Lurer på hvorfor det alltid må skje noe når alt ser ut som om det skal ordne seg. Hvorfor går det ikke an å bare ha det godt en stund. Slappe av, nyte livet og det fine været vi er velsigna med her for tia? Kan jo godt bruke den litt utslitte strofen om at livet er urettferdig, men det hjelper jo så lite. Mange har det mye verre, jeg er jo fullstendig klar over det. Men likevel ..
Legene har funnet en klump i hodet til min eldste datter. Ho har følt seg litt tufs en stund og forlangte en scanning av hodet. Må innrømme at jeg har tenkt at ho var litt hysterisk. Alle blir jo litt sånn når en går gjennom et samlivsbrudd. Bomull i hodet er nok et velkjent fenomen for de fleste i den kategorien.
Beskjeden kom i går. En svulst på hjernen. Så der kom forklaring på hvorfor ho har følt seg så trøtt, lei og merkelig i humøret. Ho husker ikke fra dag til dag, ting som er blitt gjort for et par timer siden er også temmelig diffuse. Ikke alt selvsagt, men noe .. Det meste har vært et ork og tårene har sittet løst. Noen ganger helt uten grunn.
Legene tror den er godarta, så det er jo det positive oppi dette. Men vekk må den jo, og det betyr operasjon .. I neste uke skal ho til utredning på sykehuset her. Ta noen prøver og se om noe, eller hvor mye, som er skadet av dette. Jeg tror iallefall det var det. Husker litt lite jeg også akkurat for øyeblikket. Det er som å gå på utsiden av seg selv. Som om det ikke angår meg på en måte. Men det gjør det jo så absolutt. Ungene er jo det mest dyrebare en har her i livet.
Hadde det vært mulig skulle jeg gladelig bytta plass med ho. Jeg har jo så mye rart allerede at en klump fra eller til spiller liten rolle. Spesielt om det kunne spart dattera mi for dette helvete. Ho er ung og flott og endelig begynte livet å ta en positiv vending. Det varte jaggu ikke lenge ..
Det er så utrolig vondt når jeg ikke kan gjøre noe som helst for å hjelpe. Kan ikke gjøre annet enn å se på fortvilelsen, redselen og sinnet for at det skjedde nettopp nå .. i starten på det som lå an til å bli den fineste sommeren på lenge. Istedenfor blir det kanskje en sommer som går med til å grue seg for operasjonen. For dette kunne visst ta tid. Ventelistene var lange. Akkurat det tar jeg som et tegn på at det ikke er kreft, kanskje litt naivt, men noe må en jo klamre seg fast i for ikke å ramle helt ned i kjelleren. Selv om den kjellertrappa akkurat nå virker temmelig nærme, for både den ene og den andre.
Kjære kjære Marit. Syns dette var forferdelig trist for dere, tøft å være mamma i dette! Vær nær for hverandre. Man skal ikke undervurdere verdien av å bare være til for hverandre. Krysser fingre for at dette går bra. Gla i dere alle!
Så trist. Ungene er det mest dyrebare vi har. Bra det er godarta, men forstår godt at alt er vondt likevel
Ønsker dere alt godt i tida framover, og at dere må få føle dere godt tatt vare på. Både du som mamma og hun som skal opereres. 😉
Dette var trist å høre Marit. Vi får bare håpe at alt går bra og at den virkelig er godarta. Tenker på dere. Og er det noe vi kan gjøre så si i fra. klemmer fra oss <3
Tenker på dere alle, og er her hvis dere/du trenger en hjelpende hånd el en skulder å gråte på. Men ingen ting er vel værre enn når noe vondt skjer med ungene våre. Glad i dere <3
Jeg har også en svulst i hodet, en kilebens-meningiom, den er godartet. Den må jeg bare leve med, legene vil helst ikke operere meg, pga at jeg har dårlig hjerte….Jeg går og tar MR en gang i året, hvis den begynner å vokse må de prøve å operere.
Jeg er helt sikker på at de mener det er en godartet svulst datteren din har, ellers ville nok ting skjedd raskere. Friskt mot!
Huff,dette var trist og høre,klart dere er engstelige selv om den mest sansyndelig er godartet. En oprasjon er jo alltid en påkjenning. Er ille og være mor og føle at du ikke får gjort noe,men tro meg,det at jenta di vet at du er der for henne betyr mye for henne. Tenker på dere. Klem
Hadde dei, legane, hatt minste aning om ondarta, ja så ville alt skjedd veldig raskt.
Uansett, den ventinga e nåke drit! Ta godt vare på kvarandre og nyt sola! 🙂 Klem
Huff ikke bra dette for selv om det er godartet er det alltid mye styr rundt slike ting du kan ikke annet enn å være der , jeg tror og håper at dette går bra og så må du få all informasjon ifra legene du må ikke vær redd for å grave å spørre om alt du/dere lurer på. Så ønsker jeg dere all lykke og sender deg gode tanker og en riktig goe knib<3
jeg føler med dere alle,dette var triste nyheter.
Om det er mulig på noen måter å gi trøst så kan jeg si att legene i dag er utrolig flinke.Min pappa hadde også en godartet svulst på hjernen,opperasjonen gikk fint og har vært helt som før i mange mange år nå:))klem til dere alle og lykke til med veslejenta di
Nei uff, stakkars henne og stakkars deg 🙁 forstår godt at din første tanke er å bytte plass med henne, vi gjør jo alt for unga våre, men du må nok heller prøve å være sterk for henne og være til hjelp. Og det vet jeg jo at du kommer til å være 🙂
Dette skal nok gå bra skal du se, men det blir nok både skremmende og slitsomme uker framover, jeg skal i alle fall tenke på dere og sende varme tanker, god klem til deg :))
Det var virkelig leit å høre Marit.. Ungene våre er det mest dyrebare vi har, og selvsagt går det innpå en når det blir noe med de. Det er godt at det er en (helt sikkert) godartet svulst, hadde de hatt mistanke om noe annet hadde hun nok fått operasjon raskt. Men jeg skjønner godt både din og din datters redsel og fortvilelse, det blir litt spesielt når det er i hodet. Jeg krysser fingre og tær for at dette går bra og håper at det ikke blir så lenge å vente på operasjon. Klem fra meg 🙂
Huff, det var vondt å lese! Skjønner veldig godt hva du mener med å ville bytte plass..uansett hvor store de blir er ungene alltid det mest dyrebare vi har og vi vil alltid beskytte dem!
Håper det går bra med datteren din!