Børtemannsbekken rundt

Det er ikke første, og sikkert ikke siste, gangen vi tar denne turen.ut.no er den oppgitt til å være 6,3 kilometer, med tidsforbruk tre timer. Siden vi gikk fra hytta, og ikke der løypa starter ble vår tur på 13 kilometer, og vi brukte omtrent fem timer. En skikkelig god tur på en helt vanlig fredag altså.

Vi går mye etter kartene på ut.no. Her var riktignok løypa greit merka, så noen app hadde vi ikke trengt. Men det er greit å finne turer der sånn generelt, kartene kan lastes ned til mobilen slik at du kan se hvor i løypa du befinner deg. Så du bør egentlig ikke kunne gå deg bort om du følger dette. Noen ganger virker det som om de som legger ut turen ikke helt har gått med gps, men heller har lagt sporet inn i ettertid, sånn cirka der de gikk. Det er nemlig ikke alltid like fremkommelig der løypa er merket av. Men etter hvert lærer vi jo hvem av bidragsyterne dette gjelder, og unngår disse turene, eller tar både løype og tidsforbruk med en klype salt. Og er det egentlig så nøye om en tråkker litt feil og bruker litt lengre tid enn beregnet? Det viktigste er vel å komme seg ut …

Er det ikke utrolig vakkert? Selv i gråvær? Det var ikke så mange andre vi traff i løpet av disse timene. Bortsett fra der løypa starta. Men etter ti minutter så begynte det å regne skikkelig, så da tror jeg de fleste bare snudde og gikk tilbake til sine respektive hytter.

Men en skikkelig innpåsliten hund fikk vi med oss en del av veien. Lurer på om det var ei tispe i løpetid, på automatlufting. Jonas ble iallefall helt merkelig. Pusta og peste, så jeg trodde nesten han skulle stryke med oppi høyden der. Uansett hva vi gjorde ville ikke den andre hunden forsvinne. Men heldigvis traff vi fire unge damer etter hvert, og de tok den amorøse firbente med seg nedover til sivilisasjonen igjen. Og takk for det!

Når vi går tur, så går vi. Vi har ikke en gang kaffipause eller spiser niste på veien. På det feltet er vi ekstremt dårlige. Noe av grunnen til det er vel at jeg ikke drikker kaffi, å ha med te er lissom ikke helt det samme. Kom på den glupe ideen at jeg kunne hatt med en aldri så liten skvett Baileys, for med en kvart kopp av det oppi kan til og med denne kjærringa drikke kaffi. Da er det farlig godt, men det kan likevel gå måneder mellom hver gang jeg tilfører denne kroppen noe alkohol. Men jaggu skal jeg vurdere det på neste langtur! Baileys, kaffi og en aldri så liten banan kanskje. Da blir det både trim og kos!

For Jonas, som elsker slaps og søle, var nok dette den beste turen ever! Og vi lot han bare bade. Var jo ikke bare vi som skulle ha det fint disse timene. Dessverre var det ikke noen vannslange på hytta, faktisk ikke utlagt vann i det hele tatt, så å få han rein igjen etterpå (med klut og bøtte) var litt av en jobb.

Som du ser av bildene var det mange deilige gjørmehull her. For en leken hund på 80 kilo … vet ikke helt om jeg var så veldig glad i han da vi kom tilbake til hytta, da han aller mest likna på et monster fra en eller annen skrekkfilm. 

Selfietime – som alltid like vellykka. Uansett, her er jaffal verdens beste turkamerat på to bein, drømmemannen og kjæresten min, i en og samme person. 

Vi nærmer oss sivilisasjonen. Et hyttefelt mye lengre oppe enn der vi bodde. Så det ble en drøy tur langs hovedveien før vi kom oss tilbake til rett plass. Men det visste vi altså på forhånd, så det var ikke et feiltråkk oppi lia som førte oss hit, om du av en eller annen merkelig grunn var inne på den tanken. 😉

Fem timer på heia. I bevegelse. Det var ei god økt det! Var egentlig glad for at vi ikke hadde med oss noen venner på hytta da vi kom tilbake. For vi var ikke spesielt selskapelige da, bare veldig slitne … men dagen etter var det på’an igjen. Da fant vi ei løype 40 minutters kjøring nordover for Hovden, på Haukelid. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

10 kommentarer
    1. Brit: Sprek og sprek. Kjentes ikke sånn ut … men går vel mest på trass. Vil ikke miste dette også lissom. Og snart er det det eneste jeg har igjen av livet mitt, så jeg tviholder på det!

      Appen heter Topo GPS, og så kan du velge å åpne kartene fra ut.no i den. Er mannen som står for slikt her, så jeg har ikke satt meg inn i det akkurat. Men ser at det funker greit.

      Gjørmehund, jepp, det er ikke så stas for oss, men han er veldig fornøyd selv. Merka ikke så mye til han denne helga på fjellet. Han var veldig stille når vi var tilbake i hytta.

    2. Lillian: Jøss! Trodde jeg var aleine med den innstillinga. Sykt godt å få avkrefta det. 😉 Vi vasker han ikke HVER gang vi har vært ute, men han var ganske seig nå. Åsså lukter han så godt etterpå. Synd det ikke varer …

    3. frodith: Ja, jeg storkoser meg når jeg er ute å går. 🙂 Spesielt i “nye” omgivelser, der det er noe å se på. Men nå er det jo stort sett det jeg gjør da … og orker ikke gå sammen med andre egentlig. Enten med mannen eller aleine med Jonas. Mindre stress sånn.

    4. Nei mat på tur er oppskrytt 🙂 Jeg går også i ett så får en kose seg med mat og drikke når en kommer hjem. Om hundene er skitne så lar jeg de ligge et par timer, så er det bare å børste av skitten. Enklere dersom en ikke har dusj tilgjengelig.

    5. Utrolig sprekt, og utrolig flotte bilder. Vi er heller ikke noe flinke til å ha med mat og drikke på tur, men vi øver…..
      80 kilos hund full av gjørme…hm….80 kg glad hund. Sovna sikkert godt etter badet.
      Vi går også ofte tur etter forslag på ut.no, men jeg har ikke fått med meg det med den appen. God ide og skal nok testes ut neste gang.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg