.. og siden jeg har fri fra jobb mandag, skal ho være helt til i morra kveld.
Trenger vel egentlig ikke si at jeg gleder meg,
men klarer ikke la vær likevel!
:o))

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trykk på bildene for å se de i større format.
Veldig praktisk for oss som er over den aller første ungdommen.

Da erklærer jeg sommeren over for denne gang. Hytta er mer elle mindre stengt for sesongen, hagemøblene rydda inn i bua, utrolig nok gikk det inn, alt sammen. Gud å greit!

Dermed kan vi bruke hytta selv om alt er pakka inn. Ingen av soverommene er studd fulle av møbler og andre sesongbetonte ting i år. Selv om vannet snart blir stengt, så går det jo an å ta med seg en dunk for en dag eller to. Da jeg var liten, sånn på midten av forrige århundre en gang, hadde vi verken dusj eller strøm der ute. Så det kan bli kjempekoselig, sikkert.

Eeeh, jada, jeg vet jo at det sannsynligvis ikke kommer til å skje .. men det er fullt mulig om vi skulle få slike lyster, og det er jo greit å vite.

Båten skal vi ikke ha opp riktig enda. Det kan jo bli et par turer til på sjøen om været ikke er så aller verst. Pleier ikke å ta den opp før i oktober/november. Omtrent den siste som forsvinner fra båthavna, og den første som blir satt ut. En ukes tid før påske.

Nå har vi jo til og med full tank også. Bensin til den hyggelige sum av kr.16,29 pr. liter! Her var det ikke snakk om noen høstrabatt nei! Men må man, så må man, og det er ikke godt å bare overse at disse edle dråpene holder på å ta slutt i slike nymotens båter. For når bensinnivået synker ned mot det kritiske uler alarmen som bare det. Men vi hadde sikkert kommet oss hjem igjen og vel så det, uten å fylle. Tror jeg. Dessuten hadde vi jo ikke trengt å tømme hele kontoen på tanken, men det er visst noe med at båten helst skal vinterlagres med full tank også. Selv om vi ikke har vært så nøye på det der tidligere.

Bildene er fra Instagram. Har du fortsatt ikke anskaffa deg den appen på mobilen sier du? Vel, da er det bare å hive seg rundt og laste ned greia. Bare husk et par ting: det er særdeles vanedannende og det blir nesten en besettelse, men gøy er det!

Besøk meg gjerne på Instagram også, når du kommer deg inn. Navnet er sodefjed.

Derfor får dere bare dette enslige bildet.
Knipsa i hagen i går.
Og nei, vi har ikke regn, derimot sol og ganske fint vær.
Så når jeg bare får rista ledd, lemmer og tanker på plass etterhvert,
så blr det sikkert en ganske bra dag likevel.

:o)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Endelig, endelig fikk jeg lukt litt. Ja, ikke bare litt heller, hele fem timer har jeg krøpet rundt og gravd og stelt i bedene. Og det er bare en liten del av hagen. For nå snakker vi kun om de to bedene i øverste etasje av hagen vår. Gøy? Joda, jeg synes faktisk det er gøy. Det som ikke er så gøy er at jeg blir så elendig i beina etterpå. Selv om jeg prøver å sitte innimellom. Ikke det, beina har vært lite samarbeidsvillig den siste uka, så det er vel ikke hagen som har tatt knekken på de ..

Vi har hatt fint vær her i dag. En del vind, men sol og grei temperatur. En fin dag å tilbringe ute.

Nå er det bare blomsterbedene nede ved plenen igjen. Og så, når de er ferdige, kan jeg vel bare starte om igjen utenfor huset. Jipppiiiiii! Om jeg bare hadde hatt grønne fingre, så ville alt vært mye lettere, innbiller jeg meg. Men det har jeg definitivt ikke. Jeg sliter. Med hvilke planter som skal hvor. Med å få det til å blomstre uavbrutt fra vår til høst. Det hadde vært en drøm!!! Jeg vil så gjerne, og hagen er i utgangspunktet veldig spennende og grei, men kunne vært så mye finere, om eieren bare hadde litt mer taket på dette her.

Kjøpe en bok sa du? Hehe, jeg har mange titalls bøker, om hagestell, planting, blomstring, you name it! Men hjelper det noe? Nope! Og jeg har lest de også, opptil flere ganger.

Nå er jeg på jobb. Den betalte sådan. Så lenge det varer .. Siste innspurt før helga, eller iallefall en enslig fridag, for søndag ettermiddag er det på’an igjen. Morgendagen derimot, skal jeg nyte for alt den er verdt. Da kommer mitt barnebarn, pluss mine barn med kjærester, og spiser hos oss. Mellomste dattera blir snart 23 og samboeren har hatt bursdag for en stund siden, så de får gavene. En alt for seint og en alt for tidlig. 

I dag er drømmemannens døtre hjemme hos han og spiser pizza. Ikke lett å få det til og passe for fem stykker, med følge, så denne ganga ble det litt oppdelt. Kanskje like greit, for når det begynner å involvere samboere og kjærester og barnebarn, så blir vi jo faktisk noen stykker. Men jeg skulle gjerne vært der i kveld. Yngste dattera hans reiser til Edinburgh i overmorra, for å studere, så det blir en stund til vi ser noe til ho. Dessuten frister drømmemannens deilige fredagspizza, den beste i verden! Den usmakelige kantinepizzaen jeg just har fortært kan ikke engang kalles pizza. Den kan aller nådigst betegnes som vomfyll for sultne arbeidere som ikke rakk middagen hjemme.

God helg til dere som kikker innom. :o)

I dag har jeg vært busspassasjer. Og det er rett og slett ikke hverdagskost.. Jeg hater det. Men noen ganger er man liksom bare nødt, og i dag var en slik dag.

Hadde en plan om å luke i hagen. Klippe plenen og riktig utnytte tiden før regnet kom. Men mens jeg satt der, med morrateen og glodde ut på den overgrodde haugen, fant jeg ut at jeg skulle bestille en time hos frisøren. Ho pleier alltid å ha så fullt denne her frisørkusina mi, så nå skulle jeg liksom være ute i litt god til. Eller noe sånn ..

Ringte 11 og fikk time 12! Juuhuuu .. da ble det fart i kjærringa. Kanskje litt for mye fart, for da jeg kom på busstoppet hadde jeg ikke nok kontanter. Bare 33 kroner, og det ante meg at denne billetten kosta mer enn det .. Spurte den eneste dama som sto der, hva billetten til byen kosta, og ho mente det var 33 eller 35 kroner. – Håper det er 33 da, sa jeg. Så begynte ho å leite i veska og frem kom en tier!– Værsågod, det er litt dumt om du ikke kommer med, sa ho, med et smil om munnen.

Sjåføren var sur som bare fy. Jeg måtte nok ha gått av igjen om jeg ikke hadde hatt nok penger. Spørs om jeg hadde rukket timen da. Jeg leverte tilbake de overskytende 8 kronene og takka pent til dama. Følte meg litt teit, som en tigger omtrent, selv om jeg ikke helt tror de har samme følelse der de sitter og rister på krusene sine i hele sentrum av Kristiansand. ..

Ny sveis, litt lettere til sinns .. iallefall sånn utad ..

Tårer, som renner over til alle døgnets tider. Aller helst når det overhodet ikke passer i det hele tatt. Plutselig kjenner jeg bare at øynene blir veldig blanke og så er vi i gang! Igjen! Åhh! Noen ganger skulle jeg ønske jeg var laget av stein, uten en eneste følelse i det hele tatt. Det hadde vært ganske greit, egentlig. Spesielt når en er på jobb.

Jeg informerte noen om hva som var galt i går. Ødela hele “kveldslunsjen” for dem. Puuuuh. Men det var jo ikke meg som begynte. De spurte, og fikk svar. Så enkelt, så vanskelig. Som livet selv.

For tia er jeg veldig stille og inneslutta. Sier nesten ikke et ord, smyger med stille frem og tilbake til printeren, smilet er vekk. Iallefall mitt smil, som alltid har innebefatta øynene også. De er tomme og triste, så selv om jeg ikke hadde sagt et ord, er det ingen tvil om at noe er galt. Dermed er det kanskje like greit at de vet hva. Så slipper de å lure, eller komme bort når jeg sitter der og tørker ei tåre eller ti. Sånn rett som det er. Jeg tørker, snufser litt, og så er det over. For en stund. Ingen trenger å spørre, ingen trenger å gi meg en klem .. for da blir det bare enda verre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På med maska – inn på jobb. Men på vei ut i bilen, og hele veien hjem, da er det fri flyt. Godt jeg jobber kvelden og at det er lite trafikk på veien.

Jeg håper fortsatt at det er et forferdelig mareritt dette her.  Som snart går over, når jeg bare får våkna skikkelig først. Men jeg vet jo at det ikke er det. Jeg kjenner det i hve eneste liten del av meg, og det er ganske mye volum sånn tilsammen! Dette er livet, og for øyeblikket er det absolutt ikke slik jeg hadde sett det for meg videre ..

Mye er galt. Alt for mye på en gang nå.

Har gått tur sammen med min eldste datter i dag.
Kom forbi denne lille barnehagen/-parken
som står der og forfaller enda det ikke er så lenge siden de pussa den opp.
Lekestativene var nesten grodd inne i gresset,
og i sandkassa var det helt gjengrodd.
Lurer litt på hvorfor kommunen lar det stå på denne måten.
Trodde det var manko på barnehageplasser ..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ellers går nå dagene mer eller mindre på halv åtte her.
Kan ikke forklare det på andre måter jeg.
Det er rart og uforståelig.
I dag morges hadde jeg absolutt ikke lyst til å stå opp
til denne vonde, brutale og urettferdige verdenen.
Jeg forsøkte å sove litt mer, opptil flere ganger, i håp om at alt bare var en vond drøm.
Men det hjalp jo selvsagt ikke noe som helst ..

I helga var vi på hyttetur, sammen med slekta til drømmemannen.
Jeg var ikke akkurat et munterasjonsobjekt.
Skulle sikkert heller ha holdt meg hjemme sammen med meg selv.
Men vi hadde med oss barnebarnet mitt,
og ho storkoste seg.

Nå er jeg på jobb,
Ikke den plassen jeg hadde mest lyst til å være akkurat nå,
men får kanskje forsøke å nyte det mens jeg enda har en jobb å gå til.
Det er jo ikke sikkert det varer så lenge.
Vet igrunnen ikke hvor jeg ville ha vært om jeg kunne velge ..
Kanskje skrudd tiden tilbake noen år,
da alt var litt lettere.

Ny uke, nye muligheter.
For noen iallefall.
Tror vi er ramla av det lasset med muligheter for lenge siden.

Takk for alle tilbakemeldinger, gode ønsker og klemmer.
Om ikke det akkurat hjelper, så varmer det.
Jeg er innom bloggene deres,
selv om jeg ikke kommenterer for tia.
Har liksom ikke det helt store overskuddet,
og finner ikke på noen vettuge ord å legge igjen etter meg.
Blir vel bedre etterhvert ..
kanskje.

Vi har hatt ei rar helg her hos oss. Både i det ene og det andre huset .. Det gikk vel egentlig ikke så bra på Rikshospitalet, og selv om vi visste svaret to dager før vi skulle dit, synes jeg dette ble litt tøft rett og slett. Det er ubeskrivelig å sitte på et legekontor å få vite at det eldste barnet ditt har kreft i hjernen. Jeg har igrunnen ikke helt ord for det jeg. Men kanskje var det vel så ille før vi kom oss inn til denne legen, selv om vi fikk en helt annen beskjed enn vi var blitt forespeilet her på sykehuset. Merkelig at de lar det gå så mange måneder før de gjør noe, når det ikke en gang er godarta! Legen vi var hos kunne jo heller ikke forstå hvorfor ingen andre hadde tatt tak i dette tilfellet, disse to månedene han hadde hatt permisjon ..

Foreløpig vet vi jo ikke hva de skal gjøre .. ikke enda. Kanskje i oktober. Når de ser hvordan denne svulsten gror og utvikler seg, og i hvilken fart det skjer. Om ikke papirene er forlagt i nok en haug på et skrivebord til en eller annen som har tatt permisjon ..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe særlig klokere ble vi altså ikke. Dattera ble tydeligvis litt beroliget, eller snarere lettet, over at det endelig skjer noe. Jeg .. jeg vet ikke riktig hva jeg ble ..

Ho er særdeles stert denne dattera mi. Imponerende sterk. Og ho tar dette med en nesten skremmende ro. Ikke vet jeg hvor ho finner den hen. For jeg har den ikke. Mens vi satt på flyet inn lurte ho på hva ho måtte gjøre med huset, og masse andre praktist ting, om dette her gikk fort! Jeg kjempet mest med tårene der og da, og siden har jeg vel gjort akkurat det. Praktiske gjøremål var det siste jeg hadde lyst til å løse. Men grine kunne jeg jo heller ikke, jeg som skulle være med som støtte og hjelp ..

Riskhospitalet minna ikke så mye om et sykehus. Her lukta det ikke død og fordervelse, det så ikke ut som et sykehus heller, iallefall ikke de plassene vi har vært på til nå. Og godt var det, for vi lider vel av en temmelig fremtreden lege-/sykehusangst begge to! Men må man, så må man.

Da vi kom hjem publiserte min tapre, flinke datter dette på facebook:

For de som måtte være interesserte:

I går var jeg på Rikshospitalet og endelig fikk jeg svaret jeg har lurt på siden de fant svulsten i april/mai. Den er ikke godartet men ikke av den mest hissige typen, en grad 2 tror de uten å være helt sikre. Det vil si at jeg skal på ny MR i oktober for å se om det er noe forandring. Etter dette skal vi snakke om operasjonen. Jeg vil ha den ut. Men siden den er så difus på bildene er det vanskelig å se hva som er friskt og hva som ødelagt vev. De er redde for å ta for mye av det friske da dette kan ødelegge blandt annet tale evnen. Og stråling kan i mitt tilfelle gjøre mer skade enn nytte.

Jeg er ikke lei meg (helt glad er jeg jo ikke) selvom dette igrunnen er en verre nyhet enn hva jeg har blitt fortalt av legene her i Kristiansand. Jeg er heller lettet etter å få noen svar og vite at dette forhåpntligvis blir tatt tak i nå 🙂

Og tilslutt vil jeg si til dere som leser. Lev livet i dag, følg dine drømmer – i morgen kan det være for sent! ♥

Vi har fått noen dårlige nyheter de siste dagene.
Endelig ringte legen fra Rikshospitalet tilbake, etter utallige purringer.
Han hadde hatt permisjon i to måneder,
og kunne ikke fatte at ingen andre hadde tatt tak i dette tilfellet.

Tilfellet min datter altså, min skjønne, tapre, flinke datter.
Som har gått rundt med en svulst i hjernen siden april.
Som har purra og ringt den ene legen og sykehuset etter det andre.
Som ble lovet behandling innen 1. august.
Som håpet at det kanskje kunne bety litt for ventetiden
at ho var aleine med en fireåring.

Det er ikke så greit som sykehuset her forespeilte oss.
Det er ikke greit i det hele tatt.
Det er egentlig heilt for jævelig hele greia ..
I morra får vi vel vite mer.
Da skal vi til Rikshospitalet.

Hele dagen går, selv om vi bare får en halvtimes prat med legen.
Det er iallefall det som er meninga, det er slik rutinene er.
Men vi var den siste avtalen hans, så vi skulle få den tiden vi trengte.
Den tiden skulle vi hatt for lenge, lenge siden,
for flere måneder siden, spør du meg.
Sannsynligvis hadde det ikke utgjort den store forskjellen heller.
Annet enn på psyken,
til både den ene og den andre ..