Etter mye styr og stress første ferieuka fant vi plutselig ut at vi skulle ta en tur i båten.
Hundepass ble ordna og plutselig var vi på vei.
Litt uten å ha planlagt noe, så det ble etter innfallsmetoden dette her.

Været var det ikke noe å si på.
Det er sjeldent det har vært så stille at vi kan kjøre utaskjærs til Lillesand i ferien vår,
men denne dagen, og resten av uka, var det helt blega.
Vi tok turen helt til Grimstad nesten bølgefritt.

Etter et innlegg fra ei bloggvenninne i fjor ville jeg gjerne se Reddalskanalen.
(Sorry, ingen link her, for jeg får det visst ikke til å funke herfra).
Vi fant etter litt om og men inngangen til Reddalskanalen vest for Grimstad,
og innover i innlandet bar det.

Fantastisk grønt vann på en liten strekning her inne.
Fikk jo sykt lyst til å bade, men det var litt for mange båter her akkurat da.

Reddalskanalen sto ferdig i 1880.
Kanalen er tre kilometer lang mellom Strandfjorden og Landvikvatnet,
videre til Reddalsvannet er kanalen 500 meter.
Vi hoppa over de siste meterene, for etter et deilig bad i Landvikvatnet hadde jeg
igrunnen fått nok av innlandsferie og ville heller ut på sjøen igjen.

Idyllisk som bare det.
Men for meg er ikke dette det jeg forbinder med en båttur.
Likevel er det morro å ha vært her.

Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen denne dagen.
Det var køkjøring begge veier.
Enveiskjørt i og med at det var så trangt.

“Alle” var visst på badetur.
Ungdommen satt som fugler oppi fjellet og hoppa fra fjellsiden.

En del sørlandsperler fantes her inne også.

Og enda flere badegjester som sannsynligvis hadde tatt turen i egen båt.

GPSen viste at vi var langt inne på land.

Det var til tider ganske godt drag i vannet og litt vanskelig å styre.

En fin tur, men trenger ikke ta den igjen så alt for ofte.
Been there – done that!

Men her trives jeg som fisken i vannet og får liksom ikke nok.
Dette er skikkelig digg!!

Vi  dro videre til Tvedestrand og hadde første overnatting i Tvedestrandfjorden.
Det var meldt en god del vind utpå natta, pluss dagen etter,
så skipperen ville søke havn en plass i le.
Jeg måtte bare følge med.

:o)