Jeg har fått klippa buskene naboen klaga på. Jeg burde ha vært ute i hagen og klippa og rakt sammen både det ene og det andre der. Skal nok få gjort det også. Før snøen kommer …
Burde også ha vært på utsiden av huset og planta noen blomsterløk. Slik at vårens blomsterflor blir bedre enn det vi hadde sist vår. Tror igrunnen de løkene som var der en gang har fryst ihjel. Vet ikke helt om jeg får gjort det. For plutselig er det vel blitt så kaldt at jorda er frossen, og jeg kan jo ikke godt bore ned løkene heller. Eller, det vet jeg jo ikke før jeg har forsøkt. Et hull til hver løk, og plopp, nedi med den. Hmmm …
Så skulle jeg ha pussa vinduene. Det ser helt greit ut når det er regn og overskyet. Og det er det jo egentlig ganske ofte, i dette landet, på denne tiden av året. Men hver gang sola titter inn så er det langt fra greit. Og da har vi selvfølgelig besøk! Typisk …
Bilen burde ha vært vaska for lenge siden. Men det synes jeg jo strengt tatt mannen skulle gjort! Så stolt som han var da vi kjøpte den. Selv om det absolutt var feil fabrikat, i hans øyne, så var det likevel hans aller føste nye bil. Igrunnen skulle han ikke engang inn og kikke på en Hyundai, men etter første prøvetur var han omvendt … Måtte jo selvfølgelig ha delux utgaven da, for menn elsker jo masse knapper og duppeditter. Varme både her og der. Ryggesensor. Kjørekomputer. Antiskrens. Antispinn. Og masse annet rart som jeg ikke vet hva heter engang, og enda mindre hva det er godt for, eller hvor jeg finner knappen som hører til. Flere hestekrefter enn standardutgaven måtte vi selvfølgelig ha. Det siste der er veldig viktig vettu. Sånn at han virkelig kan dra til, helst rett foran en fotoboks …
På jobb burde jeg også snart ha innfunnet meg. Kommer jo til å føle meg helt utenfor når jeg er tilbake der. Det er så flaut å ha vært vekk så lenge. Jeg har enda ikke helt forstått hvorfor alt ble så galt og gikk i stå sånn plutselig. Eller mulig det ikke var så plutselig som jeg vil ha det til. Kanskje det bare var meg som ikke helt skjønte at alle småtingene hørte sammen. Men hvorfor jeg ikke klarte å jobbe meg gjennom greia uten å snylte på nav det irriterer meg grenseløst! For egentlig er jeg jo en fighter. Trodde jeg …
November. Siste måneden før julemåneden. Klinger litt rart i mine ører. Akkurat som om jeg har hoppa over en måned og vel så det. Synes dagene går uhyggelig seint her jeg tilbringer så mye tid nå, i min ekle karrifargede stue, med sofaer som er alt for slitte når det er dagslys. Her det strengt tatt burde ha vært pussa opp for noen år siden. Likevel har det jo gått fort også. For hvor ble oktober av liksom?
Atle Lundhaug: Rart det der … med da jeg vokste opp var det pappa som sto for det meste av oppussing. Tror ikke min mor brydde seg så mye egentlig. Ho hadde kanskje nok å tenke på. 😉
Jeg er jo av typen hannkjønn, men kjenner meg igjen etter å ha overtatt alt styret rundt hjemmet de siste 3 årene. Prøver å fornye litt, men det går seint.
Du skriver bra 🙂 Og dette er ting vi spesielt damer kan kjenne oss igjen i 😉 Lykke til med alle “burdene” Har noen selv 😉
SV: Tusen takk!! 🙂
Burde, burde, ja. 🙂 Jeg har det sånn jeg også. Alt som burde vært gjort. Og når jeg har best tid (sånn som nå når jeg snylter på NAV..hehe) så blir det fryktelig mye som bare blir burde, burde…. November, ja, tiden har fløyet. Nå kan det godt gå dritfort, sånn at vi får jula overstått, og det kan bli sommer… 🙂
Så enig med deg, dagene flyr avgårde.