Da kan du være sikker på at du ser alt du burde gjort. Faktisk har jeg lyst til å gjøre både det ene og det andre akkurat nå. Til og med det å gjøre reint frister litt! Men jeg måtte jo absolutt ikke få vann på denne hånda!

Er det ikke rart? Ellers kan jeg sitte å se på at hybelkaninkoloniene bare vokser og vokser, uten at det egentlig gjør meg så veldig mye. Når jeg er helt sikker på at jeg ikke får besøk altså. Og besøk har vi jo ikke mye av. Dessuten er jeg en mester i å panikkrydde, eller gjøre reint. Utrolig hvor effektiv jeg kan bli da, om det trengs.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Normalt tar jeg det helt piano … henter bare støvsugeren litt seinere. Eller starter iRoboten når vi går ned for kvelden. I morra. Eller kanskje det er like greit å vente til i overmorra. Da får jeg jo tatt litt mer lissom. Det er jo tross alt ikke gammel skitt som ligger her, de blir sjeldent mer enn to, tre dager de hybelkaninene. Men det er mange av dem. På grunn av Jonas. Han griser dessverre noe sinnsykt, men ser ikke helt ut til å bry seg så mye om det.

Han skjønner ikke helt at han ikke kan på tur, stakkars. I hodet hans er han nok frisk nok til det. Selv om han halter både foran og bak. Må være tablettene som er begynt å virke. Og det er jo godt for han. At han lissom tror han er frisk og klart for en skogstur. Han kjeder seg. Og jeg må innrømme at jeg føler med han. Hunder er ikke skapt for å dasse rundt hjemme på plenen. Og nå har dette fraværet av tur vart over to måneder. Han er blitt tynnere, og mister muskler. Akkurat det er vi to om. Å miste musklene altså. Jeg blir alt annet enn tynnere. Det er jo litt urettferdig igrunnen.

Det er på tide å freshe opp både kjærring og hus her. Jeg ser til og med på alt som burde vært malt. Ikke nødvendigvis fordi jeg vil skifte stil eller farge, men det er gammelt og slitt, akkurat som kjærringa. Dørene for eksempel. Og utforingene på vinduene som jeg skulle ha malt for seks år siden. Til og med de plager meg nå!

Så har jeg alt jeg må gjøre. Før vinteren … I inngangspartiet ligger to tonn rullestein, fordelt i to bigpack, som skal spres utover tomta. Litt her og litt der. Det skal bli så fint atte. Etterhvert. Har du sinnsykt god tålmodighet får du kanskje se. En gang. Ellers er halvannet mål med ved dumpet i garasjen, og det må stables. Innbefatter ikke akkurat vann dette, men veldig mye bevegelse, så foreløpig er det også uaktuelt. For det gjør vondt. Må først få litt hud oppå denne gørra. Da hjelper det nok.

Hagen er helt gjengrodd, og trenger masse stell. Både utforbi og innforbi gjerdet. Det burde helst skjedd i går. Plenen må klippes. Akkurat den skal jeg nok få tatt i løpet av dagen. Jeg er jo ikke helt handikappet heller. Gressklipperen starter nesten av seg selv, og så er det jo bare å gå frem og tilbake der ute, til det er gjort. Lett som bare det. Ikke sant?

Energinivået mitt er på bånn. Svetter bare jeg tenker på å reise meg. Er svimmel og kvalm. Forhåpentligvis har legen rett når han sier det er tablettkuren. Den nærmer seg innspurten nå. Bare i dag og i morra igjen. Og så blir sikkert alt så mye bedre!

Fin tirsdag til deg, og takk for at du kikker innom. Ikke så mange som legger spor etter seg, men på statistikken ser jeg jo at jeg ikke bare blogger for meg selv. Til å ha vært fraværende så lenge er jeg ganske så fornøyd med plasseringa på topplista. Bare 78 plasser under Kokkejævel faktisk. Hehe. Til å ha en mer eller mindre rein syteblogg så er jo ikke det så aller verst!

ღ