Endelig en dag med sol – hurra! Jeg er så sykt lei av mørket, vinden og regnet at jeg holder på å klikke. Men i dag var det mye bedre. Selv om det ser flott ut på bildene så kan jeg altså fortelle at det var en forsmak på vinteren dette her. For det var skikkelig surt og kaldt til tross for at sola har vært her i hele dag.
Vi hadde en flott ettermiddagstur på Hamresanden. Drømmemannen, Jonas og jeg. Den førstnevnte der skulle nemlig ut og kjøpe seg nye bukser, og siden senteret er på samme side av byen som Hamresanden så slo vi to fluer i en smekk og tok med bikkja.
Mannfolk og shopping altså … Jeg hadde gleda meg litt jeg, til å ut litt fra mine vante omgivelser. Vi gikk med en gang han slutta på jobb klokka 14 og da regnet jeg med at det ikke var så folksomt. Så for meg en latte og noe godt å bite i. En skikkelig kosetur altså. Men så fort bilen var parkert i kjelleren på kjøpesenteret inntok gubben shoppingmoduset. Mer irritert og sur mann skal du leite lenge etter! Du skjønner det, shoppingmodus for menn og kvinner er to helt forskjellige ting. Det ble ei bukse, og ingen latte, men strake veien hjem igjen. Kan ikke vise meg offentlig med en sånn sur og småhissig gubbe. Der og da var han så langt fra en drømmemann som det går an å komme. Tenker vi får ta den latten en annen gang, når vi ikke så mye som har tenkt på å kjøpe noe som helst annet.
Ellers går dagene sykt seint, men uka bare fyker av sted. Nok et problem med denne middelaldrende kroppen min har dukket opp, og jeg er litt lei meg. Synes ikke det er så greit å bo i en kropp som bare kollapser rundt meg lissom. Har vært hos legen, men er veldig lang ventetid til neste steg, hele fire måneder. Og da var jeg i den prioriterte køen! Ser litt mørkt på å gå på denne måten så lenge, men har vel ikke noe valg. Det kunne sikkert vært verre, kommer jo ikke til å dø av det jaffal.
Fredag betyr ny spørsmålsrunde hos Elisa. Og her slik lyder det denne uka:
- Vilken var din senaste oväntade utgift?
Tja … må vel ha vært for noen måneder siden da drømmemannen rygga i en stein og ødela ryggesensoren og det ene glasset til blinklyset bak. Han ble jo selvsagt varslet før det smalt, men “den greia piper jo i eninga og det er jo alltid mye å gå på” var unnskyldningen hans. Mannfolk altså! Det er bare det at vi ikke har fiksa det enda … for det koster litt for mye nå rett før jul. - Vad är en trevlig överraskning?
Skal egentlig ikke så mye til for å glede meg. Når drømmemannen kommer hjem med blomster for eksempel. Skjer ikke så skrekkelig ofte, selv om han har blitt litt flinkere i det siste. Eller når et barnebarn plutselig står utenfor og bare skal si god natt. Da blir jeg veldig glad og veldig rørt. Nummeret før jeg griner, av glede altså. - Vad är något du inte kan hitta?
Tror jeg har kontroll på det meste akkurat nå. - Vad gömmer du dig från?
Tidligere arbeidskollegaer … er ikke morro å treffe dem når de spør hva jeg gjør nå. Hvor jeg jobber. Om alt er greit. For det er ikke greit å være ufør. Det er flaut! - Vad gör du vid oväntat besök?
Det er ekstremt sjeldent det kommer noen hit uten at det er planlagt. Faktisk så lenge siden at jeg tror jeg hadde fått panikk for at det ikke hadde vært reint nok, ryddig nok og at jeg ikke hadde hatt noe å servere. Det går gjerne mange uker mellom hver gang noen ringer på her.
Rart egentlig, som tidene forandrer seg. Før, da ungene var små, var det støtt og stadig noen som stakk innom. Og det var kjempekoselig. Fryseren var full av deilig hvetebakst, og det at det var litt rot og ikke helt perfekt det gjorde lissom ikke noe. Det var bare sånn det skulle være. Men nå som alle har voksne barn så er det ingen som har tid til noe som helst lengre. Forstå det den som kan.
God helg da. Her er det snart pizza, som alltid på en fredag.
