Preikestolen, heteturer, støttestrømper og over 20 grader

Det sier seg vel selv at dette her ikke var noen perfekt kombinasjon. Men nå er vi på plass i heimen etter ei koselig, men slitsom helg. Ikke hadde jeg trodd at det skulle være så hardt å gå til Preikestolen! Jeg hadde jo skjønt at det var masse stigning, for det hadde jo ikke vært mulig å få den utsikten uten å gå oppover, det skjønner jo selv jeg. Men at “stien” til tider besto av stein en måtte balansere og klatre på, vel det hadde jeg overhodet ikke tenkt på. Ikke kan jeg skylde på skotøyet heller, for de var det ikke noe galt med. Bare ho som hadde de på seg ..

Jeg var så sliten at jeg ikke helt klarte å tenke på slutten. Egentlig litt for tungt for meg, min form, nåværende vekt og undersåtter med lymfødem dette her. Men jeg kom da både opp og ned på egne bein. To andre gjorde ikke det og måtte ha heliktoperskyss tilbake. Heldigvis ikke noen av oss. Eller heldigvis og heldigvis .. et lite øyeblikk der var jeg nesten litt misunnelig for at de slapp å gå helt ned igjen.

Vi har hatt ei flott og koselig helg med to unge, spreke mennesker som selskap. Åh! Den som var der igjen ..
Jeg trodde faktisk ikke disse her to var spreke i det hele tatt. De sitter/ligger jo somregel i en haug i sofaen eller senga
når vi er hjemme. Men gjett om de kunne gå!!

To hele kvelder uten tv klarte de også gitt! Så vi har spilt kort. Jeg har tatt i en kortstokk for første gang på 35 år. Slå den da! Jeg som hater å spille. Selvfølgelig tapte jeg med glans, hele tiden, men hva gjør vel det?

Været kunne ikke vært bedre. I går, da vi var tilbake på campingen, var det hele 21 grader kl. 18.30 om kvelden. Det er jo faktisk mye mer enn vi har hatt her på sørlandet i hele sommer. Men i dag var det slutt på finværet og vi våkna til regndråpene som piska mot soveromsvinduet.

Overnattingsstedet vi hadde funnet oss var greit nok. Men ikke mer heller. Vi kunne vel ha klaget både på dusjen som det såvidt sildra vann ut av, og den merkelige lukten på det ene soverommet. Først trodde jeg det kom av fuktskadene på badet, som vi ikke så, bare lukta. Men på soverommet lukta det rart og søtlig, omtrent som om noen hadde dødd der inne. Likevel var det ei koselig hytte, utleieren var kjempehyggelig og det så reint og greit ut sånn på overflaten .. og hva får en egentlig for 600 kroner natta?

Flere bilder kommer etterhvert. Men nå er det beina på bordet, en norsk skrekkfilm og verdens beste armkrok, helt til jeg skal finne senga om noen timer .. noe jeg ser fram til med glede i dag. Deilig, passe myk og stor seng i et soverom som lukter friskt og godt. Det er jaggu ikke så verst å være hjemme heller spør du meg!

Ha en fin søndagskveld. I morra er det nok en hverdag – og jobb for oss som ikke har høstferie.

;o)

    1. Så tøff du er…! Skulle ønske jeg orket en sånn tur, for det hørtes helt fantastisk ut :o)) Den gamle slitne kroppen her passer best til å gå langs flate stier nå, hehehe! Men det kan oxo være greit :o))

    2. en begivenhetsrik helg på deg skjønner jeg. godt å ha en armkrok å krype inn til når man er trøtt og sliten etter helges strabaser.

    3. Så heldig du er som har vært der, jeg har lyst en vakker dag 🙂 Nå skal jeg til å strikke til deg 🙂 Du får pleie beina og være stolt av deg selv som kom både opp og ned

    4. Jeg misunner deg litt den turen:))jeg har et ønske om å gå på prekestolen men det har ennå ikke laget seg for meg.Etter en slik tur er det vel fortent å sitte med beina høgt:))nyt det.Jeg er enig med deg når det gjelder soverom,ikke noe er bedre enn ens egen seng i eget soverom;)husker vi var i Danmark,jeg måtte faktisk vaske ned soverommet på hytta,ja jeg endatil demonterte senga og så måtte eg gå apoteket og kjøpe zyrtec.Siden det nermer seg sengetid ønsker jeg deg en riktig god natt

    5. De der bakkene med steiner er ikke mye trivelige, men det var nesten stillestående kø da jeg gikk opp til Preikestolen i sommer, så det gikk heldigvis ikke så raskt unna 😉 Utsikten er verdt det når man endelig opp på toppen og får dokumentert den med et beina-utenfor-kanten-bilde 🙂

    6. Heisann
      Så flink du er;) Nå kan du virkelig slappe av. Kos deg , det fortjener du
      Nydelig bilde som alltid. Håper også å komme der en gang.
      Hilsen Beate

    7. Hvor langt er det å gå opp til toppen? – og hvor lang tid må man beregne?
      Jeg skal ta den turen en gang, og jeg skal over Besseggen en gang!!
      Du kan være stolt av deg selv – og det smakte sikkert veldig godt sånn etterpå når det var gjort.

    8. Mojita: Er litt stolt ja, må innrømme det, og det er gøy å ha vært der.
      På skiltene sto det at det var 2 timer (hver vei) å gå fra Preikestolhytta .. men vi brukte nok rundt 3. Det var igrunnen ikke det at det var så langt, det er ikke noe problem. Er vant til å gå langt. Men det var så mye “klatring” i ulendt terreng. Steinete og bratt.

    9. Moy sin..: Ja tror ikke jeg hadde dratt med tre såpass små unger opp. Selv om det var unger i alle aldre her. Fra bare noen uker (de hang jo i bæresele da) til treåringer som gikk selv. Tror de foreldrene er utstyrt med en litt annen tålmodighet enn meg .. ;o)

    10. Linn Maria: Ja bare så det er sagt så satt IKKE jeg der med beina over kanten! Lå med kameraet over en annen kant litt bortforbi for å ta bilder .. men det var nok for meg. Er kanskje ikke kanten som er mest skremmende, men at noen skal dulte borti meg sånn at jeg hadde mista balansen! Ille nok at sønnen og kjæresten satte der ..

    11. Vera Lynn: Tror igrunnen denne kroppen også passer best på flate stier. Iallefall ikke i steinrøyser som går temmelig rett opp .. men det er jo gøy etterpå da. Å ha vært der. :o))

    12. Paafyll:: Følte meg alt annet enn tøff der jeg slepte meg svettende oppover. Men nå går det mye bedre. Litt lemster bare – og veldig gøy å ha vært der.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg