Varm skygge på vinterens kaldeste dag

Gradestokken viser minus ni. Brrrrr … på yr sier de bare åtte, men det skal føles som tolv. Kalde altså! Sykt kaldt spør du meg. Jeg liker meg best om sommeren. Og når vi ikke en gang er så heldige å ha snø, som lissom knirker under støvlettene, så kan det jo være akkurat det samme med alle disse kuldegradene også. Men vi har sol da. Og det er jo en liten trøst. Sol og blå, klar himmel.

Jeg føler meg litt tufs. Dagen i går, og natta, var ikke av det gode slaget. Men nå har jeg i det minste klart å dusje og vaske håret, og det er ikke noe som skjer hver dag her lengre. Enten orker jeg ikke tanken fordi jeg er så sliten, eller så gidder jeg ikke bruke det bittelille overskuddet jeg kjenner jeg har den dagen på noe så kjedelig som å dusje … det er rart som hverdagen er blitt egentlig. En må velge sine gjøremål med omhu, hvis ikke så smeller det.

I dag er det yoga. Og nei, det er ikke av den slitsomme typen, der jeg står på et bein og har alle de andre legemsdelene i all verdens retninger ut fra kroppen. Det er medi-yoga, der en skal lære pusteteknikker og å slappe av. Så slitsomt er det egentlig ikke. Jeg var der jo ikke sist, så jeg må vel karre meg ned i dag da. Har jo tross alt betalt for dette. Om jeg hadde fått tilbake pengene så hadde jeg droppa hele greia, eller i det minste utsatt det litt til neste kurs. For da er sikkert formen mye bedre. Det gjelder jo å ikke gi opp vettu …

Bildet over er fra Den Dominikanske Republikk. Enda en av ferieturene våre. Som du skjønner så sitter jeg litt her og mimrer over gamle bilder og turer for tia. Jeg har valgt dette til Solviwars fotoutfordring SKYGGE. For på en måte er det jo et skyggebilde, om enn ikke et slikt der noen kaster skygge. Fiskeren sto utpå der i en evighet på jakt etter middag muligens. Vi hadde vært på stranda noen timer, og akkurat her satt vi og nøyt solnedgangen. Og der var sola diger altså, sånn rett før ho forsvant ned bak palmene! Kjenner det rykker litt i reisefoten rett som det er nå. Det er jo på denne tiden vi har pleid å ta et avbrekk fra hverdagen. Men i år blir det nok ikke noe av det. 

Vi var to uker på Den Dominikanske Republik i 2010. Ei uke på et skikkelig luksushotell, noe vi ikke helt har sansen for noen av oss. Og ei uke i en fargeklatt av en bungalow. Det er litt mer sånn vi liker å ha det. Litt spesielt, med sjarme fremfor luksus, og dette har ført til at vi har bodd på skrekkelig mange rare plasser i årenes løp.

Ønsker deg en flott dag. ♥ 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne.

6 kommentarer
    1. fruensvilje.blogg .no: Det var litt av et kompliment! Tusen takk. Formen mye bedre i dag. Men har nok gjort litt vel mye – igjen. Så spørs hvordan morgendagen blir nå..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg