Så er det 1. mai alt. Litt kaldere og gråere enn de foregående ukene vi har hatt her i sør. Men det er jo lite vi kan gjøre med det! Får bare håpe det ikke begynner å regne, men det ser faretruende slik ut akkurat nå jaffal ..

Grillbua er studd med hagemøbler. Alt må jo ryddes vekk når drømmemannen skal gjøre noe! Han trenger mye plass! Enormt mye plass .. armslag kaller han det. Etter min oppfatning burde han nok hatt en hel arena for seg. Men bare det skjer noe så skal han få all den plassen han vil han! Skal ikke stå på det jaffal. Jeg funderer litt på hvor jeg skal begynne i dag. På utsiden av huset, i hagen .. hvilket bed? Sånn er det bedre på hytta, der har vi fire verandakasser vi fyller med sommerblomster hvert år, et lite bed og noen blomsterpotter spredd litt rundtforbi.

Jeg må nok avgårde til et hagesenter i dag også jeg. For jeg glemte jo nesten det viktigste i går, nemlig plenfrøene!! De må jo på fort som bare det for at denne gressmatta skal komme seg litt igjen! Om vi får litt regn snart så passer det vel bra å så før det muligens? Eller regner de bare vekk da? Skal ikke se bortifra at jeg kommer hjem med en blomst eller to til .. fort gjort liksom. :o)

Shopping

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Til tross for 1. mai, søndag og hele pakka har vi altså tenkt å jobbe litt utendørs. Søndager pleier gjerne å være sånn her hos oss. Altså ikke en hviledag. Det er vel sånn for veldig mange, at en jobber hele uka og må bare bruke hver en ledig stund når en er hjemme til å stelle og fikse litt på både det ene og det andre. Heldigvis pleier de andre i nabolaget vårt også å bruke søndager til sånt så vi forstyrrer igrunnen ikke noen.

I går hadde de dugnad i nabohuset! Vet ikke om det kan ha vært så effektivt at det gjør noe, for det var en person der som brukte minst tre timer på å rake i grusen i oppkjørselen!! Ho som bodde der døde i vinter og jeg tror arvingene holder på å fikse det opp litt for å selge. Merkelig så mange det er dukket opp der i det siste. Mens dama levde så var ho mest aleine tror jeg. Ikke visste jeg at ho hadde annet enn en sønn heller og han var sjeldent her. Men nå, når det er snakk om arven, da kommer de kravlende fra alle kanter. For tenkt om de gikk glipp av noe!

Det var litt sånn da min far døde også. Han hadde to sønner fra tidligere, en som aldri ville ha kontakt med faren sin og en som pappa ikke ville ha kontakt med. Selv om de bodde i samme by.

Han ene som ikke ville ha kontakt med oss var sikkert veldig påvirket av mora. Foreldrene ble skilt da han var 5 år og han bodde sammen med mora til ho døde, da var han rundt 50 år!! Han var en tro kopi av vår unge far, både i klesvei og hårsveis. Et ganske tragisk tilfelle det der, nesten litt skummelt. Jeg tror ho tviholdt på sønnen, siden mannen forsvant. Alle gaver og ting pappa sendte/leverte til han ble returnert uåpnet, ifølge min bestemor, til slutt gav pappa bare opp ..

Han var en einstøing, sjelden ute annet enn sammen med mora. Vi hadde forsøkt å få kontakt med ham, både jeg og min søster, siden vi var i 12-års alderen. Vi fantaserte om å “pusse han opp litt” for han var egentlig en kjekk mann. Om han bare ikke hadde sett ut som om han satt fast i 1950-årene .. Men han brydde seg ikke. Helt til vi satt der farløse. Da ble vi plutselig veldig interessante. Heldigvis hadde mine foreldre sikra seg på alle kanter, så mesteparten gikk rett til oss to søstre. I og med at mamma sto som eier av omtrent alt de hadde. I tingretten hadde de aldri før sett et så detaljert særeie. Men litt kontanter ble det på fyren og da han hadde fått med seg det ble det stille derfra igjen ..

Nyt dagen, i tog eller hagen ..  :o)