Follow my blog with Bloglovin 

I går tok vi tre av barnebarna med på tur. Det var oppholds og 6 varmegrader, så det passa perfekt til noen utendørsaktiviteter. Som jeg sikkert har skrytt av tidligere, så bor vi veldig fint til. Det er masse flotte turområder rett utenfor inngangsdøra vår, og enda flere om du orker å gå litt lengre enn 2-3 kilometer, eller tar noen minutter i bilen før selve turen starter. Og likevel bor vi bare fem minutters kjøring fra sentrum av Kristiansand. Eller en halvtimes gange om du er av den litt sprekere sorten.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vi hadde en skikkelig koselig utflukt med barnebarna. Ikke alle er så glade for å gå på tur, men å være på selve turen er helt topp. Før vi er kommet dit blir de litt i samme modus som jeg er når jeg er på vei til et eksotisk reisemål, i flymodus, om du forstår. Jeg hater rett og slett å være på det mellomstadiet, verken hjemme eller fremme. Så jeg har litt forståelse for klaginga. Men bare litt …  så selv om jeg mener unger bør klare å gå en del kilometer, så gav jeg etter for flertallet og forurensa litt unødvendig med dieselbilen før vi gikk i gang med å leke friluftsmennesker. Nettopp for å slippe sure miner og mas om når vi var fremme, eller at de var slitne, trøtte og sultne, eller måtte tisse! Det hadde bare tatt 15-20 minutter ekstra å gå ned på sykkelstien, men hva gjør en ikke for at turen skal bli perfekt for de turen var ment for? Før vi starta på ordentlig smatt vi innom butikken og kjøpte det vi trengte for en skikkelig pølsefest. Med marshmallows til dessert! De sistnevnte her havna klissete og deilige både på klærne og i håret … og var muligens ikke like populære når ungene kom hjem …

Målet for turen går under navnet “bålplassen”. Den benyttes av både barnehager og speidertropper. Snuppa mi på fem var godt kjent her, og ho ledet an med stor iver. De to andre hadde jo aldri vært her tidligere, så ho følte seg nok ganske overlegen der de løp innover, mens ho fortalte om både klatretrær og rampenisser som fantes i området. Normalt er ho en veldig stille og sjenert liten dame. Inntil ho føler seg veldig trygg på omgivelsene. Så det var utrolig godt å se hvordan ho vokste i oppgaven som lagfører.

Det er tydeligvis ikke alltid en trenger å dra så langt for å ha det gøy. For dette måtte vi bare gjøre litt oftere, sa 8 åringen da vi var på vei tilbake til bilen igjen, med bållukt i klærne og grillpølser i magesekken. Det betyr vel sannsynligvis at han var fornøyd med dagen. Han fikk spikke pølsepinne med litt hjelp av morfar, og det var veldig stas å få låne kniven. Jeg, som er livredd de skal skade seg når det er vi som passer dem, synes jo det var litt i overkant skummelt. Så her er det ikke bare snakk om å være hønemor altså, men rett og slett ei hønebestemor! Merkelig så pinglete en kan bli på sine halvgamle dager.

Barnebarn er virkelig noen fantastiske greier. Og tenke seg til at jeg allerede har fem av dem.

♥ marit