Gud å flink jeg er! Ja, må bare skryte litt nå altså. Jeg går og går, tror nesten jeg er blitt litt bitt av basillen, eller snarere ev appen! ;o) For det er ikke helt meg når den første tanken jeg har før jeg har forlatt senga om morra’n er hvor jeg skal legge turen denne gang .. Det høres litt sykt ut, spør du meg! Men det var altså slik dagen min starta i dag da. Og egentlig håper jeg det kommer til å vare og vare ..
Som du ser så var det ikke så mye sol på morrakvisten her. Det blåste og var egentlig ganske guffent. Men med superundertøy innerst gjorde ikke det så mye. Selv om det ikke hjalp for den kalde vinden i ørene. Jeg er litt sløv på det punktet (også), hater nemlig hodeplagg og går sjeldent med sånt, selv om de gangene det har skjedd så er jeg sykt enig med meg selv at dette skal gjentas. Det er jo så godt og varmt!
Bildene er fra Baneheia, eller bymarka om du synes det høres mest fornuftig ut. Her har du god utsikt over Kvadraturen (sentrum). Jeg er jo ei skikkelig byjente jeg da, og vokste opp rett nedi her. Dermed var jeg en gang veldig godt kjent i dette området. Vi lekte her oppe, bada om sommeren og gikk på skøyter om vinteren. Det var her den hunden jeg hadde i ungdommen for det meste ble lufta. Men det begynner å bli ganske lenge siden nå.
Noe som ikke er fullt så lenge siden er Baneheia-drapene. Så om du synes du har hørt stedsnavnet før så er det sikkert derfor og da forbindes plassen absolutt ikke med noe koselig.. Jeg synes heller ikke det lengre. For den dagen disse to småjentene ble drept så var jeg og ei venninne og gikk tur her oppe. Etter det holdt jeg meg unna i mange, mange år.
Det er utrolig mange flotte rasteplasser her. Med benker og bord og det hele. Helt slik var det ikke i min barndom. Da var det skogsstier og det meste var naturlig. Du satt på en stein og spiste nista og var fornøyd med det. I dag er mye opparbeidet og tilrettelagt for bevegelseshemmede. Breie gruslagte veier og rullestolramper. Benker og sandstrender med tilkjørt sand.
Det første lille bildet her viser 2. Stampe. Vannet altså, det er en del av disse her oppe. 1., 2. og 3. Stampe, Svarttjønn og Christianiafjorden. Den sistnevnte der finner jeg altså ikke avmerka på noen av de kartene jeg har kikka på nå. Men vi kalte det iallefall det da jeg var liten, og vannet ligger der fortsatt. Kanskje det bare er en forgreining av 2. stampe egentlig? Når vi skulle møte noen her oppe sa vi bare Stampa og det betydde altså den 3. Det er her badevannet er. Nummer 2 derimot var der vi gikk på skøyter om vinteren. Det var ikke sjeldent en og annen av mine venner gikk gjennom isen, så det er kanskje der jeg har denne fobien for islagte vann fra. Det var heldigvis ingen som drukna, men skummelt var det. Egentlig merkelig at alle foreldrene våre slapp oss opp her uten voksne, vi gikk jo tross alt bare på barneskolen.
Vakkert, selv om det var overskya. Sannsynligvis var isen så tjukk at den hadde holdt både meg og et par biler. Men tror du kjærringa tråkka utpå? Nope ..
Det var ikke bare vannet som var islagt. Stien så slik ut innimellom. Ikke helt morro, og Zenta synes nok matmor tok litt lang tid på å komme videre noen plasser. Men når en er så teit at broddene (som jeg aldri har forsøkt engang), sannsynligvis fortsatt ligger i bilen, og det er med lårhalsen som innsats en kommer seg videre .. ja da må en bare ta tiden til hjelp. Sikkert derfor gjennomsnittsfarten er såpass lav på denne appen min også. For jeg er jo selvsagt en racer når bare forholdene ligger til rette. Du var vel ikke i tvil om det?
Toppen hvor jeg hadde bestemt meg for å innta lunsjen. Eller egentlig var det vel frokosten, iallefall dagens første måltid. Vi har gått forbi Bånetjønn og jeg var veldig spent på stien ned til Ravnedalen. Men av en eller annen merkelig grunn var det nesten helt bart her. Og godt var det!
Bart var det derimot ikke i Ravnedalen. Og Frodith, du som påstår at vi ikke er GAMLE, jeg tror til og med du hadde forandra mening om du hadde sett meg på isen her! :o)
Oppsummering: Tilbakelagt strekning 9,37 km. (føler jeg fortjener litt skryt for den),
nesten 2,5 timer
Så fine bilder :)) Så stilig det note gjerdet var! Når jeg ser slike bilder tenker jeg at det er så mye av Norge jeg ikke har sett enda… Tenker bare på å komme seg til syden… sukk sol og varme.. men nå går vi rette veien her hjemme også 😀
tromsfruen: Kan aldri huske at den svanen var sint jeg, men mulig jeg ikke har vært der til rett tid. Bare les her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=7305521
Følte meg egentlig kjempeflink i dag ja, blir nok en tur i morra også, men absolutt ikke så lang! ;o)
Du fortjener absolutt skryt for den turen! Kjempebra!
Ja, desverre blir nok Baneheia forbundet med disse drapene i mange år fremover ennå. Har gått fra Ravndalen og innover mot vannene der i 1996, da barna mine var små og vi var på ferie til Dyreparken. Husker en skikkelig sint svane ved vannet der i Ravndalen.
frodith: Hihi, det var da veldig så generøs du var! Vettu, jeg har luer, men de ligger så godt oppi skuffa vettu og finner sjelden veien til hodet mitt! ;o) Men tusen takk for at du spurte. :o))
Nydelige bilder selv om overskyet og glatt, blir fine bilder det 🙂 Si i fra hvis du vil ha en lue, jeg strikker jo som besatt her. Kan godt få en du også 🙂
Med andre ord: Jeg for min del håper bare at den er like avhengighesskapende som selveste Instagram! ;o)
Haha – dette var morsomt å lese. Etter at du anbefalte SportsTracker i går, lastet jeg den ned og må nok innrømme at jeg allerede er litt hekta, jeg også. Har gått tre turer til nå, og den fjerde er rett rundt hjørnet. 😉
Laget nettopp et blogginnlegg om denne kjekke motivasjonsappen på min blogg også, for at enda flere skal kunne få glede av den og komme seg ut.
Igjen tusen takk for et knalltips!