I dag var det allmøte på jobb. Et trist møte. Svikt i inntektene krever kjappe løsninger. Kort fortalt mister mellom 30 og 40 mennesker jobben i løpet av et par, tre måneder. Jeg har en sykt dårlig følelse denne ganga. Har aldri kjent på den tidligere, så dette er virkelig dritskummelt.
En skal ikke ta sorgene på forskudd. Men likevel gjør jeg det. Mitt beger er fullt for lenge siden. Og i dag rant det over, i form av strie strømmer av tårer, helt fra Fiskåtangen til Tømmerstø. Siden har jeg bare sittet her, rett opp og ned i sofaen og glodd .. på ikkeno’ .. Har ikke lyst til å spise, ikke lyst til å prate.
Jeg er vel ikke akkurat en arbeidsgivers drøm, jeg og mine sykmeldinger. Selv om jeg har vært lite borte det siste året. Men det passa jo særdeles dårlig å komme med en sykmelding nå. Det kunne vel ikke vært verre egentlig!
Herregud, så mange rare tanker jeg har hatt i hodet de siste timene. Hva vi må selge, hvor vi skal bo, hvordan faen vi skal klare oss uten mi lønn ..
For en 50-åring som ikke har annet enn et svennebrev fra oldtia i ryggsekken ser fremtiden heller mørk ut. Og om jeg fikk en ny jobb, ja, så er vel lønna halvparten av det jeg har i dag.
For å være heilt ærlig så er jeg vettskremt akkurat nå .. og det er ingen trøst at vi er flere ..
føler med deg Marit,hørte denne meldingen på radioen og tenkte straks på deg.
Hvet ikke om det hjelper men jeg krysser fingrane for deg alikavel.
Det er lett å male svarte bilder om en setter seg ned og tenker det værste med en gang,men det går som regel bra,det må det gjøre:))
Jeg skjønner deg godt, for jeg har vært igjennom flere nedbemanninger og med flere sykemeldinger i ryggsekken var jeg oxo sikker på at jeg skulle forsvinne ut. Heldigvis er jeg der fortsatt :o)) Ikke mal fanden på veggen før det er nødvendig, for da er det bare du som kommer til å gå rundt å har det vondt. Som Anne Marie over sier, så ordner det seg skal du se :o))
Hei på deg .. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si – men jeg har vært i samme situasjon, nedbemanning og runde tre var jeg med på lasset ut. Jeg fikk en god sluttpakke og det var en god oppfølging etterpå for de som ville. Jeg søkte jobber som gal – og fikk en jobb jeg ønsket meg. Var ikke den lønnen jeg var vant til osv – men har etter den tid jobbet meg opp og frem igjen. Du må huske dette er ikke verdens undergang selv om det føles slik. Idag er ikke 50 noen alder heller og du har noe mange nyutdannede IKKE har – du har arbeidserfaring og det teller ofte mer enn fine diplomer. At du får en en reaksjon er helt naturlig og at du er redd like så. Jeg tviler på at det var noen trøst i dette – men jeg håper du skjønner jeg virkelig føler med deg. Gode klemmer fra meg til deg – og du… alt ordner seg!