Nå snakker vi ikke om menn altså. Eller kvinner for den saks skyld. Akkurat nå var klær det jeg egentlig tenkte på. Klær og gjenbruk. Kjøp og salg. En ganske grei ting faktisk, om en vil ha litt gjennomtrekk i skuffene og skapenes innerste hjørner.
Nå er det vel ikke helt ukjent at jeg liker gjenbruk. Det meste i dette huset har vært brukt tidligere, av andre. Til og med drømmemannen. Men så lenge alt er tålig pent brukt, reint og lukter godt så synes jeg det er helt greit å arve ting. Eller kjøpe da, for det er jo svært lite her i livet som er gratis. Men tenkt så mye billigere det er å kjøpe brukt enn å kjøpe nytt! Og minst like greit å kvitte seg med ting på denne måten også, for da får en jo litt penger igjen for klær en ikke bruker, til å kjøpe noe nytt gammelt en heller har lyst til å ha. Noe andre er gått lei av for lenge siden. Veldig smart.
Jeg har vel i perioder vært mer flink på kjøp enn på salg. Og det er jo litt dumt. Da hoper det seg opp her, i den ene hyllemeteren etter den andre. For skap har vi nok av, egentlig. Nå som det ikke bor andre enn drømmemannen og meg her. Han har tre skap som han nesten får lov å ha for seg selv – jeg har resten. Og det er maaaaange. Pluss alle skuffene. Fordelt på tre soverom, og litt her og der. For ikke å snakke om loftet. Der burde det ha vært masse plass, noe det av en eller annen merkelig grunn ikke er. Og det er ikke bare julepynten som opptar de kvadratmeterne.
I sin tid hadde jeg tre kasser på loftet med klær. Eeeeeh … nå ligger det meste litt strødd utover, i en salig blanding av det meste en har samla seg opp i årenes løp. Ting med mer eller mindre affeksjonsverdi. Ting som det er for galt å kaste selv om en innerst inne vet at det aldri i livet kommer ned fra det loftet før huset en gang skal selges. Ting som drømmemannen karakteriserer som søppel. Og han har selvsagt rett, selv om jeg protesterer hver eneste gang vi er inne på det temaet. Han mener vi bare kunne kutta et hull i gavlen på huset og skuffa alt ut i en container. Jeg ville ikke ha savna en dritt. Og … eeeeh, hva så, det ligger jo ikke i veien for noen der oppe akkurat. Det eneste jeg har full kontroll på er julepynten. Ellers er det ufremkommelig. Noe jeg har tenkt å gjøre noe med de siste seks årene. Minst. Men skjer det noe? Nope …
Tilbake til kassene med tøy. Minus ti kilo sto det på dem. Morro. Og jeg hadde jo en seriøs plan om at det en gang skulle passe igjen. Men det er lenge, lenge siden det … De er vekk for en god del år siden heldigvis. Ikke kiloene dessverre, de har vel igrunnen heller formert seg. Men kassene. Med innhold. Jeg tror det endte med at det ble kasta. For det var før det var så kult med kjøp og salg og sånn. Før en kunne kvitte seg med det meste via Facebook og andre sider på nettet.
Jeg har hatt klesdilla hele livet. Og smykkedilla. Og strømpefetish i følge min søster. Men fordelen med smykker er at de tar litt mindre plass enn andre ting. Så de kan kjapt legges vekk i en skuff her og der. Smykkeskrin har jeg gitt opp for lengst. Måtte i tilfelle ha vært en sånn stor, gammeldags Amerikakoffert som hadde passa best. Og en slik har jeg også. Som jeg har forsøkt å selge uten hell. Har ikke hjerte til å kaste den heller, for den tilhørte min oldefar. Ikke får jeg den opp på loftet, til det var den to centimeter for bred, så da står den bare her i en krok og samler støv. Men ergometersykkelen har jeg gitt vekk altså, såpass selvinnsikt har jeg, at den forsvant etter en stund som fungerende klesstativ i en krok.
Klærne opptar mye plass. Og jeg har det siste halvåret gjort en stor innsats for å bli kvitt noe. Selvsagt slenger jeg en god del i de forskjellige kontainerne rundtforbi. Noe gir jeg vekk til folk jeg kjenner. Men mye ser ut som det er helt nytt, mye er nytt og mye har vært veldig dyrt i innkjøp. Dette prøver jeg å selge. Senest torsdag kom det ei og henta ei klespakke med 25 plagg til kroner 600. Ellers selger jeg plagg for plagg, mest via forskjellige sider på Facebook. Har laget meg ei gruppe selv, der det bare er noen få medlemmer. Men det er litt lettere å få oversikten på den måten. Shoppeguris overflod heter den, ta gjerne en tur inn og se hvilke feil- og impulskjøp som ligger for salg der.
Merkelig nok har jeg ikke skodilla. Eller noen utpreget veskedille. Egentlig hater jeg å kjøpe sko. Men siden jeg helst vil ha sko som skal passe til alle antrekkene, blir det jo litt sko ut av det likevel. Ikke fordi jeg synes det er så gøy med sko altså, bare sånn fordi det er helt nødvendig for et komplett antrekk. Det er ikke fullt så gøy når jeg ikke lengre klarer å gå på sko med hæler lengre, for da begrenser det seg litt. Det meste som er kult har jo en hæl så høy som Eiffeltårnet, og om denne kjærringa får stabla seg opp på noe slikt så er det merkelig nok ikke fullt så kult lengre. Og det er jo litt synd. Det tok en del år før jeg skjønte det, men de siste årene har jeg fint klart å styre unna slikt skotøy som jeg innerst inne visste bare kom til å bli lagra lengst inn i skapet.
Jeg er nok blitt litt av ei joggebuksekjærring. Så lenge jeg ikke skal på jobb, eller så mange andre plasser i løpet av uka, så vaser jeg mye rundt i det samme. Dermed står skapene der, fullstappet med godbiter som aldri får sett dagslys lengre. Jeg som nesten aldri gikk rundt i joggebukser kan bo i slike nå. Dag ut og dag inn. Skikkelig stusselig egentlig. Men uhyre behagelig. Farlig sløvt å ikke ha på seg noe som strammer. Det er nok grunnen til at kroppen til stadighet blir litt større og større, sånn helt uten at en merker det. Før kiloene sitter der, som støpt! Den stilige dama drømmemannen falt for, ho er rett og slett ikke så stilig lengre. Fordi ho verken gidder eller orker sånn i hverdagen. Men jeg har enda et bittelite håp om at ho dukker opp igjen. For skal jeg være helt ærlig så likte jeg den dama mye bedre enn joggebuksevesenet.
Selv om jeg ikke pynter meg til daglig har jeg stadig lyst på noe nytt. Den besettelsen er ikke så lett å bli kvitt, til tross for at jeg verken har behov for mer klær, eller har råd til det på samme måte som tidligere. Men nå har jeg en avtale med meg selv om at noe må ut av skapene før nye ting kan komme inn. Det er rett og slett ikke rom for så mange impulskjøp lengre. Sånn bokstavelig talt altså. Selv ikke om kontoen hadde vært full av tusenlapper som sto i kø for å bli brukt. For alle skapene er fylt til randen. Til uka tenker jeg at jeg setter sammen et par, tre klespakker til, og ser om jeg kan bli kvitt en del plagg samtidig. For nå er det jo snart vår, og om jeg ikke klarer å gå ned de to størrelsene så jeg kan få brukt alt det fine i kommoden, så må jeg rett og slett ha noe annet. Jeg vet jo av erfaring hva som er letteste utvei i dette dilemmaet … men lette løsninger er jo ikke alltid de lureste. Så hva om jeg heller hadde klart å ta meg selv i nakken igjen, og kvitta meg med noe av kroppen? Det hadde egentlig vært en befrielse. Lurer på om det fins en kjøp og salg-side for godt lagra og vedlikeholdt spekk og fett på denne feisbooken. Det er jo utrolig hva en kan finne på nettet!
Kjøper du brukte klær? Eller andre ting? Eller er du av dem som synes det er ekkelt kanskje? Husker for mange år siden at jeg kjøpte noen dongeribukser på Fretex til eldste dattera. De var helt nye, med lappen på, og en av dem var Levis. Men da ungen fant ut at de var kjøpt på en bruktbutikk, så skulle ikke ho gå med de! Det er ho som i dag er mest opptatt av gjenbruk av alle de jeg kjenner. Da vi kjøpte en skikkelig flott, ny, dyr bamse til minstejenta til jul måtte jeg si at ho ikke fikk lov å bytte den. Jeg ville så gjerne at Savanna skulle ha noe som ho hadde fått av oss. Som ikke var arv. Og det er blitt en av favorittene nå. Jeg er sykt glad jeg sa ho ikke kunne levere den inn igjen, få pengene tilbake og kjøpe noe mer praktisk. For det var nok det som hadde skjedd om den ikke hadde kommet med slike instrukser.
Stille og rolig lørdag her. Vi har hatt en bytur, drukke kaffi med søster og svoger, og vært en tur i hundeparken med Jonas. I kveld skal vi bare ha reker, så dermed har kokken fått fri. Noe han for øyeblikket nyter i horisontalen på sofaen, merkelig stille til han å være, så det er like før jeg må bort og kjenne etter om han puster!
Nyt lørdagskvelden. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Etdiktomdagen: Jeg var heller ikke det, før økonomien satt en stopper for all shoppinga mi. Så det er vel en dyd av nødvendighet også. Om jeg vil ha noe nytt. Eller så mye nytt som jeg vil ha. For mye er altså nytt også, det er bare det at det har vært innom en annen kjøper først. Som har gjort et feilkjøp eller impulskjøp. Og det er litt greit at andre har tatt tapet på det feilkjøpet, istedenfor meg. 😉
Brit: Haha .. uffda! Jeg er jo der jeg også nå, men kaller det flodhest. 😉 Fins mange fine grupper på facebook, også for oss som ikke er størrelse S.
margarites: Tenkte kanskje ikke sånn før, da jeg hadde ei lønn som var ganske godt over gjennomsnittet og penger ikke var det store problemet. Men nå derimot … Men kjøper det via facebook-grupper, ikke i bruktbutikker. Selv om det fins mange av dem i nærheten også.
Det er mye fint i joggebukser. Litt sånn spesielle, litt haremsaktige (dyre) saker. Eller tights. Ikke så galt når en er over 50 det, om en har noe langt utenpå. Det er mest slike jeg har. Men de er jo elastiske da. 😉 Og ikke som ei vanlig bukse.
frodith: Har ikke mista tro på at jeg skal inn i alt det fine sommertøyet en gang igjen … snart. Hehe. Viktig å ikke miste troa! 😉
Eva: Det er ikke bare, bare med den vekta nei. 😉 Har gått opp og ned og opp igjen hele livet jeg. Sånn er det bare. Og da bør en jo ha garderobe til de forskjellige vektstadiene også. Eller er det ikke sånn?
fruensvilje.blogg .no: Håper mannen er på bedringens vei. 🙂 Mange syke rundtforbi nå, heldigvis har vi sluppet unna, enn så lenge. Kjøpere er ikke noe problem, det er ufattelig mange kjøp og salg-sider på facebook. Det er der jeg blir kvitt tingene. Eller hanker inn noe nytt. Eneste ganga jeg kjøpte brukt i en butikk, var den buksa til dattera, men det er snart 30 år siden.
Hei!
Nei, jeg er ikke noen gjenbruker 🙂
Jeg liker å gå i butikker å kjøpe nytt 😀 Men jeg er veldig flink å pakke mitt eget tøy jeg ikke bruker lenger, og legge det i kontainere for andre som kan ha bruk for det – og jeg leverer ting på bruktbutikker – om jeg har noe de kan ha bruk for den dagen jeg skal bytte noe.
Men jeg er ikke noe på fornying i hus. Klarer meg liksom med det jeg har og forandrer ikke stil og lamper og slikt :.) Men klær er morsomt og de vil jeg ha nye 🙂
God søndag!
Gjenbruk er tingen.
Har ikke kjøpt så mange brukte klær, men det er vel mest fordi bruktbuyikken er noe utplukket i størrelse elefant
Det blir fort mye klær som samler seg i skapene…. Jeg har aldri handlet brukt, ikke fordi jeg ikke tror det er bra nok. Jeg bare tenker ikke på muligheten…. Det er liksom lettest å bare stikke innom butikken på kjøpesenterene når jeg likevel skal ut å handle, og ikke lete opp bruktbutikker – for de ligger ikke i kjøpesenter men heller litt utenfor alt annet.
En skikkelig klesopprydding er snart på sin plass igjen, for jeg bruker stort sett de samme klærne og har dermed mengder som nesten aldri er i bruk.
Jeg bruker aldri joggebukser men wonderjeans – en superstretchy dongeritype. Det blir min form for kosebamse samtidig som de ser helt grei ut 🙂
Jeg er ganske lik deg på dette området. Kjøper og kjøper, og elsker å gå i PYSJ for det meste.. Men jeg er jo en del utafor huset også, så trenger jo klær også 😀 Men har kassevis for mye. Jeg tror jeg skal ta en opprydding i morgen, og få i poser…Og gi bort om jeg gidder.. Får ikke plass til mer i skapene nå.. Jeg tror at et PAR kilo ned… eller 3-4… vil få meg til å bruke noe av det litt mer…Men det er det å få av seg de kiloene da… 😛 Har bestilt to nye ting på nettet også..Håper det passer 😀 Sko har jeg IKKE dilla på, og ikke vesker heller..
Ehm…ja, jeg kjenner godt til det der med opphoping av klær. Selv gikk jeg ned 24 kilo for noen år siden, og da måtte jeg jo kjøpe alt nytt, for det var jo ikke gøy å pakke den nye kroppen inn i telt. Så da ble alt gitt bort, og ny garderobe ble bygget opp. Og mye ble kjøpt på salg.
Jeg handler sjelden brukte klær, men kan godt handle brukte møbler og sånt.
Må jo innrømme at jeg har lagt på meg noen av kiloene igjen…sånn ca. 5. For da jeg tok av så mye, var i en tid hvor jeg både var deprimert, og ikke hadde råd til noe, hverken til mat eller andre ting. Alt handlet om å spare inn, og få betalt faste utgifter. Så da mistet jeg interessen for mat, og gikk så klart ned i vekt. En effektiv slankekur, men ikke spesielt sunt.
Det var gøy å bygge opp igjen garderoben.
Jeg ser jo jobben du har foran deg. Jeg forsøker konstant å slanke huset litt, men det er jammen ikke lett for ei som alltid tenker på det man kanskje kan få bruk for i en fjern fremtid 😉
Kos deg med lørdagskvelden <3
det blir fort fullt om en liker å kjøpe klær ja,og mye av fjordårets klær blir litt små om en har gått opp i vekt eller ikke ,tror kroppen forandrer seg litt med alderen og det igjen gjør att noen klesplagg får en annen fasong til kroppen :=) men lurt å selge litt om du får kjøpere,jeg har ikke noe imot brukt,så hadde jeg hatt muligheten så hadde det vært helt ok :=) kos deg i kveld,om litt blir jeg alene ,for min mann er ikke friske og pakker seg nok snart ut i sengen igjen ,jeg skal kose meg med hver gang vi møtes :=)