Heisann, og god søndag. 🙂 Her kommer nest siste innlegg til ukas fotoutfordring fra Solviwar. Faktisk så stresser det meg litt, dette som bare er for morro og helt uten press. Jeg elsker jo å ta bilder, kikke på bilder, drømme meg tilbake til de forskjellige tidspunktene der bildene ble tatt. Det er mange gode minner i bildene. Minner om litt bedre dager. Jeg har jo vært heldig som har hatt anledning til å oppleve alt dette i alle disse årene. Privilegert rett og slett. 

Jeg hadde jo sett for meg at det skulle fortsette i samme spor. Men for vår del er det muligens over, iallefall slik det har vært. Både fordi formen er som den er, og fordi beløpet som kommer inn på kontoen min hver måned er blitt ganske redusert. Det er litt kjipt. Når alle andre får bedre råd, så blir vi fattigere. Men en lærer seg vel å leve på denne måten også, spesielt om en ikke har noe valg. Og da gjelder det jo å ha rett fokus. En blir jo ikke lykkeligere av penger, sies det, men jaggu blir livet mye enklere når en har litt overskudd på det planet også.

Her er altså bildet jeg har valgt til oppgaven FOKUS. Det er forsåvidt et mislykka bilde. Ungen var så utrolig skjønn der ho satt og smilte til meg, men så gadd ho ikke mer – og i det jeg fikk fingeren til å reagere på utløseren så gikk ho. Men for meg ble det et av de bildene jeg har tatt som jeg liker aller best. Merkelig eller? Jeg synes det er såpass fint, selv om fokuset er på benken og ikke barnet, at jeg har forstørret det til 40 x 50 og skal ha det på veggen en eller annen plass.

Og det kommer flere. Må bare få fatt i en forstørrelse av de andre fire barnebarna også, slik at vi kan ha hele bøtteballetten samlet her. Men jeg gidder ikke ha helt alminnelige portrettbilder (barnehage/skolebilder) hengene på rekke og rad, der ungene ser rett inn i kameraet og er pynta i finstasen. Det er kjedelig. Så jeg vil ha bilder der jeg av en eller annen grunn liker komposisjonen litt ekstra godt, og der ungene ikke er oppstilt. Har en plan, men ting tar litt tid … Dette er forøvrig den eldste, Adriana, og ho er allerede blitt ni år.

Det blir altså ingen turbilder herfra i dag. Selv om sola skinner og himmelen er tilnærmet skyfri. Det er tre minus, men det kjennes ut som ti! Iskaldt rett og slett. Vi har vært en times tid i hundeparken, slik at iallefall Jonas fikk løpt fra seg litt. Så nå skal vi bare slappe av hjemme resten av søndagen, uten dårlig samvittighet til og med.

Håper dagen din har vært bra så langt. ♥ Vi hadde forresten en skikkelig koselig kveld i går, med en tre-retters, ubeskrivelig deilig meny, god vin og ikke minst godt selskap. Sykt sliten i dag, men det var det absolutt verdt. 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne.