Ei hektisk helg er over

Hei, hei der ute. 🙂 Litt mer positiv i dag enn forrige gang jeg skreiv noe her. Formen er … tja, den er jaffal litt bedre enn sist. Sykt trøtt og sliten, men ikke så vondt akkurat nå. Håper det kan forbli slik et par dager i det minste. Jeg trenger en pause nå.

Fredag var vi faktisk ute og spise for 100. Igjen. Denne ganga med søster og svoger, og bortsett fra musikken som var alt for høy, så ble det to koselige timer. Veldig god mat, mens selvsagt ble det både det ene og det andre i tillegg, så det fløy litt mer enn et par hudrelapper ut av kontoen gitt. Rart med det … Hadde vi ikke bestilt bord litt på forhånd, så hadde nok ikke denne kjærringa beveget seg ut av huset den dagen. Så noen ganger er det ganske greit å ha noen avtaler. For en gjør jo selvsagt så godt en kan for å ikke bryte dem. Selv om formen er på bånn og enda litt lengre nede.

Lørdag var vi bedt på chilenske empanadas borti nabolaget her. Det kom noen venner til … sa ho. Og noen venner var skrekkelig mange som jeg aldri har sett før. 12 stykker til sammen! Egentlig litt for mange for meg det der, men etter maten så delte selskapet seg litt. Mannfolka satt ute i vinterhagen, røykte sigarer og løste verdensproblemer, damene ble igjen i stua og vi hadde det … kjempegøy! Har ikke ledd så mye på aldri den tid. Kjempeartige folk. Heldigvis glemte de hele musikken til langt utpå kvelden, og det er vel grunnen til at jeg klarte å holde ut så lenge. Jeg følte meg et øyeblikk som et helt normalt, oppegående menneske, og det var en fantastisk følelse.

Søndag fikk vi snø igjen. I bøtter og lass! Tung, blaut snø, som har gjort at hekken kneler og de tørre sykkelstiene igjen er fulle av slaps og sørpe. Litt kjipt når en har en hund som er like stor som en halv hest. Blir så mye søl og dritt inne, og oveskuddet mitt glimter jo med sitt fravær, så her blir det ikke gjort så mye. Følte meg litt teit da jeg lå på sofaen og så på når drømmemannen vaska golvene før vi skulle ha middagsgjester til lapskaus, som den samme drømmemannen hadde laget.

Lapskaus er jo en enkel greie både å lage og servere. Om jeg skulle ha laget det. Men når mannen kokkelerer så er det jo ingen kjappe løsninger. Nope, her lages alt fra bunnen av. Så til og med kraften kokte kan av et bein, som først måtte innom steikeovnen litt for å få den rekke smaken. Som middag dagen derpå hadde det holdt i massevis for meg å bare slenge oppi en buljongterning eller to. Men jeg klager ikke på verken kokken eller maten altså, tenker bare at innimellom kunne han jo valgt den enkleste løsningen han også … og da snakker jeg verken om lapskaus på boks eller ferdig lapskausblanding fra frysedisken. 

Jeg er utrolig heldig med den mannen min altså! Bare så synd han ikke er like heldig med kjærringa … Så det sliter jeg selvsagt også med. At jeg aldri får gjort noe til gjengjeld lengre. Jeg er jo bare her. Som en klamp om foten nesten. Jeg vil jo så gjerne gjøre noe så han også føler han har fått tak i drømmedama, men ho forsvant visst for noen år siden. Ikke aner jeg hvor ho har gjort av seg heller …

Så kom besøket. Åtte til bords med stort og smått. De kom med fastelavnsboller og marsipankake, et flott kort og et lass med tulipaner. Jeg tror aldri jeg har sagt at de må ha med seg noe tidligere. For normalt ville jo JEG ha bakt de bollene. Men som sagt, mitt gamle jeg har tatt ferie på ubestemt tid, så om de ville ha noe annet enn middag måtte det medbringes, gav jeg beskjed om. Og som de lydige, snille døtrene de er så gjorde de jo det da! 😉

Bare sønnen mangla her. Av mine da. Han koser seg på Fullriggeren Sørlandet en eller annen plass i Karibien, og kommer ikke tilbake før i slutten av mars. Synes det er litt lenge siden jeg har sett han nå, for han reiste 5. desember. Men har snakket med han et par ganger, han stortrives i jobben, og det er jo det aller viktigste. Han får utvidet horisonten enda noen hakk, denne ganga på det flotte seilskipet, og ikke på en cruisebåt, selv om det sikkert ikke var så dumt det heller. Jepp, jeg er litt misunnelig jeg. Men når ikke mora klarte å leve ut barndomsdrømmen sin, så er det jo godt at sønnen gjør det for meg.

Jeg håper du har hatt ei fin helg. ♥  Jeg VANT faktisk noe i går og det kom jo som ei bombe! Skal hente det i ettermiddag, så da skal dere få se hva det var. Jeg har jo sjeldent hellet med med meg, og vinnerlykke har jeg aldri hatt. Det var altså ikke lotto’n eller noe sånn. Den kunne vi kanskje trengt litt av også, for her drypper vannet ned fra taket i kjellerstua, og vaskemaskinen (som vi kjøpte brukt i sommer fordi vi ikke hadde råd til ny) har sagt takk og farvel i løpet av helga … så hvordan vi skal løse dette akkurat nå aner ikke jeg. Men vi finner vel på noe …

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne for flere turopplevelser, fine bilder og noen klageinnlegg innimellom. Men de kan du jo bare hoppe glatt over om du vil. 

8 kommentarer
    1. annebe: Takk for det. 🙂 Veldig glad i den mannen min, men også veldig redd for at han heller finner ut han vil ha ei som fungerer som ho skal …

    2. Fint å høre at du hadde det hyggelig :)) Jeg er også så heldig å ha en flink mann som gjør det meste her i huset..:)) Flotte bilder med store kontraster..fra vinter til tulipaner som gir vårfølelsen 🙂 Håper du får ei fin (utifra situasjon) ny uke <3

    3. Lillian: Ja, vi har hatt ei flott helg. 🙂 Så om helgene sammen med mannen kunne forløpt på denne måten fremover, så kan jeg takle bedre de kjipe dagene innimellom. <3

    4. Jeg er så enig med deg angående musikk. Kan jo ikke nærme seg en butikk som er forhandler av annet enn mat uten at det er skyhøy musikk. Jeg vil ha det stille og rolig så det går ann å snakke sammen om en er flere samlet også. Virket som du har hatt en skikkelig flott helg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg