Nå er det noen andre som skal høre på de lydene daglig. Noen ukjente. Paret i andre etasje. Det er ikke sikkert de kommer til å sette like stor pris på det som jeg har gjort ..
Egentlig er det kjempetrist. Jeg har lyst til å grine, men det er jo bare fordi jeg er så sykt egoistisk. Fordi jeg har vært så priviligert å ha hatt dem så nærme helt siden før snuppa ble født. Men jeg unner dem for all del at de skal få større plass å boltre seg på. At de skal få hvert sitt soverom, plass til kjøkkenbord, ja til og med et spisebord, og større stue.
Jeg trøster meg med at de iallefall ikke har flytta til Litauen. For de kunne jo likegodt ha gjort det. Der er jo de andre besteforeldrene. Min datter har bodd der i halvannet år og trivdes veldig godt. Hadde ho ikke blitt gravid akkurat da så er det mulig ho hadde bodd der enda. Og det var langt vekk det .. spesielt når en bor ved en så kjip flyplass som Kjevik, der en ikke kommer ut i verden uten å mellomlande minst en plass først. Det tar forferdelig lang tid, og det er dyrt.
Det er fantastisk å vite at ungen din har klart å komme seg inn på boligmarkedet. Med disse prisene som er nå så ser jeg jo at det er kjempevanskelig å starte opp for seg selv. Inngangsbilletten er skyhøy. Og med foreldre som er skilt og på en måte har starta på nytt igjen så er det jaggu ikke så lett. For mange av dagens 40-50 åringer er faktisk mer belånt enn de var i 20-årene. Det er ulempen med å “dele” hus og gjeld en gang eller to i livet. Vi kan ikke engang hjelpe våre egne barn til en god start. Vi er ikke gjeldfrie som våre egne foreldre var, vi er ikke bemidlet nok til å være kausjonister engang. Og hadde vi klart det for den førstefødte så hjelper jo ikke det noe for de som kommer etterpå.
Det er et stort hus! Både loft og kjeller og diger tomt. Dette er riktignok felles med naboen, men likevel .. så mye boder og bortsettingsplass. Åh! Jeg skulle gjerne hatt noe av det. Her forsvant alt av boder da jeg bygde om til hybel. Men det var det valget jeg hadde. Null bodplass og inntekt så jeg kunne klare å sitte her aleine .. eller selge. Da var igrunnen ikke valget så vanskelig.
Jeg har jo kryploft da, og der er det stappfullt. Var iallefall. Før dattera henta alle sine ting i går ettermiddag. Jeg har ikke vært oppe og kikka etterpå. Må sikkert være ufattelig mye mer plass å stu gammel dritt sammen på nå. Eller fordele den dritten jeg har fra før av der oppe .. kanskje skulle jeg heller ha fått sortert litt, og kasta. Høres mer lurt ut det. Men enten så er det så alt for varmt der oppe eller så er det iskaldt. Fins alltid en unnskyldning for å slippe å ta fatt på det der liksom. Det står jo ikke i veien for noe. Egentlig.
Sønnen synes også det var kjekt at den andre søstera skulle inn igjen her. For da kunne ho bli boende et par år, til han var ferdig med læretiden, og så kunne han flytte inn etterpå .. når han skulle tilbake til skolebenken ..
Det forblir altså en slags generasjonsbolig dette her. Ungene flytter inn og ut, middagsrester og bakverk går fra hovedhuset til leiligheten via verandaen og soveromsvinduet .. og innimellom også den andre veien. Det jeg så for meg da jeg ble skilt fra barnefaren, at nå var det slutt på å være en familie, det var heldigvis helt feil. Vi er en familie enda, en litt annerledes familie, men veldig lykkelige. :o)
Før jeg flyttet med min samboer, var jeg så heldig og hadde egen leilighet i kjelleren hos mamma og pappa. Den har jeg fortsatt, og det er jeg så takknemlig for. For de kunne gjort som folk flest -leid den ut (spesielt nå, da jeg ikke bor hjemme lenger), og tjent penger på den!
Virker som du har veldig nær kontakt med barna dine! Det er gull verdt! 🙂
Livet går sin gang ja 🙂 Jeg har jo hatt skikkelig separasjonsangst med mine to jenter, men her må de jo ut av huset og bo på hybel skal de i det hele tatt ha sjanse til et liv utenom skolen. Og etter videregående må de flytte om de vil eller ikke for å studere videre. Ingen barn inn og ut av hybel her i huset nei.
Ho eldste har allerede begynt å grue for kjøp av framtidig bolig. Og vi er jo som dere, skilt og begynt på nytt igjen med oppussing og lån. Men de klarer seg nok, det gjorde jo vi første gangen.
Det høres egentlig veldig koselig ut. Vel verdt å tape litt penger på. Hadde man fått inn fremmede leieboere, så er det jo aldri sikkert hvordan forholdet til dem hadde blitt.
Skjønner det er trist at barn og barnebarn flytter, men som du sier, flott at de har kommet seg inn på boligmarkedet. Det er så herlig å ha noe helt eget som man kan jobbe med, pusse opp og forbedre.
Kos deg med familien din. Virker som om dere har et nærere og bedrer forhold enn mange andre 🙂
Hmmm… livet går sin gang og det høres ut som du har vært veldig heldig ja.. det beste er at du har fått lagt et så nydelig grunnlag for å være en virkelig god mormor og det må være en gave som du vil nyte godt av resten av livet…:-)