Det regner og er grått og trist ute … kjempekjipt! Liker ikke høsten jeg, ikke vinteren heller. Før, da jeg var liten, var det masse snø her om vinteren. Iallefall innbiller jeg meg det, men da var også sommeren varmere og lengre og på 17. mai var det alltid fint vær … Nå er det stort sett bare slapseføre vinterstid. Kanskje vi kan ha et par, tre dager som er flotte og hvite, men så begynner det å regne. Iallefall er det unntakene når snøen ligger hvit og fin og kulda varer i ukevis. Men kan ikke påstå at jeg er lei meg for det.

Da jeg var barn gikk jeg på skiskole. Sikkert for at foreldrene mine ikke skulle ha så dårlig samvittighet for at de selv ikke innviet meg i skisportens fantastiske verden. Dermed trasket jeg, sammen med andre stakkarslige byunger, rundt oppe på jordene der Sørlandet sykehus ligger i dag. Bølgene tror jeg det heter. Eller het. Vet ikke engang om de er der enda. Det er sikkert utbygd. Til sykehusets parkeringsplass eller noe. Uansett, da vi hadde gått en stund rundt på jordene der, og liksom skulle kunne dette, beveget vi oss oppover i Baneheia. Greit nok. Verre var det når vi skulle ned igjen. Jeg trodde min siste time var kommet! Husker det som om det skulle vært i går, og jeg var sikkert ikke ti år engang! Vi skulle renne nedover mellom trærne … fyttigrisen! Er glad jeg kom levende ned, med alt i behold. Dessverre har jeg nok overført det dårlige forholdet mitt til snø og vinter til mine egne barn. Deres forhold til skiturer begrenser seg til den ene skidagen i året med skolen.

Jeg hater ski, og er definitivt ikke født med ski på beina! Det er vel omtrent ti år siden jeg prøvde det sist. Når en er oppvokst på Sørlandet, har foreldre herfra og har tilbragt alle feriene i oppveksten på hytta uti skjærgården så blir det kanskje sånn. Ikke vet jeg. Kan ikke huske at foreldrene mine hadde ski engang.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Sommeren er noe helt annet. Bad og sol, båt og sjøliv. Åh, da er jeg i mitt rette element. Jeg er et typisk sommermenneske. Må bare innrømme det. Kunne hatt sommer hele tiden. Så når sommeren forsvinner herfra, reiser vi etter. Bruker masse penger og veldig mye ferie/avspasering på andre, varmere plasser, rundtom i verden. Kan aldri få nok av sånne turer. Det er ikke engang godt å komme hjem igjen! Men det er jo litt begrensa hvor mye vi kan reise også da, skulle jo hatt dobbelt så mye ferie og samme lønn som i dag. Eller, det aller beste hadde nok vært om lønna også ble fordoblet. 

Neste tur går til Mexico. Det er bare litt over 100 dager til nå. Gleder meg jo til det. Tror jeg. Pleier ikke glede meg så mye, eller tenke så på det, før vi er der. For jeg hater å reise, altså turen til og fra. Den er et sant lite helvete. Har ikke flyskrekk, men det er så kjedelig, har litt problemer med å sitte still så lenge. Åsså er det så trangt! Jeg er ikke helt god å være sammen med når vi befinner oss på et fly. Jeg er sur, skikkelig sur, og det meste er galt. Som regel havner jeg bak noen som ikke kan få lagt ned setene fort nok, og som helst ikke vil ta de opp igjen når vi skal spise den ekle flymaten engang. Såpass sta er noen at de må tilsnakkes av flypersonalet for at de skal reise stolen opp igjen. Og opp må den jo, for det er jo komplett umulig å få i seg dette gourmetmåltidet når det omtrent befinner seg under seteryggen foran deg.

Å sitte på et fly i 12-15 timer er bortkasta tid! Men skal en se noe av verden, så kommer en ikke så langt uten den flyturen. Iallefall ikke på et par uker. Sove klarer jeg heller ikke, selv om vi reiser midt på natta. Så jeg sitter der og glor på alle de andre som inntar den ene teite sovestillingen etter den andre. Snorker og står i. Kanskje derfor jeg ikke sover, for jeg vil ikke se så dum ut som mine medpassasjerer?  Men denne ganga har jeg jo tilgang på sovepiller sikkert, så da blir jeg vel muligens et snorkende vesen med vidåpen munn jeg også ….

I natt har jeg sovet godt. Hele natta og halve formiddagen også. Det var på tide. Føler jeg ser litt blågrønn ut av søvnmangel nå, så jeg håper det blir flere sånne netter fremover. I går sov jeg nesten ikke noe. Gav opp da klokka var rundt 5, og sto heller opp. Det var dritmørkt ute i mange timer før dagen tok over. Da klokka var ni følte jeg at jeg hadde vært oppe en hel evighet. Så da gikk jeg barbeint ut i hagen med kameraet og foreviget siste rest av sommeren. Resultatet ser du under her.

Til tross for været føler jeg på meg at dette blir en av de beste dagene på lenge. En opptur rett og slett. Godt at det er noen av dem også innimellom. De har vært litt fraværende den siste uka, eller ukene. Noe som også kan sees på bloggen. Skulle kanskje heller kalt denne greia for klagemuren …

God helg!