Så var det over …

Og jeg er like sliten som nummer to fra venstre her. Det er bare helt utrolig at det går an, uten egentlig å gjøre noe spesielt. Det er det aller verste, at jeg er sliten uten noen grunn lissom. Eller kanskje fordi jeg har vært sammen med flere mennesker enn normalt. Og det skal jo ikke så mye til å overstige normalen her. For det er vel igrunnen bare meg selv og meg selv, og drømmemannen sånn litt utpå ettermiddagen og kvelden. 

Den normalen har ikke jeg bedt om å få. Men nå ble det bare sånn … 

Det var en stille og rolig julaften. Hadde det ikke vært for snuppa på fire og et halvt så hadde det nok omtrent vært som på gamlehjemmet. Heldigvis var vi så heldige å få feire med et av barnebarna i det minste. For jul uten barn er jo igrunnen bare tull. Da kunne jeg likegodt ha tilbragt disse dagene på hytta, uten både pakker og juletre/julemat. Eller gjerne på en varmere plass litt sydover for eksempel. Jeg har ingen problemer med å kutte ut hele julefeiringen, men der tror jeg drømmemannen sliter litt mer. Jeg hadde nok også vært der, om det ikke hadde vært for de årene jeg ikke hadde noen egen familie å feire sammen med. Årene etter at mamma døde i jula, og de årene ungene feiret med pappa’n, satt en brå stopper for meg og julestemninga. I den tia ble på en måte jula ødelagt, og jeg har ikke helt klart å finne tilbake til slik det var før. Men nå er det vel helst formen og ikke omstendighetene som ødelegger det meste.

Da klokka bikka 21 sovna jeg nesten fra det hele. Sittende i sofaen. Jepp, jeg er en særdeles hyggelig og ganske perfekt vertinne ser du. Vet ikke helt når min søster og svoger kjørte hjem, men det var ikke seint iallefall. Dattera mi og barnebarnet overnatta, sånn at de skulle slippe å gå hjem så tidlig. Men ungen holdt like lenge som meg, og det var ganske imponerende til å være ho som alltid legger seg så tidlig.

Første dag var vi til lunsj hos de samme som var hos oss julaften. Fire timer, og jeg måtte hjem. Men det var hyggelig så lenge det varte. Fikk hilst på mine to nevøer igjen, som til vanlig bor i Oslo. Og de ser jeg jo kanskje bare et par ganger i året. Det er da jeg blir så utrolig takknemlig for at jeg har alle mine så nærme til vanlig. 

Andre juledag var det den store familiesammenkomsten. Drømmemannens aller nærmeste altså. Min gedigne svigerfamilie. Vi mangla en del i år, ei helt gren av slektstreet som har slått rot på Karmøy, pluss alle mine. Dermed var vi sikkert ikke mer enn noen og tredve … for min del var det like greit. Jeg blir helt uttafor når det er mange personer til stede, og virker sikkert både sur og utrolig usosial. Er veldig lei meg for det, men jeg takler bare ikke så mye styr og lyder rundt meg.

Denne snuppa henta vi på vei hjem i forgårs. Og ho overnatta til i går. Det gikk som vanlig veldig greit. Bortsett fra at ho ble litt for trøtt da ho skulle legges, og da var alt galt! Ho skulle aldri mer i hele sitt liv sove hos noen andre enn mamma. For ho er verdens beste.  Nemlig. Men som den utspekulerte mormora jeg er, så har jeg nå lovet snuppa en helt ny nattkjole til neste gang ho kommer og skal sove her. Og da var det visst helt greit likevel.

Det var jula her i huset. Nå har jeg egentlig bare lyst til å pakke ned både treet og nissene øyeblikkelig, for så fort vi skriver dagen etter andre juledag så føler jeg bare at hele sulamitten er så sykt malplassert. Det er derfor jeg heller starter i begynnelsen av desember. I håp om at omgivelsene klarer å gi kjærringa litt julefeelings i ventetiden. Men når den er over, ja da er den over. Julepynt og grønn gressplen er dessuten en litt grell kombinasjon, spør du meg … og de flotte, julerøde tulipanene som tørka inn før de sprang ut er nok klare for søpla de også. Akkurat som meg.

Håper du har hatt det fint disse dagene. ♥ Nå ser jeg bare frem til normale hverdager og normal mat. Hva nå det måtte bety! For det er jo en hel liten evighet siden jeg har hatt det en kan kalle en “normal” hverdag. Tror muligens det er en ting jeg må jobbe litt med i det nye året, flytte grensen for hva som skal gå inn under kategorien normalt. For slik det er nå er det jo ingenting som befinner seg der, og det er en av grunnene til at jeg blir så fortvila, frustrert og lei. 

 

Følg gjerne bloggen på Facebook

8 kommentarer
    1. annebe: Prøver å kose meg litt hver dag jeg, men skulle ønske det gikk an å kose seg sammen med andre folk også. For jeg er jo egentlig en ganske sosial person, og liker ikke at det aldri skjer noe lissom.

    2. fruensvilje.blogg .no: Juletreet står her fortsatt da … og alt det andre. Må ha litt mer overskudd for å starte på det der. Er jo sykt mye … men nå er det jo hvitt ute, og da så det ikke så malplassert ut lengre.

    3. Her har det egentlig ikke vært jul…Verken i huset, eller i hodet.. Mye har skjedd og jeg er egentlig bare sliten. Men jeg tegner og koser meg hjemme, og lager kaker av deig jeg fikk i posten. Og sover lenge når jeg kan 🙂

    4. høres no ut som att du har hatt en fin jul alikavel :=) jeg koser meg med julepyntet hus og her har jeg planer om å ha det fremme hele neste uke også,men så har vi hatt tidenes julestemning ute med kvit jul og mange minusgrader og i dag,blå himmel :=) håper noe faller på plass i det nye året

    5. Ja mange mennesker tapper energi..her har bare gutta vært på besøk ..og vi har tatt en kaffe hos mormor..så det har vært ei rolig julefeiring :)) Nå har ikke vi barnebarn..men kan tenke meg det er trivelig med noen små tilstede i jula ..søtt bilde av jenta og hunden <3 Må bytte ut tulipanene i vasen jeg også.. var fine et par dager da :)) Håper du får noen dager med litt mer overskudd og kan kose deg litt <3<3

    6. Vera Lynn: Høres veldig trist ut å feire aleine, og de gangene jeg var uten barn så var det ikke mye tradisjoner her i huset. Jeg forsøkte til og med å være på en pub en julaften, hos andre som ikke hadde noen. Men der følte jeg meg iallefall helt malplassert. Jepp, det er en tid for alt, og nå er det snart vår! 😉 Ha en fin dag.

    7. Jeg er ikke vant med å feire jul med barn i huset, ettersom jeg ikke har noen selv. Feirer julaften mokkers alene, etter eget valg, og tviholder på de gamle tradisjonene å elsker det. Jeg pyntet også heimen til jul allerede i begynnelsen av desember, så det skal nok ikke bli så mange dager over nyttår før pynten flytter ned i kjelleren igjen…
      Jeg elsker jo jula, men må vel med hånda på hjertet si at det er godt når huset går tilbake til normalen igjen. Alt til sin tid ;o))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg