Den siste uka har jeg vært på shopping. Overalt i hele byen føles det som. Men det er ikke meg som har handla og brukt penger. Jeg har bare vært med som psykisk støtte, eller noe sånn. Ikke kan jeg helt skjønne at det har vært til noe hjelp, men ho påstår nå det, lillesøstera mi. Selv føler jeg det heller som om ho har vært ute og lufta meg litt. Som en støttekontakt på en måte. For uten drahjelp så kommer jeg svært lite ut for tia.

Vi har sett på alt som trengs i et hjem. Møbler og dill, planter og bilder. Det er utrolig mye fint å få tak i. Jeg blir jo helt dårlig av å gå rundt og kikke på alt det nye, stilige som er i butikkene. Åsså kommer jeg hjem til den karrigule stua med de møblene som har vært der i en årrekke. Åh! Jeg har så lyst på noe nytt!

Jeg er verken merkebevisst eller spesielt motebevisst. Tror jeg. Men når jeg finner noe jeg virkelig kunne ha tenkt meg så er det aldri noe av det som er litt greit overkommelig prismessig. Jeg er rett og slett ufattelig dyr i drift! Fryktelig irriterende igrunnen. For om en skal kjøpe noe nytt nå, når en nærmer seg 50, så er det jo for å ha det en stund. Og da går en liksom ikke ut å kjøper det nest beste heller.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Denne her sofaen for eksempel. Den har jeg veldig lyst på, og den er ikke nye engang. Den står i huset som søstera mi og x’en ikke har solgt enda. Vi kan få kjøpt den. Tålig rimelig i forhold til nypris og til og med på avbetaling om vi vil. Så her har vi målt og diskutert, tenkt og grubla. Åååh. Jeg har så lyst. Men. Det er et stort men. Eller to kanskje. Den er gedigen. Hele 4.40 x 3,85. Vil jeg ha en stue som blir så mye sofa liksom? Trangt blir det sikkert ikke, for vi har jo 60 kvm å bolte oss på, men likevel kommer den til å ta mye plass. Dessuten er den veldig lys. Passer det når en har folk på besøk med vinglasset i hånda? Eller barnebarn som kravler rundt med en is? Eller hopper fra den ene enden til den andre?

Det kommer jo til å bli drittstilig tror jeg. Men skal en ha en så flott sofa at en sitter der med hjertet i halsen hver gang det kommer besøk? Tenk om de søler. Hvor fin er den da om noen måneder? Og ja, nå holdt jeg jo på å glemme argumentet til drømmemannen: Vi har igrunnen ikke råd. Selv om det er på avbetaling så skal den sofaen betales en gang … Jaja, da var det tre motargumenter for å ikke kjøpe denne da. Men tror du det hjelper? Jeg ligger til og med og tenker på den om nettene når jeg ikke får sove!

Kjellerstua har fått en aldri så liten ansiktsløftning. Og det for bare noen hundrelapper. Jeg kjøpte noen gardiner og puter til minus 70% her på sensommeren. Det har blitt liggende i et skap helt til nå. Det var et sånn skikkelig impulskjøp, noe vi overhodet ikke trengte. Men det var billig, ja henimot gratis igrunnen. Hadde ikke tenkt å ta det frem før etter jul. For jeg tenkte heller det skulle bli litt rødt der sånn i første omgang. Men så var det en dag jeg var så klar for litt fornyelse, etter alle disse nye impulsene fra butikkene, så jeg måtte bare ta det frem likevel. Ble igrunnen ganske koselig. Men selvfølgelig ikke helt de fargene som er in nå da. Kan jo ikke forvente det til den prisen!

Egentlig liker jeg den litt røffe stilen. Ikke hvitt og slett og penslig. Nei gi meg heller noen bord som ser ut som de er laget av drivved, røffe materialer og litt farger. Ting som tåler en trøkk, som tåler å bli brukt, som en ikke må være redd for hele tiden. Som sønnen min sa: Vi kan ikke pusse opp stua, for da ødelegger vi jo Mexico-temaet. Afrika-stilen. Eller hva det var han kalte det. Vet ikke helt om dette er stilen til drømmemannen, men han har jo valgt av egen fri vilje og flytte inn her, så det kan jo ikke være så ille heller … selv om han kom fra den sort-hvite ungkarsbula med skinnsalong og diger tv. Hadde det ikke vært for han så hadde vi vel sittet her med en stor kasse-tv i dag, uten kanaler.