrer” jeg nok helger på jobben min. Det holder med de fredagene og søndagene hver tredje uke som inngår i turnusen. Det er helt greit. Iallefall overkommelig. Men når jobben i tillegg okkuperer to andre helger utenom disse, i en femukersperiode, blir det litt vel mye. Det er rett og slett litt frekt, synes jeg. Hadde vi fått fri fra jobb, og gått på seminar istendenfor, så hadde det vært noe helt annet. Men sånn praktiseres det ikke her.

Jeg har vært gressenke siden onsdag. Og da er det litt kjipt om jeg er på fest når drømmemannen kommer hjem. Jeg som nesten ikke har fått sove siden han reiste. Har lakenskrekk i siste stadiet, og det som verre er. Jeg kunne aldri ha vært gift med en som pendla, det er iallefall helt sikkert. Ikke det at jeg er redd for å være aleine, men jeg har så mange idiotiske tanker å sloss med her jeg sitter igjen hjemme. Og da speiselt om natta.

Javel, jeg får vel se å komme meg avgårde.. For her må det produseres avis noen timer, så får vi se om det er noe futt igjen til festlighetene i kveld. Jeg tviler sterkt på det egentlig, men jeg har jo tatt feil en gang eller to tidligere. I 1972 eller deromkring.

God morgen, og god helg folkens! :o)