Verdens fineste øy

Hei der. 😊 Visste du at verdens fineste øy befinner seg i skjærgården utenfor Arendal? Nei? Ikke jeg heller … før vi hadde vært der i forfjor sommer. Dermed måtte vi selvsagt tilbake sist sommer også, og navnet levde nok en gang opp til forventningene det gir. Dette er skjærgårdsidyll på sitt beste!

Øya heter altså Merdø. Og her finner du alt av sørlandsidyll samlet på en plass. Gamle sørlandshus og smale, bilfrie veier. Sandstrender og rullesteinsstrand. Frem til slutten av 1800-tallet var øya godt bebodd, og hadde vertshus, tollstasjon, skipsverft, losstasjon og butikk. I 2015 var det kun en fastboende igjen her ute, oppsynsmannen på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum, som også driver den sommeråpne kafeen på øya.

En trenger ikke egen båt for å komme hit. I sesongen går det rutebåt flere ganger i timen. Det er lov å sette opp telt på øya, men eneste fasilitet er en utedo og kaldt vann i krana utforbi. Men absolutt en nydelig plass om du klarer deg uten alt det du til vanlig har rundt deg. Og er en ved sjøen så er det jo helt naturlig å ta et morrabad når en våkner. På den måten starter vi hver eneste dag når vi er i båten, uten å sjekke temperaturen først, for den er sjeldent noe å skryte av. Det er muligens litt tortur over den måten å våkne opp på, rett fra dyna og ut i havet, men en blir i det minste kjapt klar for en ny dag!

Denne ganga tok vi en skikkelig sightseeing på øya. Her fra utsiden, og rullesteinstranda hvor du ser ut til Torungene fyr. Vi gikk bare på måfå, men i ettertid har jeg funnet ut av vi omtrent gikk denne ruta som jeg fant på ut.no. Dette er forresten en fin side om en trenger inspirasjon til nye turforslag. Vi bruker den ofte og er veldig fornøyde med det.

 

Tilbake til “sivilisasjonen” igjen tok vi en pause på kroa. Eller kafeen om det høres litt bedre ut. Her serverer de enkle retter, vafler, kald og varm drikke. Det arrangeres også selskaper for små og store anledninger. Klikk på linken så finner du mer info der. De har til og med et eget mikrobryggeri.

Drømmemannen forsøkte seg på ei kortreist øl. Men akkurat denne dagen var det sykt mye futt i den der, så mesteparten rant ut over bordet før han fikk det i seg.

Stedsnavnet Merdø kommer mest sannsynlig fra ordet “merd”. Dette er et gammelnorsk ord for ruse (fiskeruse). Havnebassenget innenfor øya har nemlig form som ei ruse, med munningen vestover og bunnen mot øst. Geologisk inngår nesten hele øya i Raet najonalpark, og her finnes en sjelden flora, men dessverre gror mer og mer av øya igjen av løvskog og kratt.

Ja .. eeeh .. Som du skjønner så har jeg veldig problemer med å begrense meg, når jeg har så mange fine bilder herfra. Så jeg kjører bare på jeg … håper du bærer over med meg, for her kommer enda flere stakittgjerder og sørlandshus.

Tilbake til utgangspunktet. Oss to og farkosten. Vi dro jo på tur med min søster og svoger, men siden det var meldt så ekstremt dårlig vær de kommende dagene, valgte de å kjøre hjem da vi dro til Merdø. Jeg måtte bare se denne idyllen en gang til, det var rett og slett helt umulig å være så nærme uten å gå i land. Vi ble til dagen etter, og ble belønnet med en nesten ubeskrivelig solnedgang.

Kvelden sto i sterk kontrast til det vi våkna til dagen etter. Det ble et forferdelig vær, og vi fikk ristet oss skikkelig på strekningen Arendal – Kristiansand. Vi tok så lang tid hjem, at reisefølget som hadde forlatt oss dagen før begynte å bli bekymret. Båten er jo ikke akkurat verdens største heller da, med sine 21 fot. Men stor nok til at drømmemannen og jeg får oppleve sjølivets gleder. Selvsagt hadde jeg ikke sagt nei takk om noen ville ha forært oss en større båt, men så lenge vi har hytta så trenger vi strengt tatt ikke noe mer. En kan jo ikke få alt her i verden heller.

Vi har altså vært innom Merdø to ganger. Dette er bildene fra båtturen i fjor. Andre blogginnlegg fra samme tur finner du her: Hjemme hos Wenche i Arendal, Risør, Kragerø, Portør, og Stangholmen utenfor Risør.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

12 kommentarer
    1. Vera Lynn: Vi er iallefall på rett vei, når det gjelder sommeren. Den ligger der fremme en plass, selv om den er litt vanskelig å få øye på nå. 😉

    2. Eva: Det er nesten så en aldri skulle dratt tilbake hit igjen vettu, bare for å beholde de gode minnene. Kan bli skikkelig nedtur om en prøver å oppleve det samme en gang til.

      Hadde en slik opplevelse på Phi Phi i Thailand for noen år tilbake. Fra den litt bortgjemte idyllen vi huska, kom vi tilbake til ei helt ødelagt øy, med fulle ungdommer og forsøpling over alt. Noe passer aller best som gode minner, og bør ikke oppsøkes flere ganger enn den første …

    3. Margrethe: Ja, de steinene kunne jeg godt ha tenkt å tatt med hjem! Men fant ut at det kanskje ikke var så lurt å fylle vår lille båt med slikt. Selv om de hadde tatt seg flott ut i hagen her.

    4. Ja, det gjorde godt å varme seg på noen fine bilder fra Sørlandsidyllen <3 Og den solnedgangen var nydelig. Så utrolig kjekt å få se det sånn, selv om været dagen etter ikke var i samme lunet.
      Veldig unikt å finne et sted man bare MÅ tilbake til...da er minnene gode da <3

    5. For en perle og idyll…, sommeridyll ;o)) Akkurat nå i disse harde minusgrader gjorde det veldig godt å sitte å mimre om sommeren en stund ;o))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg