Sola skinner og fuglene kvitrer … men det siste der hører jo ikke jeg så godt bak all øresusen. Likevel vet jeg at de er der, fuglene, på en dag som dette. Holdt på å si at vi har det godt og varmt, men det er bare fem grader ute så den varmen har nok kommet av at jeg har vært ute og beveget meg.
Sammen med Jonas selvsagt. Pluss min eldste datter med to unger i ei tvillingvogn. Ho er begynt å passe en baby. De hadde ikke barnehageplass, og dattera mi skal ikke begynne å jobbe før i august. Siden kontantstøtta snart tar slutt så måtte ho finne andre måter å få inn litt penger på i mellomtiden. Så det er altså ikke bare utlendinger med 10 barn som spekulerer i denne stønaden, noen vanlige norske er faktisk hjemme med ungen sin et år ekstra og kunne ikke ha klart det uten disse omdiskuterte pengene.
Vi gikk nesten ei mil. Ungene sov hele tiden. Det var det jeg også hadde lyst til i dag morges. Bare sove meg forbi denne mandagen. Ikke fordi det er mandag, for jeg har ikke noe i mot den dagen i uka. Den kan jo lokke med en ny start i det minste, og hvem vet, kanskje blir det akkurat denne uka som blir litt bedre enn den foregående. For den var ikke bra!
Jeg er syk. Altså mer enn normalt. Jeg har vondt over alt, men nå kjennes det mer ut som betennelse enn bare vondt. Det er varmt og ekkelt, og alt er et ork. Men herregud da, du er jo så sprek … sier mange. Du går og går, så det kan jo ikke være så ille? Neivel … men vettu, akkurat når det gjelder det så er det faktisk dørstokkmila som er det aller verste. Så kommer tanken på å ut. Tanken på å kle seg. Tanken på å dusje etterpå. Hehe. Men selve gåinga er helt grei.
Så lenge en ikke har noen fysiske skavanker så kan alle gå. Mener jeg. Du begynner i det små og øker på. Her har det tatt omtrent hele livet. Å gå for meg er på en måte å slappe av. Studere omgivelsene. Ta noen bilder. Tømme hjernen. Nyte naturen. Kjenne gleden over at det lukter vår. Etterhvert. For det gjør faktisk det, du kan lukte våren. Og da mener jeg ikke sånn som på vestlandet, der det bare lukter møkk når de har spredd det utover jordene. Det lukter vår og det er en fantastisk lukt som forteller at sommeren er like om hjørnet. Men selvsagt må en vente litt på den lukta enda da. For ennå er det vinter, selv om det ikke alltid ser slik ut her nede hos oss.
Før var vårtegnet fuglene som sang. Men som sagt, jeg har ikke helt den samme gleden av de lengre som før øresusen overtok hodet mitt.
Jeg har gått alltid. Mer eller mindre. I perioder veldig mye mer. Og veldig mye fortere. Jeg har funnet ut at jeg har like forbaska vondt enten jeg går eller ei, men når jeg har vært ute og gått så er det vonde nesten litt bedre på en måte. For da er det en grunn til det. En grunn til å være så sliten. Og da slipper jeg også å ha dårlig samvittighet for at bikkja ikke får turen sin. Turene til Jonas og drømmemannen kan nemlig ikke helt sammenliknes med det Jonas og jeg går … sånn er det bare. Han hater igrunnen å gå tur, det er kjedelig og tar for lang tid. Så han går aldri tur med bare Jonas. Da begrenser det seg til en tur på butikken, eller gjennom Grønndalen her. En kilometer eller to. Men han blir heldigvis med på lengre turer når vi går alle tre.
Jeg har til og med fått noe smertestillende. Men de liker jeg altså ikke å ta. Jeg blir så … rusa! Bare kjør på, sa ei venninne, den følelsen av å være rusa går over. Tja. Jeg er altså ikke helt der. Jeg er blitt så vant til å ha smerter, så det går jo på en måte. Men må innrømme at det kjentes helt fantastisk ut de tre gangene jeg har tatt disse tablettene. Bortsett fra rusen da. Så jeg tenker jeg skal begrense dette inntaket så lenge jeg klarer. Det er jo greit å ha noe å se frem til også, en grei kveld for eksempel, uten å ha det så vondt. Er jo ikke sikkert jeg hadde vært så sliten heller, om det ikke verka så hele tiden.
Ikke lett dette. Fastlegen sa jeg måtte bestille en time, så skulle vi snakke litt om fibro og smertelindring. Hurra! Det er det jeg har forsøkt det siste året. Uten at jeg ble tilbudt annet enn antidepressiva. Så det går vel på en måte fremover da. Om enn litt treigt.
Håper sola skinner litt på deg også, denne siste mandagen i januar. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne.
Lillian: Jeg har jo alltid hatt hund, bortsett fra noen måneder innimellom. Hadde sannsynligvis ikke gått så mye uten. Så hund er et must for meg, selv om jeg nok tenker innimellom at Jonas kommer til å bli den siste …
Brit: Trenger litt forandring i turløypene ja. Selv om det selvsagt blir mye på samme stier også. Skjønner godt at det blir mindre gåing når underlaget er is. For jeg er også livredd for å ramle! Er det et tegn på at vi er blitt gamle?
annebe: Fikk litt kjeft av drømmemannen i går da, fordi han mener jeg gjør alt for mye på de bedre dagene. Som å gå ei mil for eksempel. Men jeg føler jo ikke den mila er så lang, eller hard, mens det står på … Det tar visst tid å lære seg å leve på denne måten!
Skal se det blir en skikkelig løsning på saker nå som du har fått en som skjønner deg litt bedre. Jeg fikk slike sterke smertestillende som ga rus når jeg hadde brukket anklen. Skjønte veldig raskt at den resepten kunne jeg ikke fornye, for de var skikkelig herlige og jeg antar at de var skikkelig vanedannende på sikt. Dørstokkmila kan være lang, men det er jo så godt bare en kommer seg ut. Og har man hund så må man jo ut om det er fint vær eller ruskevær. God turkammerat er en hund også, flink til å lytte og klager ikke på tempoet heller. Tror det hadde blitt mye sofasitting på meg om jeg ikke hadde hatt hundene.
Det er deilig å gå, selv om jeg og Kjøteren ikke har gått så mye den siste uka. Jeg er sliten hele tiden. Bilen står – og jeg synes det er gørr kjedelig og gå rundt her vi bor. Må liksom bare gå rundt på de samme veiene. Siden jeg ikke har de bare stiene du har, men for tiden en verden hvor alle stier og veier er glasert med stålis. og jeg er sykt redd for å falle har det bare blitt ett par turer sammen med Gubben.
Men til tross for alle mine fysiske skavanker elsker jeg å gå. Tusle rundt med hund og kamera. Og jeg blir bedre av å gå.. Holder artrose og prolaps i sjakk.
Godt å høre du har fått en lege som tar deg på alvor. Det er viktig.
Blir nok stadig mer fuglekvitter fremover nå ja..synd du har øresus som ødelegger mye av den opplevelsen..
Jeg syns det er deilig å være ute og rusle litt.. før jeg ble syk kunne jeg gå i timesvis..nå holder det med en km eller to, har god kondis og får ikke vondt av gåing men akkurat som om blodsukkeret blir lavt om jeg tar i for mye..og da blir jeg fullstendig utmatta
Men er det positivt å gå er det jo ikke noe som er bedre enn det.. Unngår tabletter så langt det lar seg gjøre..men har noe smertestillende jeg kan ta om det blir fullstendig krampe i nakken..
Godt du føler det går litt fremover selv om det går sakte.. Klem fra meg <3
du får dem på apoteket,fortell hvorfor du vil ha det så hjelper dei deg med den rette sorten
fruensvilje.blogg .no: Hvor får en kjøpt melkesyretabletter? Kjøleskapet er alt fylt opp med Biola, og jeg har til og med drukket litt også. 😉 Liker egentlig ikke slike sure melkeprodukter, men må man så må man!
så utrolig godt å høre att du endelig har fått en fastlege som tar deg på alvor,så lykke til videre med den :=)
ja du skal se att mange plager kan henge ihop med borelia,den hestekuren måtte jeg også ta,mitt råd er å ta melkesyretabletter i tillegg eller yughert/biola så ikke magen slår seg total vrange,like godt å ta det med en gang og ikke vente til magen kanskje bobler over så du ikke kan gå lang fra veslehuset