Alt er tungt! Jeg hoster hele natta og er så lemster at en skulle tro jeg hadde hatt opptil flere harde treningsøkter denne uka. Men så er det helt motsatt. Nå som jeg følte jeg var så godt i gang med denne gåinga etter sommeren ble satt helt tilbake til start – igjen. Bare på grunn av et aldri så liten virus. For det er sikkert det det er. Ikke noe alvorlig. Som det meste andre jeg er i besittelse av. Ikke farlig, bare sinnsykt irriterende. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi gikk Kvernhusvannet rundt. En tre kilometer lang løype på god skogssti som passer for alle. Litt vel folksomt etter min smak, men nå ble det bare sånn i dag. Fordi jeg ikke orka tanken på å gå i noen bakker. Det er en koselig liten tur dette her. Og om du liker å fiske eller bade (nå er vel strengt tatt den sesongen over for i år da) så kan det gjøres både i sjøen og i vannet. Noe for enhver smak altså. 

En liten avstikker fra stien og du kommer til Sandviga. Her er det en offentlig hytte tilrettelagt for allmennheten, med toalett, badestrand, griller og brygge. På nordsiden av vannet finner du også en steinalderboplass for de som måtte være interessert i det.

Været var veldig skiftende på vår lille rundtur. Fra sol og blå himmel, et aldri så lite regnskyll, og deretter en flott regnbue. Omtrent som et kinderegg altså.

Nydelig kveldssol over Kvernhusvannet. Fin badeplass for de som liker å bade i ferskvann. 

Tre kilometer er ikke veldig mye å skryte av. Det er litt sånn som et slag i trynet egentlig. Når jeg først skal på tur bør det helst være en del lengre enn dette. Men i dag var det mer enn nok. 

Ellers har helga bydd på mange sløve timer i sofaen for min del. Drømmemannen skifta noen takplater i kjellerstua, men så fant vi ut at vi måtte ha nye lister også, så helt ferdig ble det ikke i denne omgang heller. Ikke bare, bare når en bare skal fikse litt … som regel er det alltid noe ekstra som følger med.

I går var vi i overraskelsesbursdag for en av mine mange svigerinner. Ho var 50 i sommer. En del av venninnene hennes var bedt, men kun ei kom. Det må jeg si var temmelig dårlig. Men til gjengjeld er jo slekta flinke til å stille opp når det er noe de kan feire, så vi var vel ca. 20 stykker. Det ble en tidlig kveld for min del, men det begynner de vel å bli vant til nå. Jeg skulle så gjerne ønske at det der var litt annerledes. At jeg var litt mer selskapelig anlagt og ikke ble så fort sliten.

Plutselig ble det kveld. Kos deg. Resten av denne måneden skal vi bare se tv og spise junkfood. 😉

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.