God morgen der ute. Etter noe som ble en veldig koselig kveld, kom ei natt uten søvn. Såpass lite at FitBiten min ikke klarte å registrere noe, bare snaue tre timer restless. Og det er litt i underkant kan du si, selv for meg. Formen i dag er, enn så lenge, ikke så aller verst. Men det var det jo i går også på denne tia. Så her er det ikke annet å gjøre enn å ta det som det kommer. Ute plaskregner det, men når det bare blir litt lysere har jeg tenkt å ta med Jonas og gå en tur. Før jeg blir så sliten at jeg ikke orker!

Liker du fotoutfordringer? Da jeg begynte å blogge kasta jeg meg over den ene fotoutfordringen etter den andre, etterhvert som jeg fant frem til dem via andre bloggere. Noen holdt på i årevis, noen forsvant like fort som de dukka opp … og etterhvert døde de ut alle som en.

Bortsett fra Frodith da. Men av en eller annen grunn har jeg ikke vært med så alt for mye der. Ho har jo forresten all verdens morsomme konkurranser og utfordringer, er i motsetning til meg alltid positiv, og har mange gode innlegg på bloggen. Om du ikke allerede kjenner Frodith bør du ta en sveip innom der når du har tid og anledning. Det er ei dame som kan få de fleste til å trekke på smilebåndet, til tider har et besøk på den bloggen samme virkning som en lykkepille. Uten alle bivirkningene vel og merke.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I går ramla jeg altså inn på en ny blogg. Eller ny blir vel å ta litt hardt i, for jeg ser allerede nå at jenta, som er yngre enn alle mine barn, har holdt på i halvannet år eller deromkring. Men ho er altså ny for meg. Det er alltid koselig å finne blogger som en har lyst til å stikke innom igjen. Selv om jeg ikke alltid er like flink til å kommentere hos dere andre, så får jeg med meg nesten alt dere skriver. Men innimellom er det å kommentere litt uoverkommelig lissom. Det tar for lang tid. Jeg må konsentrere meg for mye. Hodet vil ikke. Veldig uhøflig å bare sveipe innom på denne måten uten å legge igjen noen spor, men slik gjør vel mange av oss. Iallefall om en sammenlikner kommentarene og besøkstallet på bloggen. For der er det et enormt sprik.

Solviwar er den sist ankomne bloggeren på lista mi. Kjenner henne ikke i det hele tatt, men det som først og fremst fenget var altså fotoutfordringen. Tydeligvis en ny hver uke, og en kan poste og gå frem i sitt eget tempo. Så jeg slenger meg på jeg, iallefall denne uka, selv om jeg allerede før jeg får begynt er litt på etterskudd. Og det liker jeg jo ikke. Å være den treige altså. Aller helst vil jeg være først ute med det meste. Men det er ikke slik virkeligheten funker lengre. 

Jeg starter på toppen av lista. Favoritt matrett. Jeg elsker mat, og er stort sett altetende. Bortsett fra sauehoder og skjelvende, halvråtten fisk. Jaja, sikkert noe mer også som ikke frister, men det skal mye til her før det ikke går ned. Gome forresten, det har jeg aldri turt å smake på. Så det er vel også i min kategori for uspiselige ting. Det frister ikke med noe som ser ut som om det er spist og har gått gjennom fordøyelsessystemet en gang tidligere. Ei heller mat som kikker på meg når jeg er klar til å hogge i. Til det er det alt for mye annet godt å kose seg med.

Sushi er en av de tingene. Det eneste som er dumt med sushi er at porsjonen tar slutt så alt for fort. De første gangene jeg smakte sushi synes jeg det var helt forferdelig. Eller, ikke det heller akkurat, men det smakte jo ikke noe som helst. Akkurat som reker og krabber. Men det var før jeg hadde skjønt at hemmeligheten lå i wasabien og soyasausen. En rett blanding her gjør underverker! Uten det tilbehøret er sushi temmelig smakløst og kjedelig. Nå tror jeg nesten jeg kunne spist sushi hver eneste dag. Heldigvis deler drømmemannen denne kjærligheten til rå fisk og sterke smakstilsettinger. Stort sett kjøper vi det som take-away, noen ganger har han laget det selv (se bildet). Fordelen da er jo at det nesten aldri tar slutt, men til gjengjeld blir vi temmelig studd og litt ugne begge to etter å ha fråtsa noe verre. De gangene vi har spist sushi ute på restaurant begrenser seg nesten til ferieturene våre, men om vi ramler over noen sushi-restauranter da så tar vi vel igjen det forsømte på veldig kort tid.

Ønsker deg en flott onsdag. ♥ Her får vi middagsbesøk av mitt ene barnebarn og mora. Og om jeg klarer å holde Jonas vekk fra stua etter at vi har gått på tur, så slipper vi i det minste å vaske golvet i dag igjen. For han er grunnen til all denne vaskinga nemlig, det er ikke jeg som har støv på hjernen! 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne!