Til tross for snø og dårlig sikt la vi ut på en langtur i går også. Og langtur for meg, på en helt vanlig ukedag, er de turene som er over fem kilometer. Det ble ingen topptur denne ganga, for uansett hadde vi ikke sett noe i dette været. Så vi valgte en tålig lettgått tur på 7,5 kilometer i helt ukjent terreng. To timer skulle den ta, og siden vi var avgårde klokka tre, så tenkt jeg at vi rakk tilbake til bilen igjen før mørket senket seg totalt over omgivelsene.
Vi parkerte ved Søgne videregående skole. Første del av turen gikk på traktorvei, og resten på en grei sti, i følge ut.no. Med snøen dalende begynte det skikkelig fint og romantisk. Jonas var overlykkelig for alle de nye luktene og storkost seg, selv da han gikk i langline mens vi enda befant oss på veien.
Det var sykt mye hestemøkk her! Kanskje ikke så rart siden vi passerte en ridebane. Men egentlig følte jeg meg som en dust som tok opp bikkjas bæsj, på en plass vi måtte gå i sikk-sakk for å unngå å trø i den ene kaka etter den andre. Veldig merkelig, og irriterende, at hester bare kan slenge fra seg kilo på kilo hvor det måtte passe!
Skogsbilveien sluttet ved Kjosetjønn. Her tok vi til høyre og fulgte blåmerket sti videre. Veldig fint terreng, litt blaut på denne tiden av året, så vi skal definitivt ta denne turen igjen utpå vårparten/sommeren. Da forhåpentligvis på rett løype hele veien.
Etterhvert kom vi inn i Lyngbudalen naturreservat. Dette området ble fredet i 1996, for å ta vare på en av de størst barlindforekomsten i landet. På disse 185 målene fins over 1000 barlindtrær, mange av dem er 10-15 meter høye og har en stammeomkrets på over to meter.
Uuups! Denne broa så ikke helt trygg ut, og bekken var akkurat litt for brei til at vi kunne hoppe over. Ikke det at jeg er så ufattelig flink på slike hopp akkurat, men her turte jeg ikke forsøke en gang. Da er det godt å ha en stor, sterk drømmemann med seg på tur … for han ante råd og stablet flere stokker oppå de som allerede lå der. Dermed kom vi tørrskodd til andre siden begge to. Akkurat hvordan jeg klarte det er jeg glad jeg ikke har bilde av, for det var altså på alle fire …
Et stykke herfra ligger ruinene fra en gammel husmannsplass. Og det er her jeg tror vi mista stien vi skulle ha fulgt … den opprinnelige løypa finner du her på ut.no.
Det begynte å bli ganske mørkt, så de neste bildene er lysnet litt for å ikke bare vise en sort klatt.
Midt inni granskauen. Og gps’en på telefonen gikk bananas og ville ikke oppdatere seg. Sannsynligvis burde vi heller hatt med kart og kompass, men det blir så mye å drasse på. Som du ser så går vi uten sekk også. En trenger jo ikke pakke med seg et helt lass for å gå en tur på to timer … her skal det være enklest mulig. Skift til turtøy og passende sko, ta med ei lykt sånn i tilfelle du blir overrasket av mørket – og that’s it.
Med nysnø og i mørket var det ikke så lett å se noe som helst. Siden ingen hadde gått der før oss, var det helt umulig å se om vi gikk på en sti eller ikke. Eller om det åpne, hvite feltet foran oss var ei myr eller et vann. Noe som jo er litt viktig å vite før du setter kursen rett over. Så da gps’en igjen fikk ordentlig dekning, fant vi ut at vi bare måtte gå i retning mot traktorveien, og da var det plutselig ikke så lettgått lengre! Men en kommer jo alltid ut en plass! Om ikke helt der en hadde tenkt. Vi gikk glipp av en del av den opprinnelige løypa, men likevel gikk vi to kilometer (og en time) mer enn vi skulle.
Tre timer etter vi forlot bilen fant vi igjen traktorveien. Selv om jeg aldri får panikk fordi om jeg roter meg vekk litt, så må jeg innrømme at det var det ganske greit å komme ut igjen fra villmarka. Ei natt i skauen på denne tiden av året, uten noe som helst utstyr med, frista lite egentlig. Men jeg har en drøm om akkurat det, overnatte ute altså. Selv om det kanskje bare blir med drømmen. For jeg tror denne irriterende kroppen min har best av å ligge hjemme i senga om nettene … og ikke på et tynt liggeunderlag. Men det er mulig jeg skal prøve en gang. Bare for å ha gjort det lissom. Selv om jeg sa meg ferdig med sånne overnattingsalternativ for snart 20 år siden. Etter å ha tilbragt ei regnfull natt i et telt på en campingplass. Der jeg lå og telte regndråpene som pressa seg gjennom teltduken og våkna i noe som likna mer på et plaskebasseng enn et telt.
Snart fremme. Mulig jeg ikke er helt god, men jeg synes altså at dette var en helt ok tur. Litt spennende liksom. Men turfølget mitt var ikke helt enig i den beskrivelsen …
♥
Følg gjerne bloggen på Facebook.
b.tina: I dag klarte vi å komme oss hjem før det ble mørkt! 😉 Ja, naturen har mye rart å by på, det gjelder bare å ha øynene med seg.
Lillian: Godt å sette seg ned i sofaen for kvelden, og vite at en iallefall har fått både trim og frisk luft. Fins nesten ikke noe bedre enn den følelsen.
fruensvilje.blogg .no: Å snu … nei det er for pingler! Hehe ….
Toini: Var ganske godt å komme seg til bilen igjen denne ganga ja. Men sitter igjen med følelsen av at det var en flott tur, til tross for mørket.
margarites: Tusen takk. 🙂 Liker meg i mørket jeg, men da helst på en plass der jeg er kjent. Hadde med lykt, og jeg har et sånt lite lys jeg kan feste i jakkelomma. Lyser litt akkurat der jeg skal sett beina. Nok for meg det! 😉
Margrethe: Takk. 🙂 Veldig vilt og mørkt der ja.
Helene: Tenker vi har så mye å gå på, begge to her, at en dag uten mat hadde gått helt greit! ;)) Og vann har vi nok av, stort sett over alt på denne tiden av året. Det er jo bare å stikke huet ned i en bekk.
Syns det var en fantastisk herlig tur dere hadde, med masse flotte bilder =) Elsker sånne turer selv – men jeg skal innrømme at jeg tar bestandig med både mat & drikke og ekstra batterier på litt lengre turer – særlig om det er i ukjent terreng..for av erfaring vet jeg hvor himla lett det er at man kan surre seg litt bort, eller andre uforutsette ting dukker opp – så en tur på 2-3 timer, kan raskt bli det dobbelte 😉 Ha en superflott kveld videre =D
Så masse flotte turbilder – og ja, det var villmark også der på slutten! 🙂
Dere er noen tøffinger. Jeg tror jeg hadde snudd på et punkt på den turen. Men når man går sammen med noen og ikke er alene så er ikke ting så skummelt. Ikke mørket en gang, selv om jeg ikke liker å gå i mørket. Jeg liker å se hvor jeg setter beina. Jeg har kjøpt meg hodelykt, men nå skylder jeg på glatte veier og ikke mørket som en unnskyldning for ikke å gå ut på kvelden. Heldigvis går det mot lysere tider. Flotte bilder du har tatt som vanlig 🙂
Ser jo koselig ut på bilder..men kan tenke meg det ble litt guffent når man ikke vet hvor man er, og hvor man skal gå..ikke lett når snøen faller og dekker det som er av stier…godt dere kom dere tilbake og fikk da en flott tur!!
litt av en tur dere la ut på,vi hadde snudd lenge før for jeg er slett ikke glad å gå i marka i mørket,men dere kom dere tilbake og fikk en fin turopplevelse :=)
Noen ganger så blir turen bitte litt lenger enn det en hadde planlagt. Sånne bitte litt lenger turer medfører gjerne bitte litt slit i tillegg som regel. Det er godt å komme seg ut på tur uansett vær egentlig, dårlig vær så er det såååå godt å komme hjem igjen og bare kose seg.
Det ble jo en bra tur det, godt for kropp og sjel å komme seg ut. 🙂 Så ut som en spennende tur. Stein nr. 7 ovenfra, så ut som et trolsk ansikt, mye rart i naturen.