En svipptur til byen ble det i går. Etter at jeg hadde henta fireåringen i barnehagen. Mamma’n skulle jobbe litt ekstra, og shoppe julegaver etterpå. Så jeg dro ungen med meg en tur sentrum. Må bare innrømme at den julestemninga var mye lettere å finne med ei god, varm, lita hånd i min. Lysende øyne og ekstrem forventning til den store dagen. – Jeg gleder meg kjempemye, mormor! Ho tok en piruett hver gang vi gikk under iskrystallene som hang i julepynten over gatene. Og så måtte jo vi hoppe jentehopp sammen. Et helt kvartal! Da orka ikke mormor mer, og ikke var det gøy så lenge det varte heller. Men det sa jeg jo ikke høyt!

Den aller siste julegaven ble hanka inn. Den eneste som drømmemannen egentlig skulle ha fiksa. Men noen ganger er det lissom lettere å bare gjøre det selv … Det vil si, han har forhåpentligvis en til han har ansvaret for. Om han har tenkt å gi meg noe i år da. Jeg forlanger ikke så mye, men å ikke få noe i det hele tatt det hadde vært litt stusselig,

Vi gir ikke så mye til hver vi. Men vi har mange å gi til. I forhold til alle de jeg kjenner så er vi veldig kjipe, til og med til våre barn og barnebarn. Faktisk har vi halvert beløpet til ungene våre etter at alle barnebarna kom. Men nå har jo nesten inntekten min også blitt halvert, så da må det jo nesten bare være sånn. Egentlig synes jeg jula stort sett bare er et pengesluk, uansett hvor forsiktig en forsøker å være. 

I dag må jeg rydde og gjøre litt reint her. Det er jo iallefall kjedelig! Dessuten må det sikkert gjøres på formiddagen på julaften også, for det nytter jo ikke å si til bikkja at han ikke skal labbe rundt og slippe av seg noe pels før etter nyttår. Selv om nedvasken helt er droppa i år, som i fjor, så trenger ikke hybelkaninene være helt fredet resten av året akkurat. Har forsøkt å lokke de ut verandadøra med litt hundemat som agn, uten det helt store hellet. Så det er vel ikke annet å gjøre enn å finne frem støvsugeren og vaskebøtta da … jeg har mye å glede meg til i dag ser du! Jippi!

I ettermiddag blir det gaveutlevering. Til svigers og drømmemannens barn og barnebarn. De vi ikke skal feire med. Så er vi tålig klare. Maten er i hus, tror vi. Sannsynligvis har vi glemt et eller annet, men nedi bakken er butikken alltid åpen. Så det er ikke noe å stresse for. Å kjøpe ny julekjole har jeg droppa i år. Aner ikke hva jeg skal ha på meg, men skapene bugner så et eller annet må det jo finnes der som er brukende. Og nå kom jeg akkurat på at jeg har glemt å kjøpe strømpebukse! Visste det var noe …

I går, da snuppa og jeg satt og så på barne-tv ringte det på døra. Tenkte jo at det var en tigger eller selger, for det ringer skrekkelig sjeldent noen på hos oss. Men utenfor sto ei av syforeningsvenninnene mine. Med en kakeboks! Hurra! Deilige, gode, hjemmebakte julekaker. Og det bare til meg, fikk jeg beskjed om, siden det ikke var så mange av hver. Drømmemannen synes ikke dette er så godt, så det er ikke noe problem, men snuppa ville gjerne smake. Og da går det jo ikke an å si nei … så vi fikk litt godis til tv-kosen. Tusen takk til bakende venninne, for nok en gang å dele med ho som er slutta med den slags. Setter utrolig pris på dette.

Kos deg i innspurten. 🙂 Og husk jula kommer jo uansett om du er klar eller ikke, så det er ikke så mye vits i å stresse livet av seg egentlig. ♥

Følg gjerne bloggen på Facebook.