Hostende kjærring på tur i regnet

Det regner. Ikke sånn plaskregn og skikkelig drittvær, men bittesmå dråper som på en måte bare sildrer ned. Tett i tett. Nesten usynlige. Men blaut ble det, selv om de ikke akkurat smalt ned i bakken disse mikroskopiske dråpene.

Det ble en rundtur på seks kilometer. Og jeg har merka løypa med spytteklyser, så hvis du kjapper deg før de regner bort kan du enkelt ta turen i mine fotspor. Jeg er kommet dit i forkjølelsesforløpet nå, der det kommer opp noe når jeg hoster. Og hoste gjør jeg hele tiden, enten jeg prøver å si noe eller bevege meg. Helst bør jeg ikke svelge heller! Med hosten følger seige, grønne klyser som må ut fort som f… for de både smaker og kjennes ekle ut! Så om jeg ikke hadde spyttet dem ut hadde det endt med at jeg heller måtte spy. Det er hakket verre!

Heldigvis var det ikke mange andre ute. Dermed fikk jeg spytte i fred. Følte meg som en bryggesjauer dagen derpå, både før under og etter turen. Så dette hjalp nok ikke for annet enn skrittene på FitBiten. Og for samvittigheten ovenfor Jonas da. Han var kjempefornøyd, selv om det kom mange rare lyder fra matmora.

Jeg håper formen er bedre enn dette i morra. For da skal jeg på møte hos nav. Sammen med fastlegen. Og ho der nav-dama har hengt seg opp i at dette kanskje er psykisk. Grunnen til det er jo at min forrige fastlege utbroderte så veldig mye i skrivet til nav. Mye mer enn jeg synes var greit. Ting jeg har sagt i fortrolighet egentlig. Som ikke var ment å komme videre. Ting som har vært vonde der og da, og kanskje litt lengre, men som jeg er ferdig med for lenge siden. 

Egentlig var den legen litt vinglepetter. For da jeg først spurte om det var fibro som fucka til livet mitt, etter å ha vært syk i årevis uten at de fant noe, så mente legen at jeg ikke var deprimert nok til å feile det. For det var så mye psykiatri med i bildet ved slike diagnoser. Sa ho. Da jeg et år etter hadde vært ut og inn på sykehuset for å sjekke det meste, og kom tilbake med diagnosen fibromyalgi likevel … se da var jeg plutselig blitt deprimert! I følge den samme legen. Da var ho ikke mer behjelpelig heller, men mista totalt interessen for mitt ve og vel. For fibromyalgi er bare noe en innbiller seg. Det eneste ho kunne tilby meg var antidepressiva og samtale hos psykolog. Er det rart jeg bytta lege?

Jeg føler meg ikke veldig høy i hatten når jeg fysisk må innom nav. Det er en skikkelig deprimerende plass, og jeg gruer meg som ei ungjente som skal føde. Jeg kommer sikkert ikke til å huske halvparten av det som blir sagt, og sannsynligvis får jeg ikke sagt det jeg burde til mitt “forsvar” heller. Ja, faktisk føles det som om jeg skal i avhør, fordi jeg har gjort noe helt forferdelig galt. Som om jeg skulle være en kriminell.

Det eneste jeg har gjort er å bli syk … Beklager, det var absolutt ikke med viten og vilje! Men nå sitter jeg en gang her da, uten skikkelig inntekt, uten arbeidskolleger, med et ganske avstumpa sosialt liv, med en utmattelse og en verkende kropp som jeg ikke unner min verste fiende. Eller, jeg skulle faktisk ønske at de som mener jeg vil ha det på denne måten kunne bytte med meg i ei ukes tid. Bare for å finne ut hvilke herlige, innholdsrike dager en har når en bare går hjemme og slenger, og snylter på felleskassa … for mer rosenrødt enn det kan det vel neppe bli?

Jeg trenger virkelig noen gode tanker, og en klem eller tre, før møtet i morra tidlig.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

11 kommentarer
    1. Atle Lundhaug: Samme erfaring jeg sitter igjen med, etter at dattera mi hadde svulst på hjernen. Men jeg er nok ikke like flink til å sloss for meg selv, som jeg er når det er andre det gjelder. Dessverre.

    2. Det å være syk i Norge synes ikke jeg er så enkelt jeg da for det er en kamp hele veien og spesielt NAV som jo følger oss fra vuggen til graven. Man skal være frisk og rask for å være syk synes nå jeg da. Gudskjelov så er jeg det, men ikke kona mi og hvordan det hadde gått med henne dersom jeg ikke hadde vært pitbull tør jeg ikke engang tenke på.

    3. Gjett om jeg har hørt det samme, er bare psykisk. Mantraet til de legene jeg har hatt befatning med.
      Heldigvis, kan jeg vel si, ble jeg delvis ufør for en del år siden og slapp dermed ganske lett unna NAV- trollet og lange utredninger.
      Jeg klamrer meg fast i den deltidsprosenten jeg har på jobb og krysser fingre og tær for at jeg klarer å jobbe 8 år til ( optimist)

    4. solliv: Takk for det. Det fins nok dessverre mange slike leger der ute, når det gjelder fibromyalgi og me. De tror det er noe vi skylder på for å slippe å gå på jobb, fordi vi har vondt i viljen. Men sannheten er jo at det omtrent bare er viljen som det ikke er noe galt med …

    5. deveny: Det er jo ikke meg som skylder på det … men nav og veldig mange leger. Ikke lett å være syk da, gjett om jeg har grubla mang en gang på om det er noe jeg kunne gjort annerledes for å ha unngått dette her.

    6. Herregud for en julebukk av en lege. Skulle hatt et spark bak spør du meg….hmmm….
      Men du ha en fin kveld alikevel…så godt det lar seg gjøre.

    7. MJmettejosteinsdatter: Takk, takk. 🙂 Det er jo aldri vondt med litt luft mellom hostekulene! Litt vanskelig å feile noe som faktisk er en godkjent diagnose, når så mange leger bare ler av oss …

    8. Det er det værste jeg har hørt – det din fastlege har beskrevet som stor del av Fibromyalgi. Det er ikke så mange som har psykiske lidelser som har den diagnosen – men deprimert av smerter kan man jo alltid bli 🙂 herligeheten for en lege sier bare jeg. “Fibromyalgi meg her og fibromyalgi meg der” er en annen lege sitt svar også……………………… Skamme seg skulle de………………..
      Godt du kom deg ut selv om det ikke kanskje gagnet så mye annet enn FITBITèn 🙂 Huff du har fått det skikkelig liksom……………… GOD BEDRING!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg