I gymsalen på Kongens gate skole fikk jeg mitt livs gourmetopplevelse. Hvem skulle vel trodd at jeg skulle komme tilbake hit og attpå til få noe godt ut av det. Jeg gikk tre år på ungdomsskolen her, og gymsalen er ikke den plassen i verden jeg har de beste minnene fra. Siden den gang har jeg hatet alt som heter gymsaler, haller og trening sammen med andre. Men denne kvelden skulle vi ikke tenke på kalorier, kropp eller fellesdusjer. Vi skulle bare kose oss.

Smag & Behag har overtatt lokalene. Kul innredning, høyt under taket, – og helt feil akustikk for min tinnitus! Jeg kjente det med en gang jeg steig inn ytterdøra, men fant ut at jeg bare skulle fortrenge det og gjøre som ingen ting. Det gikk en stund.

På hjemmesiden lover restauranten en matopplevelse utenom det vanlige. Det har de klart! Med lokale råvarer og fantastiske sammensatte retter var det en opplevelse for både øyne og gane.

Menyen består av småretter. Til en middag anbefales minst tre slike. Vi gikk for full pott, fem retter med vinmeny til, satt sammen av kokkene på stedet. Presentasjonen av både mat og drikke var en opplevelse i seg selv! For første gang i mitt liv har jeg spist rått kjøtt! For første gang i mitt liv har jeg også blitt presentert for oransjevin. Den sies å være litt sær, men jeg likte den jeg.

Dette var hva vi fikk servert: Tartar på kalveplomme; løyrom, syltet rødløk, purremajones, steinsopp og potetchips. Skogsoppsuppe; syltet kantarell, stekt steinsopp, bakt løk og pancetta. Lange; blomkål variasjon, couscous, kryddersjy og brønnkarse. Lammemørbrad; bifftomat, aubergine, squash, potet og madeirasaus. Bakte plommer; sabayonne, vaniljeis, pistasjkrokan og stekt hvit sjokolade.

Full pott betyr også vin i alle varianter. Orange, hvit, rød. Selv om jeg ikke er noen vinkjenner, så har jeg med årene forstått at maten er med på å forandre smaken på vinen. For min del smaker vin best ute. I godt selskap. Sammen med god mat. Til spesielle anledninger. Jeg kan ikke kose meg med vin hjemme på en lørdagskveld, for så godt synes jeg ikke det er.

Det ble en av de dyreste kveldene vi noen gang har hatt. Men likevel var det verdt det. Til tross for at formen min pingla ut etter tredje retten, og det meste ble galt. For mye støy, for mye folk … det er på dette tidspunktet jeg går hjem fra Cognac klubben og diverse andre tilstelninger jeg er på.

I følge drømmemannen var det da de satt på musikken. Akkurat det registrerte jeg ikke en gang. Jeg hadde mer enn nok med å bli sittende, smile og komme meg gjennom de to siste rettene. Hva servitøren sa derfra og til vi gikk, det aner ikke jeg. Jeg var kvalm og svimmel. Grublet veldig på hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å komme meg til busstoppet. Var litt redd jeg skulle svime av når jeg reiste meg. Hodet mitt var plutselig fylt av bomull og lydene ble veldig rare, som om jeg egentlig ikke var der.

Selvsagt gikk det greit. Det går alltid på et vis. Men plutselig fikk jeg virkelig føle hvordan det er å gå på date med drømmemannen, pluss noen ekstra kavalerer, mr. Fibromyalgi og herr Tinnitus. Den ene påvirker den andre, og så blir det bare tull. Det er en uke siden vi hadde denne daten nå, og jeg sliter enda med formen!

Til tross for det, jeg vil gjerne tilbake en gang eller to. For maken til matopplevelse skal du lete lenge etter. Det var vel verdt noen kleine dager i ettertid. Selv om jeg håper jeg en gang kan klare en helaften her, uten alle etterdønningene.

ღ