Tidenes sommer dette her. Det er det vel ingen som er i tvil om lengre. På hytta var det over 24 grader i vannet i helga, og så varmt har det ikke vært så lenge jeg kan huske tilbake. Vi ligger litt dumt til sånn, så normalt har vi bare rundt 17 grader når det er på det varmeste.

Men hva hjelper vel det når kjærringa er helt slått ut av et eller annet? For en bortkasta sommer. For min del. All den sola, og så sitter jeg inne!! Herregud, er det mulig? Det har heller aldri skjedd i historien før .. og iallefall ikke tre uker på rad!! Den som har vunnet solslikkertoppen i 50 år er vel meg. Men ikke i år altså ..

Vet ikke om det er kombinasjonen det er noe i veien med. Selve blandinga. Penicillingkur, sol, steikende varmt, kjærring i overgangen med lungebetennelse og bihulbetennelse .. noe er iallefall galt! Og jeg som trodde det var på returen egentlig. Så feil kan man ta.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Jeg er så varm og lei. Gikk tur med bikkja i formiddag, sammen med datter og barnebarn. Både ungen og hunden fikk avkjølt seg i et badevann. Jeg vassa litt i håp om å få hjernemassen under kokepunktet igjen. Det hjalp ikke spesielt mye. Har ligget på sofaen siden. Og avlyste jobben.

Det er ille det. Kan egentlig ikke helt forstå hvor jeg fikk den viljestyrken fra. For noe inne i hodet mitt prøvde å si at jeg sikkert hadde holdt ut til midnatt om jeg bare kom meg avgårde. Men jeg ble enig med meg selv at jeg ikke orka en uke til på dette viset. Bare for å holde ut. Hvem takker meg for det liksom?  Av erfaring vet jeg jo at jeg sikkert kan klare å holde på denne sykelige tilstanden i flere måneder om jeg bare overser den lenge nok. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Faktisk mye lettere enn å kaste inn håndkleet. Spesielt når det er lite folk på jobb fra før av ..

Men nok er nok. Selv for meg. Det første jeg har gjort hver eneste morra de siste ukene er å kjøre innpå med paracet og ibux tidlig på morrakvisten, sette meg stille ned og håpe på at det tar den verste hodeverken. Så er det greit å opprettholde dette inntaket av smertestillende hele dagen lang. Et jevnt tilsig, på samme måte som en må spise når en skal slanke seg. Med jevne, kontrollerte inntak. Toppet med en god del nesespray og Cosylan hostesaft. Og da går det an å holde ut. Sånn nesten. Iallefall i to uker.

Jeg føler meg som et vandrende apotek. Om ikke annet så har jeg sikkert spedd på inntekten til noen som lever av slikt betraktelig de siste ukene. I morra skal jeg til legen igjen. For i dag ringte jeg for seint til å få noen time. Jeg venta jo på et under som skulle gjøre meg frisk og pigg igjen, og fikk jo ikke helt bestemt meg for om jeg skulle krele meg avgårde, eller gi opp .. det ble det siste.

Så nå ligger jeg her da. Med varmepumpa i revers. Innstilt på 17 grader. Ikke kalde nei, for det går jo ikke, og jeg kan bare opplyse deg om at 17 grader av den varme typen jaggu er ganske hot det også! Iallefall de siste dagene. At drømmemannen snart må finne frem superundertøyet og raggsokkene er jo ikke mitt problem .. og han kommer nok til å gjøre det helt frivillig også. For han vil jo bare at jeg skal ha det bra. Akkurat det er en god følelse.

Jeg regner med at du har kost deg i sola i dag? Om ikke annet så iallefall etter arbeidsdagen .. og det synes jeg du skal fortsette med. For før du aner det så er det høststormer, snø og elendighet på gang, og det er jo ikke noe å trakte etter. Nyt sommeren litt for meg også da, for i år var det visst ikke meninga at jeg skulle få lov til å få så mye av den.