Etter flere forespørsler har bloggen nå fått sin egen Facebookside. Det er jo så kult, jada, det har jeg skjønt i nærmere to år, men ting tar av og til litt langt tid ser du! Har ikke helt funnet ut av saker og ting der inne, men det kommer etterhvert, når jeg bare gidder å sette meg ned litt for å studere greia. Foreløpig er det jo bare et tomt skall der, om det kan kalles det når det ligger på nett, men etterhvert skal jeg sannsynligvis fylle på med både det ene og det andre.

Føler du likevel for å like siden min allerede nå kan du gjøre det ved å klikke HER.

Akkurat som facebook skriver sitt navn med liten forbokstav har jeg gjort det samme på bloggen .. men tror du de godkjente det? Nope. Her skal en ikke engang få lov å bestemme hva barnet skal hete selv. Så dermed måtte jeg bite i det sure eplet og slenge inn en stor M. Grrrrr ..

Bloggen “midtlivskrise” så dagens lys da jeg hadde det som mørkest. Derav navnet, for dere som ikke har fulgt meg hele tiden. Siden har jeg vært gjennom både opp- og nedturer. Som de fleste andre mennesker jeg kjenner. Men forskjellen er kanskje at jeg forteller om det, istedenfor å dysse det ned. Noe mine foreldre hadde krepert av, om de ikke allerede vandret fra denne jorden for mange år siden. Psykiske problemer, og sånne mindre koselige ting, det er nemlig ting en ikke skal prate om. Og det er kanskje en av grunnen til at jeg gjør nettopp det! På trass, sånn litt på mine halvgamle dager ..

Nå er jo jeg der at jeg enda nekter for å ha hatt en psykisk nedtur. Det vil si, nede var jeg, men det kom av alle de andre tingene som plutselig ble så mange og gedigne. Nok var nok liksom, jeg hadde lyst til å ha det litt hyggelig og greit uten for mye motgang .. Var litt lei av at livet skulle være en kamp. Immunforsvaret var på bunn og humøret likedan, heteturer og andre bivirkninger av en særdeles hard overgangsalder holdt på å ta livet av både meg og mitt temmelige nyinngåtte ekteskap. Etter sju måneder hjalp det på immunforsvaret. Heteturene og hormoner på tur fortsetter derimot å teste både meg og tålmodigheten min. Eller kanskje det er rettere å si tålmodigheten vår .. for joda, drømmemannen min er her fortsatt! :o)

Jeg er nok en av sjefsklagerne her inne, innrømmer det glatt! Kommer sikkert til å fortsette med det også. Likevel er det tydeligvis mange som er innom i løpet av dagen. Merkelig nok  .. men det er jo ikke bare klaging her inne, iallefall ikke hele tiden. ;o)

Innimellom klemmer jeg til med noen reiseinnlegg og masse bilder. Irriterende oppgulp og morsomme hverdagsbetraktninger. Så det er vel på en måte en allsidig hverdagsblogg dette her. På godt og vondt. :o)