Bivirkninger til besvær

Jeg har ikke akkurat hatt en pangstart på dagen. Den kroppen vettu, som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare å leve sammen med, er jo ikke så glad i disse kalde dagene. Den er særdeles lite samarbeidsvillig, og protesterte høylytt utover dagen og kvelden i går. Det hjelper jo sikkert ikke at gårsdagen var første dagen uten Vimovo på halvannen måned heller. Har jo tatt tablettene to ganger daglig. Det er smertestillende og betennelsesdempende. Og jeg måtte lissom bare finne ut om de funka, eller om jeg bare hadde hatt noen gode perioder innimellom, sånne som ville kommet uten tablettene også. Vel, de funka tydeligvis … og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Det er nemlig ikke bare lykke å putte i seg tabletter i eninga. For disse samme ukene har jeg altså hatt så sykt vondt i magen. Skikkelig oppblåst, skulle nesten tro jeg var gravid. Greit at den kroppsdelen ikke akkurat er flat sånn normalt heller, men dette har vært helt annerledes. Dessuten har jeg så mye vann i kroppen at beina nesten skvalper når jeg går. Både irriterende og vondt. Redd blir jeg også, når det gjelder beina, siden jeg har hatt en blodpropp akkurat der. Men jeg fyker jo verken til legen eller legevakta hver gang det smertene kommer og venstrebeinet blir dobbelt så stort som det andre. Nettopp fordi jeg tenker det bare er fibosmertene som har satt seg der for en stund. Men tenkt om jeg tar feil, og plutselig bare dør av en blodproppen midt på natta. Bare fordi jeg er redd for å bli stemplet som hypokonder. Det er jo ikke rart nettene mine er litt turbulente … det er merkelig så mye rart en tenker da. Når alle andre sover. På dagtid er jeg heldigvis mye mer fornuftig.

Etter bare et døgn uten Vimovo så er dette blitt mye, mye bedre. Men jeg tar fortsatt både Paracet og Paralgin Forte med jevne mellomrom. Pluss blodtrykksmedisinen da. Så helt fri for tilsetningsstoffer er jeg dessverre ikke. Noe jeg sikkert aldri blir igjen, og det er ganske irriterende for ei som hater å ta tabletter. Jeg som er av den overbevisningen at en ikke en gang trenger vitaminer og mineraler i tablettform om en bare spiser fornuftig. Og nå sitter jeg her med et helt apotek!

Fortsatt tror jeg selv at dette muligens er borelia. Og ikke fibromyalgi. Det har jeg jo faktisk ymta frempå om lenge før jeg fikk noen diagnose. I årevis. Uten gehør. Men nå blir det sikkert enda verre å bli hørt, for med et fibrostempel i panna så er det ikke så nøye å undersøke noe mer tydeligvis. Jeg har fått nok et stort blått merke, på den andre armen nå da. Men det er sårt, nesten som om jeg skulle ha slått meg. Noe jeg ikke har gjort.

Jeg har time hos legen til onsdag. Da har jeg tenkt å spørre om de kan henvise meg til en ryggmargsprøve. For det er tydeligvis der en kan sjekke borelia skikkelig. Blodprøver funker ikke om de ikke blir tatt akkurat på rett tidspunkt. Og dette er jo ikke noe nyoppstått. Jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor ikke en eneste lege har tenk tanken på at det kan være borelia, for når jeg leser journalen min og sammenlikner med det de tar som faresignaler ved boreliasmitte så ser det ut som det er samme sak. Men til sammenlikning så er jo nesten alle diagnoser en ikke helt kan finne ut ved å ta en blodprøve beskrevet på omtrent samme måte. Så det er mulig det bare er helt tilfeldig om en havner opp med fibromyalgi, me eller borelia, og sikkert mange andre greier også. 

Hestekuren av penicillin hjalp ikke for noe. Ikke forsvant det runde, blå merket heller. Så om dette fortsetter ser jeg snart ut som et verdenskart. Men det som skremmer meg mest er at jeg absolutt ikke blir bedre. De siste to årene har det stadig blitt verre og verre. Og det er skikkelig skummelt …

Jaja. Det er snart helg og sola skinner. Jeg gleder meg til noen dager sammen med drømmemannen. Vi har ingen planer, men det er koselig å bare være litt mer sammen enn ellers i uka. Ulempen er at han ser hvordan jeg egentlig har det. Den treige starten før kroppen begynner å funke om morra’n. Det er ikke så lett å skjule tingenes tilstand når en går sammen hele døgnet. Og jeg liker ikke å vise hele elendigheta til noen, aller minst til mannen i mitt liv. 

Kos deg med dagen. 🙂

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

10 kommentarer
    1. Brit: Jeg har jo hatt blodpropp en gang, og da var det verken rødt, hovent eller vondt. Så det er derfor jeg er litt pinglete når det gjelder leggen. Men har også operert en åreknute der for ti år siden (all elendigheta mi starta på likt omtrent, for de magiske ti årene siden), og siden har det beinet vært helt forferdelig. Skulle bare hatt den åreknuten heller, det var på langt nær så vondt som dette!

    2. frodith: Selv om han er drømmemannen er det jo dermed ikke sagt at jeg er drømmedama … eller? Har tatt ryggmargsprøve en gang, og nei, det var ikke spesielt deilig. Men det hadde vært ok å finne ut om det er borelia eller ikke. Så slapp jeg iallefall å tenke mer på det. 😉 Det er jo stort sett den eneste testen jeg ikke har tatt nå.

    3. fruensvilje.blogg .no: Har nok veldig utbredt pillevegring jeg da. Så når jeg tar en tablett så får jeg skikkelig dårlig samvittighet og lurer på hva jeg gjør for noe galt nå … Men tenker som så, at tablettene jeg tilfører kroppen bør i det minste ha bedre virkning på elendigheta enn de bivirkningene de gir. Hvis ikke så er det jo liten vits i å ta medisiner.

    4. Nina: Takk, det skal jeg. <3 Av blodprøver tror jeg de har tatt ALT som kan tas opptil flere ganger! Jeg er også blitt røntget, har tatt mr og ct av hele kroppen. Men alt er helt fint, og det har det vært hele tiden. Så egentlig burde jeg være frisk som en fisk! Og DET er skikkelig frustrerende.

    5. Klomp: Den fibroen og alle disse rare, svevende diagnosene er absolutt ikke greie. Dessuten er jo ikke fibro og fibro det samme heller, fra person til person. Innimellom kjenner jeg at jeg bare gir opp, men så våkner jeg til litt igjen og vil så gjerne finne ut av HVORFOR jeg ble som jeg ble. Jeg vil jo ikke være slik! Jeg vil aller helst ha en jobb og et liv igjen, som det var.

      Strengt tatt ble jeg vel dårlig etter at jeg hadde tre narkoser tett på hverandre. Da klikka visst immunforsvaret på et vis, og sånn starta det. Samtidig med overgangsalderen, så alt ble hengt på den i noen år. Men det er vel ingen grunn til at jeg skal være så dårlig nå, etter ti år.

      Ikke lett å forstå seg på dette, når ikke en gang legene skjønner det. Men de slipper iallefall å leve med det …

    6. Jeg fikk fibromyalgidiagnose. Med årene ble jeg mer sengeliggende enn oppegående, alt passet bedre med ME da, – og det dukket opp flere høyst reelle diagnoser som alle har med immunforsvaret å gjøre. Sa til fastlegen at om jeg får kreft, kommer jeg ikke til å oppdage det før det er for sent. Bare fordi man lever med smerter hele tiden. Kom meg opp av senga etterhvert, og det er jeg takknemlig for. Ellers er det mer sånn skitt au nå angående resten av denne forkvaklede kroppen.
      Jeg aner ikke hva jeg feiler og hvorfor. Fibromyalgi sier liksom fint lite. En samlediagnose som mange får, men feiler folk det samme? Jeg får neppe greie på hva det dreier seg om heller. Kanskje neste generasjon gjør.
      Og jada, jeg vet jeg har hatt flått på meg mer enn en gang. Jeg er så glad i skauen. Men jeg har ikke merket noe til sykdom eller plager etter flåttbitt, så jeg er slett ikke sikker på at den eklingen skal ha skylden for min del.:) Derimot har jeg lurt litt på en streptokokkinfeksjon i halsen som nesten tok knekken på en stakkar for mange år siden.

    7. Foreslår at det blir tatt flere blodprøver av deg når du skal til legen. Ikke greit med symptomene du har… og ikke minst,slitsomt for deg å ha det slik!! God bedring! Kos deg med drømmemannen i helga😍

    8. medisiner gir ofte bivirkninger ja,men når en sort ikke er snill med kroppen kan det være att en må ta en annen sort,jeg går på smertestillande og betendelsedempande også,bufren her dei og jeg får ingen bivirkninger av den typen :=) krysser fingrane for att legen lytter til deg og sender deg på ryggmargsprøve,og kos deg i helgen,tenker drømmemannen tåler å se kona si med alle plager og lyter eg

    9. Kos deg med mannen i helga, så godt du kan. Han er jo drømmemannen, så har SKAL elske deg uansett hva, og det er jeg sikker på han gjør. Selv om det går tregt å komme i gang 🙂 Håper du kan få ryggmargs-prøve. Ikke at det er noe digg, for det har jeg tatt MYE, men det hjelper på å teste det som skal testes 🙂 Klem

    10. Huff. Ikke noe godt når man ikke er på lag med kroppen. Ikke ok å stappe inn på med tabletter uten å vite om de hjelper. Og ikke noe godt å gå å lure på om en har rett diagnose.
      Ved blodpropp i beinet er det som regel både rubor, color og tumor dvs rødt, varmt og hovent. Sånn hvis du ligger en natt og er engstelig…
      Hvis det “bare” er hovent er det mindre sannsynlig at det er blodpropp Det kan selvsagt være tegn på andre ting som kan gi grunnlag for tanker som fjerner nattesøvnen, , men det er kanskje ikke akkurat beroligende om jeg nevner de…
      Ha en god helg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg