Søvn er oppskrytt har jeg alltid tenkt før. Sove kan du gjøre når du blir gammel … Men da må jeg vel også legge til at før sovnet jeg da jeg la hodet ned på puta, og våkna uthvilt og klar for en ny dag 5-6 timer etterpå.
Jeg vet ikke når dette gikk over, men plutselig var ikke nettene noe særlig avslappende og gode lengre. Det ble en kamp mellom hetetokter og frostrier, bein som hovnet opp til det ugjenkjennelige, vondt over alt … vet ikke hvor mange ganger jeg kikka på den fordømte klokka i løpet av natta og den ble både to, fire og enda mer, innimellom.
Siden han jeg deler seng med må opp så sykt tidlig, før 5, så måtte jeg jo bare prøve å holde meg i ro slik at ikke han også våkna hver gang jeg snudde meg, tok av og på dyna og håpet at natta snart var over så jeg heller kunne begynne på dagen.
For å stå opp var heller ikke et alternativ. Gjorde jeg det så hadde iallefall mannen våknet, og da var jo jeg skyld i at han ikke fikk den søvnen han trengte. Vi er ganske sammensveiset, skulle tro vi hadde tilbragt et langt liv sammen og vokst i samme retning eller noe sånn. Men det er jo veldig lagt fra sannheten.
I natt har jeg altså sovet. Hele natta og halve formiddagen også …
Selvfølgelig klarte jeg ikke dette av egen fri vilje og stahet, hadde det gått så ville jeg jo kanskje ikke vært akkurat her i dag. Da hadde jeg sluppet å spise piller før leggetid og mulig jeg ikke hadde følt meg så sløv heller akkurat nå. Selv om både legen og nettsider om circadin påstår at dette preparatet hverken svekker årvåkenheten om dagen, kjøreevnen eller hukommelsen.
I tillegg til circadin fikk jeg også skikkelige sovepiller, imovane, som jeg skulle ta om jeg fortsatt lå der og kikka på klokka når den nærmet seg to. Jeg håper jeg slipper å åpne den pakka!
Jeg er i utganspunktet veldig motstander av tabletter og andre sløvende preparater. Såpass at jeg heller går med en hodeverk fra morgen til kveld uten å ta noe, for det går jo over, etterhvert. Om ikke annet er det som regel vekk etter en natt med søvn … og der var det igjen, denne viktigheten av søvnen. Denne greia som jeg har sett på som litt bortkasta tid igrunnen. Det er vel med den som mange andre ting i livet; en forstår ikke hvor viktig det er, setter ikke skikkelig pris på det, før det er for seint.
