Egentlig skulle jeg ha gått tur med ei venninne etter jobb på fredagen. Men ho meldte selvsagt avbud, som normalt! Veldig kjipt det der, men begynner å bli vant til at det bare er sånn.. det er heldigvis ikke bare mot meg. Så normalt regner vi vel ikke helt med ho lengre, bare tar det som en hyggelig overraskelse om ho virkelig dukker opp.
Bildene er fra Ravnedalen
Tur ble det likevel! Jeg og bikkja klarer oss selv vettu. Det var jo derfor jeg anskaffa meg denne hunden. For at vi skulle bli gamle sammen og for å unngå at jeg rota meg opp i flere idiotiske menn. Me and the dog for ever. Jadda. Noen ganger går det liksom ikke helt som en hadde trodd .. og jeg har jo funnet ut at alle menn faktisk ikke er drittsekker likevel. ;o)
Bildene er fra Baneheia
Jeg var i Baneheia for første gang på flere år. Rart. Alt her er liksom blitt så veldig forandra. Her som jeg faktsik lekte da jeg var tidlig i ungdommen, eller seint i barndommen om du vil. Her vi gikk på skøyter om vinteren og bada om sommeren. Tror ikke noen av foreldrene til oss som vokste opp i byen på den tiden tenkte at det var farlig å gå i Baneheia. Men det var før ..
Det gule store huset i midten er barneskolen jeg gikk på
Dagen da alt forandra seg var 19. mai 2000. Jeg var på tur med den samme venninna jeg skulle gått med på fredag. Vi gikk forbi rett nedenfor drapsstedet i den aktuelle perioden. Hvorfor la vi ikke merke til noe? Burde vi har hørt noe? Sett noe? Oppførste bikkja seg igrunnen litt rart da vi gikk forbi den plassen .. Satt igjen med mange spørsmål etter denne kvelden og turområdet har liksom aldri blitt det samme etterpå. Ikke for meg.
De koselige stiene er ikke stier lengre og utsikten utover byen er totalforandret. Stiene er blitt brede grusveier som det er mulig å kjøre bil på. Selv om det selvsagt ikke er lov. Det er lagt opp for bevegelseshemmede i rullestol. Ikke vet jeg hvor mange av dem som tar seg en tur hit, for jeg er her jo nesten aldri lengre, men jeg må bare innrømme at jeg personlig synes de har ødelagt hele turområdet med disse breie veiene midt inne i skogen. Heldigvis er det fortsatt igjen noe av de steinete gamle stiene sånn litt på kryss og tvers av “hovedveien” – og takk for det!
Utsikt over byen fra Baneheia
Byen sett fra Baneheia er ikke noe vakkert syn lengre. Der det før var små søte sørlandshus er det i dag store boligkompleks. Blokker. Murkolosser. Fint å se på er det ikke, men det er sikkert praktisk og flott inni. For de som foretrekker å bo sentralt og oppå hverandre.
Det var med nød og neppe jeg klarte å komme meg hjem igjen. Hadde det ikke vært for at mobilen lå på lading hjemme, så hadde jeg ringt etter assistanse for å bli henta og kjørt tilbake. Busspenger hadde jeg heller ikke, for hvem trenger vel kontanter midt inne i skogen?
Bakkene hjemover var seige og sykt lange, mye verre enn normalt. Og det var såvidt det ble tid til en kjapp dusj før jeg skulle videre. Til jente-/vinkveld sammen med mine to skjønne døtre og min søster.
Kjøkkenet til min søster er som skapt for koselige sammenkomster
Jeg liker ikke å sitte og drikke sammen med mine barn. Derfor var jeg sjåfør, noe som går helt greit for meg, men det er tydeligvis verre for de tre andre. Igrunnen kan jeg ikke forstå hvorfor vi på død og liv må ha en vinkveld. Kunne vi ikke heller bare ha hatt en samling med jevne mellomrom uten den alkoholen? Men det er visst ikke mulig .. og det er tydeligvis bare meg som er så teit! Men sånn er det bare.
En sprek dag etterfulgt av en koselig kveld. :o)
mange koselige bilder tross forandringane med grusveier og store byggekompleks;))Kjipt å bli lurt da av venner som lover og lyger,men det hender jeg også må finne meg i å gå alene:))sånn er livet hunden er iallefall trofast:)