Jeg har grå stær! Var på kontroll for et par uker siden, men det hadde ikke forandret seg så veldig mye det siste halvåret, mente øyenlegen. Jeg derimot kjenner på noe helt annet. Men eksperten mente at det ikke var nødvendig å operere enda. Jeg måtte komme tilbake når det ble plagsomt.
Javel. Så da sitter jeg her da, og lurer på hvor plagsomt det skal være før en går til det skrittet og opererer … ikke vet jeg, for jeg har jo aldri vært gjennom dette tidligere.
Bildet har jeg lånt HER, men om du heller vil lese om grå stær finner du det HER.
Plagsomt har det vært i halvannet år. Ikke bare litt irriterende altså, men sykt plagsomt. Briller klarer ikke optikerne å tilpasse. For synet forandrer seg jo hele tiden. Linser funker ekstremt dårlig, for øynene er så tørre at linsene blir helt harde etter en liten stund. Dermed blir tåkesynet enda verre. Så joda hr. Øyenlege, dette er en forbanna plage og har vært det lenge. Men er det ille nok?
Det er et slit å lese, å være på pc’n, se på tv, fotografere. På mobilen ser jeg nesten ikke en dritt, enda jeg har forstørret skrifta så mye som det går an. Det meste som en tok som en selvfølge tidligere er ikke noe gøy lengre. Til og med strikkeprosjektene min ligger litt sånn rundt forbi, fordi jeg ikke helt kan se hva jeg gjør. Sommergenseren 2017 ble aldri ferdig. Men det er vel ikke god nok grunn til å få en operasjon vel?
En kan bli frustrert av mindre altså. Føler at jeg ikke helt trengte dette også. Akkurat nå. Men en får jo ikke mer enn en kan bære, heter det visst, så dermed må en eller annen anse meg som en ekstremt sterk person. Og det er jo et kompliment!
Men så kan en også si det på denne måten: En får ikke mer enn en fortjener … og da kjenner jeg at jeg blir litt småforbanna rett og slett. For hvorfor i alle dager har jeg fortjent alt dette sånn litt over midt i livet. Nå som alt kunne ha vært så bra. Jeg som både er snill og omtenksom, som er lovlydig som få og livredd for å gjøre noe galt som kan gå ut over andre.
Jeg har for vane og stille meg i feil kø. I butikken, på flyplassen, ja stort sett alle steder der det fins en kø. Men denne ganga sto jeg visst skrekkelig feil, og jeg må ha stått der lenge. For all denne dritten ble vel ikke utdelt i løpet av et par minutter heller! Men jeg har lært nå, om det er flere enn to foran meg i en hvilken som helst kø, slenger jeg fra meg det jeg skulle ha hatt og løper som pokker!
fruensvilje: Må vel kanskje mase litt … etterhvert. Er ikke så flink til å mase på mine egne vegne, hadde det bare vært noen andre så hadde jeg sikkert allerede fiksa det. ;o)
dvergpinschere i mitt hjerte: Blir veldig mye på en gang, så det ender jo med at jeg ikke orker å ta fatt i noe …
Uff…ja, noen får alt..og noen for lite..Ikke lett å vite nei..hvor ille det skal være før man gjør noe…sånn har jeg det med ryggen også..de gjør ikke noe før det er ille…NÅR er det ille da..? jeg syns det er ille hver dag….uff..ikke lett! lykke til!
du er no max uheldige også da,skulle tru en slik operasjon var best jo før jo heller,ikke tar det lang tid å utføre den heller ,ja i Norge må en være frisk for å greie å være syk det er helt sikkert