To uker på Nutrilett

Da var andre uke over. I helga var jeg sulten. Eller kanskje mer kjesken. Og svimmel. Så jeg har tilført litt fast føde i tillegg til shakene innimellom. Et knekkebrød og en kiwi. Noen jordbær.

Ellers har jeg spist både pizza, kyllingsalat og fisk i helga. Det er sinnssykt godt med mat. Jeg elsker rett og slett mat. Har ingen problemer med å kutte godis og kaker og slike unødvendigheter, men middagen altså … den er et savn akkurat nå.

Drømmemannen lager verdens beste pizza! Og den var enda bedre på fredag enn den pleier å være. For alt både lukter og smaker mye mer nå som jeg stort sett har kutta ut det meste av fast føde hele uka. Jeg kan gå forbi et hus og lukte hva de skal ha til middag. På plasser der jeg aldri har kjent noen lukt tidligere! Til og med mat som aldri har hatt noen spesiell lukt lukter himmelsk nå! Kan jo få vann i munnen av mindre!

Helgene er verst. Når drømmemannen er hjemme. Hadde jeg bodd aleine ville jeg nok hatt en helt annen kropp. Og det er jo det som er problemet her i huset. Vi koser oss mest fordervet! Og ingen av oss har en kropp som takler det spesielt godt. Er jeg aleine gidder jeg jo ikke lage mat bare til meg selv. Ikke er det så fristende med noe heller, når ingen andre spiser. Men nå bor jeg jo sammen med verdens beste mann vettu. For meg. Og han er sykt glad i god mat, og ikke minst fantastisk på kjøkkenet. Da er det skikkelig vanskelig å ikke forspise seg altså.

Å begrense seg, det er en kunst. En kunst jeg ikke behersker så godt. Jeg er flinkere til å kutte tvert enn å bare spise litt. Litt er nemlig ikke bedre enn ikkeno’, det gjør jo bare at en har lyst på mer. Når maten blir satt frem som en porsjon på tallerkenen går det helt greit. Jeg kan veie og måle opp det jeg skal ha, og være fornøyd med det. Mett blir jeg jo også. Faktisk mer enn mett til tider, så porsjonene har nok minska en del de to siste helgene. Men om alt står i fat og boller på bordet, og det er i overkant mye for bare to, da sliter jeg. Eller i selskap, der en sitter lenge rundt bordet … da er det ufattelig hvor mye jeg kan klare å trøkke ned.

Til tross for litt mer kaloriinntak denne uka, så gikk vekta litt ned. Minus 1,6 kilo. Jeg trodde ikke jeg hadde beveget meg så mye som sist uke, men ser av oversikten at det kun er en dag som ble under de magiske 10.000 skrittene. Så helt galt var det jo ikke, og i går så fikk jeg jo opp gjennomsnittet litt etter turen langs elva. Får vel si meg fornøyd med dette …

Jeg angrer litt på at jeg ikke målte meg før jeg starta på dette her. For tidligere har det jo vist seg at jeg har gått inn en del centimeter her og der, til tross for at vekta nesten har stått stille. Og jeg merker faktisk at midjen, som har vært ganske fraværende i det siste begynner så smått å dukke frem igjen. Det er jo ganske gøy!

Jeg prøver ikke å bli noen andre. Jeg vil bare være meg selv, i en litt lettere utgave. Uten så mye polstring. Men noen ganger lurer jeg veldig på om det virkelig er meninga at alle skal være slanke. Hvorfor er det så viktig, når mangfold ellers blir hyllet og verdsatt, og ikke minst normalisert?

Går inn i tredje uke ved friskt mot. Litt sliten og klein. Så om du lurer på om all denne gåinga hjelper for den fysiske formen, så må jeg altså svare negativt på det. Akkurat nå. Men det kan jo bedre seg på sikt kanskje. Selv om jeg ikke helt tror på det. Men når det gjelder det psykiske så har det skjedd en del forandring her. Jeg er mye gladere, og ser litt lysere på livet. Og det er jo en positiv ting.

God mandag! 😀

8 kommentarer
    1. Du er kjempeflink!
      Dere sliter med det samme som oss her i huset. For mye mat og kos. Det går på helsa løs her også. Så nå er vi så smått i gang med å snu på det 😊
      Ønsker deg masse lykke til🌹🌷

    2. At det hjelper psykisk, både gåningen og mindre porsjoner og mat er jo bra da, om det ikke TAR AV helt med det fysiske. Jeg blir veldig glad av å være ute å gå i alle fall 🙂 Du er kjempeflink da, og må jo være gøy å se at kiloene forsvinner og man føler seg lettere i kroppen 🙂

      1. Jeg har vel litt problemer med å begrense meg, det blir enten for mye eller for lite. Fatter ikke at det skal være så vanskelig det der!! Akkurat nå føler jeg ikke at noe som helt forsvinner heller, selv om jeg faktisk er mye mindre enn i høst. Det første en blir blind på ei øynene …

    3. Minus 1,6 på ei uke er vel bra .. Ikke viktig å være slank, bare være slik man trives ..om man ikke må ned i vekt pga helsa da.. Aldri prøvd Nutrilett ..men etter jeg fikk yngste sønn og hadde lagt på meg mye i graviditeten..gikk jeg på et Grete Rode kurs og det funka bra for meg..spise nesten hva man ville..men ble en raser på å telle kalorier..hehe.. Klem og fin kveld til deg <3

      1. Det burde være bra. Det er bra. Men i mitt hodet ble det alt for lite likevel … Mine helseproblemer har vært der enten jeg har veid det eller det. Så tror ikke det kommer av vekta akkurat. Gikk også på Grete Rode etter at sistemann ble født. Med godt resultat. Stort sett har jeg alltid slott litt med den vekta jeg.

    4. du er flinke ,skikkelig flinke ,jeg har vært uten snop og chips siden nyttår ,det går greit ,men jeg spiser nok litt mer enn det jeg trenger jeg også :=)men nei alle skal ikke være syltynne ,men sånn passe så en ikke får livstilsykdommer

      1. Takk. 🙂 Jeg har alltid veid litt i overkant mer enn alle andre. Selv da jeg var slank. Og disse plagene jeg har har jo også vært der uansett hva vekta viser. Har nok bare vært litt uheldig, både med kiloene og helsa.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg