Mulig jeg er litt naiv … men jeg trodde jeg skulle ut i snøværet jeg. Så kledde meg deretter, med lue og greier. Problemet var bare det at da vi kom ned fra Tinnheia, her vi bor, til Baneheia så regnet det jo selvsagt. 100 høydemeter er en god forklaringen på det.
Formen har vært litt ustabil i dag. Men det hjelper stort sett alltid med litt frisk luft og bevegelse. Det gjør det iallefall ikke verre.
Blaut her ja! Noe Jonas tar helt med ro, der han sprader gjennom den ene søledammen etter den andre.
Ikke veldig mange ute og gikk på denne tiden. Midt på lørdagen i ruskevær trekker vel heller de fleste inn. Hjemme eller på et kjøpesenter. I mitt stille sinn hadde jeg også tenke meg på senteret, uten at jeg hadde noe der å gjøre. Hadde til og med sminket meg litt ekstra for å se mest mulig presentabel ut. Men det regnet av før vi var halvveis på runda vår. Meg og sminke altså! Jeg forstår ikke helt hvordan andre damer kan se så skrekkelig velstelte og nysminket ut – time etter time. Hva er det jeg ikke har forstått?
Vått og ganske grått. Avhengig av hvor en kikker da. For det fins alltid et lyspunkt bare man fokuserer riktig.
Fine bymarka vår. Brede grusveier så det skal være tilgjengelig for alle, både med og uten hjul. Som du sikkert har fått med deg foretrekker jeg smalere stier og litt mer kupert terreng enn dette. Men i dårlig føre så er det veldig greit med alternativer som dette.
Har du vært på shopping eller gjort noe annet gøy i dag?
Denne ganga rosa. Og litt sånn halvveis selvkomponert mønstersammensetning. Bare for å få litt variasjon i arbeidet lissom. Jeg blir jo sykt fort lei av en og samme ting. Er ikke helt skrudd sammen på samme måte som svigermor, som har strikket Marius-gensere til halve slekta og vel så det. Ikke vet jeg hvor mange det er blitt til sammen, men regner med det nærmer seg 30 nå.
Denne posen må vel bli perfekt til ei lita jente? Jeg ble jo ikke så veldig fornøyd med de to jeg strikket sist, det vil si jeg er megafornøyd med resultatet. Men jeg liker ikke fargene, tatt i betraktning at det er to sommerbabyer som er ventet. Men det tenkte jo ikke jeg på rett etter nyttår da jeg begynte på disse.
Det er jo kjekt med noen ferdigstrikkede gaver. Det kan jo være det kommer flere babyer i familien etterhvert. Eller så kan de kanskje selges? Dette er et veldig greit prosjekt å holde på med mens en ser på tv om kveldene. Og det er jo stort sett da jeg strikker.
Har nok garn til to til, ilyseblått og hvitt. Men om det blir noe av dem, ja det får tiden vise. Det gjelder å ikke ha for store planer, for plutselig stopper strikkeånden opp igjen og de halvferdige prosjektene havner i verste fall i søpla! Strikkinga går jo litt i rykk og napp her hos meg, for når jeg er inne i en dårlige periode så orker jeg ikke tenke på det en gang. Dermed er det helt normalt at det kan gå både dager og uker uten at jeg så mye som tar i strikketøyet. Sånn føler jeg meg litt uheldig i grunnen, for andre er jo nettopp strikking og lesing slike ting de gjør på dårlige dager …
Kos deg med lørdagen da. Her hos oss har det regnet i hele dag, men akkurat nå snør det. Altså: Vi er tilbake til en helt normal sørlandsvinter.
Ny fredag og nye spørsmål fra Elisa. Sola skinner, og vi hadde en flott morratur, bikkja og jeg. Etterfulgt av en badetur med venninna mi, et besøk i en gjenbruksbutikk og lunsj i byen. Ekstremt innholdsrik dag for min del dette, og en helt fortreffelig start på helga. Selv om jeg akkurat nå er ganske så sliten. Men det er jo på slike dager jeg skjønner at det er en grunn til at jeg ikke jobber …
Spørsmålene denne uka kommer her:
När var senast du gjorde ett avslut?
Det må vel ha vært 1. mai i fjor. Da gikk jeg fra aap til ufør. En sykt trist dag. Men samtidig en lettelse fordi jeg heretter skulle slippe å sende meldekort, slippe å forholde meg til NAV og alt det rare de kan finne på der, og ikke minst lettelsen over at jeg nå visste hvordan økonomien kom til å bli fremover.
Vilken film/tv-serie tycker du slutat på bästa sätt?
Vet ikke helt … den eneste filmen som virkelig har gjort vannvittig inntrykk på meg er The Notebook. Men den hadde jo absolutt ingen bra slutt. Jeg har sett den mange ganger og gråter like mye hver gang. Blir faktisk lei meg i flere dager etterpå. Er noen år siden sist nå, og da bestemte jeg meg for å aldri se den igjen.
Vad är något du vill säga tack och hej till?
Jeg er sykt lei av skremselspropagandaen som mediene skaper omkring Corona-viruset. Egentlig er jeg drittlei de aller fleste avisene også, for alle har jo skifta spor de siste årene og innimellom blir en litt i tvil om det er en seriøs avis en leser eller om det rett og slett er Se og Hør. Jeg kunne også veldig gjerne sagt takk og farvel til denne forbanna fibromyalgien som forandret livet mitt så til de grader …
Hur avslutar du helst en lång vecka?
For min del, som ikke jobber lengre, går dagene veldig i ett. Helga er lissom ikke helt det samme som den var. Men jeg gleder meg til fredagen kommer og drømmemannen er ferdig på jobb. Gleder meg til å være sammen med han i helgene, og vi avslutter arbeidsuka (eller starter helga) med å se på tv, spise hjemmelaget pizza og drikke Cola. Så kjedelig altså, men likevel så utrolig koselig.
Vad kommer du aldrig göra igen?
Det er sannsynligvis mye jeg ikke bør gjøre om igjen. Men en ting jeg aldri i livet skal, er å opp på en hest igjen. Hadde en skrekk-tur på Den Dominikanske Republik for noen år siden. Det var visst bare et muldyr, i følge drømmemannen, men det holdt for meg! Jeg er livredd hester og andre dyr som minner om slikt.
Denne satt litt langt inne gitt. Ukas ord fra Susanne er KLUBBA, og den var en hard nøtt å knekke. Ikke fordi jeg ikke skjønte betydningen. Men jeg kom ikke på at jeg hadde noe bilde som kunne passe, eller noen rekvisitter jeg kunne fotografere. Og tro meg, jeg har virkelig vridd hjernen og prøvd å løse den. Var til og med inne på tanken å gå ut i garasjen ta et par spiker i munnen og holde hammeren fremfor meg, med et litt vilt uttrykk i øynene. Men jeg skrinla det også, og det var sikkert like greit.
Bidraget mitt er knipset i fjor da vi var i Lublin i Polen. Vi gikk rundt i et fantastisk utendørsmuseum og drømte oss bort til en svunnen tid. Veldig spennende, synes jeg. Og der vettu, der dukket klubban opp. I et verksted i en av bygningene.
Vil du se mer fra dette museet kan du gå innHER. Det var mange flotte gamle ting jeg godt kunne tenkt meg å tatt med hjem herfra. Bare tenkt så fint det kunne tatt seg ut i hagen, enten hjemme eller på hytta. Men siden stjeling ikke er en av mine sterke sider så droppa jeg det.
God formiddag på tampen av februar. Her snør det for tredje dag – på rad! Ikke akkurat hverdagskost for sørlendingene dette. Og i går hadde vi altså den flotte dagen! Det var som å vandre fra det ene postkortet til det andre. Snø, sol og blå himmel. Så utrolig fint i forhold til alt regnet og vinden vi har hatt i det siste.
Som jeg har sagt før. Nå er det om å gjøre å smi mens jernet er varmt. Altså; Komme seg ut mens snøen fortsatt ser ut som snø. Før den forvandler seg til grå slush. For den forvandlinga skjer normalt på rekordtid her hos oss, og da er ikke vinteren lengre så fristende.
Vi tok en tur til Dueknipen, Jonas og jeg. Det er jo bare rett borti hogget her, men i går føltes det rett og slett som om vi hadde dratt litt innover i landet. Til den fine vinteren, slik den fremstilles på postkort fra Norge, eller slik den tar seg ut når noen som har vært på hyttetur i fjellheimen legger ut bilder på sosiale medier.
Winterwonderland. Ikke så mye mer å si om det.
De fleste sporene stoppet, og snudde her! Vi tok likegodt turen til topps. Litt vanskelig å gå, og våre spor var de første som seig ned i snøen der oppe. For det var akkurat det vi gjorde, seig ned minst til over ankelen. Og det er jo ganske eksotisk for oss som har vært litt bekymret for å drukne i syndefloden denne høsten og vinteren.
Sånn er det vinteren burde ha sett ut. Over hele landet! Jeg tenker jo at det alltid var slik da jeg var barn. Hvit, tørr og flott snø. Og haugevis av den. Tenker du noen ganger at alt var annerledes før i tia, vinteren var hvit og kald uke etter uke, sommeren minst like lang, men supervarm med sol fra morra til kveld. Er det virkelig bare noe jeg innbiller meg?
I dag våknet vi til snø. Store, hvite filler som daler ned. Åh! Det er så vakkert! Og nok til å få meg sykt fort ut av dyna og ut i skogen. For om en skal oppleve vinteren i Kristiansand så er det slik man må reagere. I rekordfart altså. For plutselig så er det over igjen like fort som det kom, og vi er tilbake til slaps- og søleføre.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg synes snø er så deilig. For jeg kan jo ikke fordra alt det der som hører vinteren til. Ski, skisport og sånne ting er helt uinteressant faktisk. Skuffe kunne jeg gjerne gjort, eller tatt en svingom med snøfreseren da, men den er drømmemannen så redd for at jeg helst ikke bør røre den. Akkurat som om det er så innmari vanskelig! Likevel lar jeg han bare leve i den troa at jeg ikke skjønner den der innretningen, om det er det han foretrekker, men da får han jaggu skuffe selv også.
Som du ser er det ikke akkurat metervis av snø vi snakker om. Men et fint lite pudderdryss på bakken og masse snøflak i lufta. Noe som utløser en haug av lykkefølelse her hos meg. Omtrent som badinga. Disse lykkehormonene mine blomstrer tydeligvis best under slike merkelige forhold.
Og Jonas er helt enig! Han oppfører seg som en valp igjen bare det er litt hvitt på bakken. Da vi kom hjem fra en times tur i skogen gikk han rett ut i hagen og ble bare liggende der og snø ned. Merkelig bikkje!
Jeg har hatt en koselig kjas med en skikkelig solstråle i dag. Kona til en tidligere kollega kom innom og hentet noe. Men ho ble bare stående i ganga, for ho hadde også vært på tur med hunden og var gjennomvåt. Sykt blid og positiv dame, og slikt har jo en viss smitteeffekt. Når ho skriver meldinger, eller noe på face, så går det ikke an å ikke smile når en leser det. Ho har en egen evne til å spre glede og solskinn rundt seg. Selv på en overskyet dag.
Vi har snakket flere ganger om at ho skal komme på besøk. Men det blir lissom aldri noe av det. Enda så koselig det er når vi møtes sånn helt tilfeldig. Jeg må visst ta meg sammen og be ho på kaffi snart. Nå har vi jo fått i gang kaffimaskinen igjen, og da er det jo sykt enkelt det der, selv for ei som aldri har drukket så mye som en slurk kaffi selv. Kanskje jeg kan friste med litt hjemmelaget hvetebakst også? Jepp, der tenker jeg at jeg har en plan …
Kos deg med tirsdagen da! Enten du har snø eller ei.
Mandag! Sola skinner og det ligger en aldri så liten snerk av is på sjøen i båthavna. Brrr. Ser kaldt ut, og det var faktisk ganske kaldt i dag morges da jeg var ute med Jonas. Litt sånn at jeg kjente på at jeg egentlig ikke hadde lyst å dra avgårde for å bade. Sånn egentlig. Innerst inne. Men det sier jeg jo selvsagt ikke til noen …
Det er en måned siden sist. Alt for lenge. Det er da en blir litt sånn pingler. Fordi en egentlig ikke husker hvor kaldt det var sist. Var det så ille? Eller var det bare godt? Tja. Har du hørt om gondt? Det er litt sånn godt og vondt på en gang. Og det er vel nettopp det et bad i sjøen i slutten av februar kan beskrives med. Gondt. Sånn midt i mellom mens det står på. Men etterpå er det bare fantastisk! Skikkelig digg rett og slett.
Og her er vi. Sannsynligvis Sørlandets tøffeste damer? Hehe.
Godt med varm drikke og varme votter etterpå. Selv om det føltes veldig godt og varmt ut på land i dag, etter dukkerten. Det sier vel bare litt hvor kaldt det var i vannet. Vi svømte, var uti to ganger, men svømmeturen ble ikke så lang som den pleier for min del. For det var som om det la seg et skikkelig islag rundt hele kroppen. En rar følelse igrunnen.
Fint og stille. En utrolig flott start på uka. Venninnekjas, bading og et lite solgløtt. Som medisin for det meste. Helt gratis til og med!
Hei, denne siste søndagen i februar. Som du vet så holder vi nesten på å regne og blåse vekk her på palmekysten. Altså, sør i Norge, her kommunen triller ut et par palmer på Bystranda hver sommer. Denne vinteren har vi såvidt sett snurten av noen snøfnugg to dager, en dag i fjor og en dag i år. Så denne vinteren er ikke så mye å skrive hjem om!
I dag tok vi plutselig en impuls-tur til “høyfjellet”. For det er jo ganske normalt å bare finne på å kjøre 30 mil sånn plutselig en søndag formiddag. Når ikke snøen finner frem til oss, så må jo heller vi finne snøen. Og det gjorde vi.
Knaben er en tidligere gruvelandsby. Den ligger 350 meter over havet, nord i Kvinesdal kommune. Her dreiv de med utvinning av molybden fra 1885 til 1973. Molybden er et grunnstoff som blir brukt i våpenproduksjon. Mer om dette, og selve plassen, kan du lese på Wikipedia om du føler for det.
Der oppe i høyden fant vi altså endelig vinteren! I utgangspunktet hadde vi bare tenkt oss til Lista eller Lindesnes fyr, sånn i samme slengen som jeg hentet ei lampe i Kvinesdal. Eeeeeh … den var også et aldri så lite impulskjøp på finn, rett før vi dro. Da lampa var plassert i bilen kikket jeg tilfeldigvis på et webcam fra Knaben, og der så det ut som om det var snøstorm. Deilig, forfriskende snøstorm. Åh! Så fantastisk! En velkommen forandring til alle disse andre stormene vi har hatt denne vinteren.
Og plutselig var vi på vei …
Ingen av oss hadde vært her tidligere. Og slike turer er jo alltid like spennende. Snirklete, smale veier, med humper og telehiv (vi tok jo ikke den letteste selvsagt, men en omvei både her og der). Det er jo det som til slutt blir en skikkelig kjøretur.
Vinterferie. Det var en god del mennesker med ski på beina da vi ankom bestemmelsesstedet. Det er jo tross alt vinterferie for de på vestlandet, i samme slengen som de på sørlandet må tilbake til hverdagen igjen. Så vi kunne jo ikke akkurat sprade rundt midt i skisporene. Men vi parkerte bilen i sentrum (eller hva det kalles her) og gikk opp til Knaben-gruvene på en mer eller mindre brøytet vei.
Jonas var hoppende glad for litt vinter.
Morro plass å fotografere forresten. Selv om vi ikke kom inn. Flotte farger mot alt det hvite. Her kunne jeg altså ha tilbragt noen dager, spesielt om jeg hadde kommet inn i bygningen også.
Til og med Jonas synes dette var litt spennende …
… eller kanskje følelsen var litt mer sånn skrekkblandet fryd? Han var nokså skeptisk, men samtidig veldig nysgjerrig. Og plutselig ble det skrekkelig nifst, og da er det jo ikke annet å gjøre enn å ta beina fatt!
Jeg elsker gamle, falleferdige bygninger! En perfekt plass altså, for ei litt sær, middelaldrende kjærring med fotodilla. Det var nesten som å være på ferie og på oppdagelsesreise igjen! Og det sier kanskje litt hvor stor reiselysten er når et par ski parkert i brøytekanten oppfattes som eksotisk! For ei som absolutt ikke er født med slike pinner på føttene …
Avslutter med litt bilder fra de forlatte bygningene:
Hallo i luken! Her regner det så det plasker. Masse vind og skikkelig drittvær altså. Som det har vært stort sett i hele vinter. Vi får det ene farevarselet etter det andre, og flomvarselene sitter løst hos meteorologene for tia. Ekstremvær du lissom! Det er jo sånn vinteren er her i sør. Et klima for spesielt interesserte med andre ord. Må bare ikke tenke på det, for det kan jo ta livsgnisten fra både den ene og den andre.
Til og med Jonas virker som om han er drittlei. Han stritter i mot så godt han kan når vi skal ut og regnet slår mot oss i det vi åpner døra. Men foreløpig er det fortsatt jeg som er sjefen, så han må gi seg etterhvert. Det der fortjener jeg faktisk nesten en medalje for altså, om jeg så må si det selv! For her er det ikke bare dørstokkmila som prøver å sette en stopper for turgleden innimellom, men jaggu har ikke alle værgudene rotta seg sammen også! Det må en diger porsjon pågangsmot og viljestyrke til for å gidde å gå utforbi døra når det står på som verst. Noen ganger misunner jeg dere som ikke har hund … og bare kan kose dere inne hele tiden. Til og med med god samvittighet! Men i dag har jeg bestemt meg for å droppe dagens andre tur. For jeg er litt redd vi kommer til å lette begge to om vi går ut nå. Til tross for alle kiloene vi er utstyrt med, både bikkja og jeg. Det hadde jo vært litt trist om vi hadde forsvunnet egentlig. Eller kanskje det hadde vært like greit? Det kan jo hende vi hadde landet igjen i et land der de har mer sol og varme enn det vi har. For ikke å snakke om et litt tørrere klima. Det hadde jo vært ganske digg egentlig.
I dag har jeg vært på shopping. Depresjons-shopping på grunn av været tror jeg det kan kalles. Det er lenge siden sist. Rent bortsett fra den nye, gule regnfrakka (veldig viktig i dette været), ei orange dunjakke (som gjorde at jeg følte meg sykt fin) og en genser (veldig unødvendig, og alt for varm) som jeg kjøpte på nettet just … Det blir nok en stund til neste gang nå, for i dag dro jeg hjem et par nye skoletter og to par bukser. Mens det jeg egentlig trengte var noen topper og gensere som ikke er så varme. Det var iallefall i utgangspunktet viktigere enn buksene, selv om jeg nå skal kaste to par som må anses som utslitte.
Vel, det er ikke alltid det går som en har planlagt! Men jeg er veldig fornøyd med mine nyanskaffelser. For ikke å snakke om den gleden jeg kjente på mens det sto på. Det var nesten som før i tia! Og alt var på salg til og med, eeeeh, selv om det ikke akkurat var så billig. Gleden varte til jeg kom hjem. For der lå det et brev fra Agder Energi som fortalte at de hadde målt seg frem til en jordfeil i huset vårt! Veldig rart at ikke jordfeilbryteren i sikringsskapet her har slått ut, spør du meg.
Nå må vi ha elektriker og fristen er 2/3. Det kan jo bli morro! Det er forbanna typisk oss altså! Når vi føler vi har litt ekstra penger (drømmemannen fikk en aldri så liten bonus på februarlønna), og kan føle litt på gleden ved det, så kommer det alltid noe helt uforutsett og smeller til oss i trynet. Enten det er noen hvitevarer som ryker eller noe helt annet som en lissom ikke kan lure seg unna.
Orker ikke tenke på det akkurat nå … og jeg nekter å få dårlig samvittighet for de pengene jeg har brukt også. For nå skal vi snart kose oss med hjemmelaget pizza, fyr på peisen og et eller annet på skjermen. Pluss Cola da, type light fra Rema. For vi er jo ikke sånne vin-mennesker noe av oss, når vi er aleine. Høres sikkert kjedelig ut, men det går veldig greit faktisk. Til fest derimot, ja, det er en helt annen sak.
