Jeg kommer ingen vei, for jeg ser ikke en dritt! Greit nok med pc, for her trenger jeg ikke se på tastaturet for å finne riktige bokstaver, dessuten kan jeg forstørre så mye jeg må for å få et glimt av det jeg skriver. Men jeg har tenkt tanken mer enn et par ganger i dag, at om jeg ikke klarer å se denne størrelsen på skrifta, så er neste skritt blindeskrift!  Det høyre øyet funker litt bedre enn naboøyet. For det tror jeg har tatt ferie eller noe akkurat nå. Ferie lissom? Uten å ta med seg resten av kroppen! Det er skikkelig dårlig gjort, spør du meg.

Jeg har øyebetennelse. Det starta på søndag med følelsen av sand i øynene. Og så ble det bare verre og verre … og her sitter jeg da! Godt planta i den ene sofaen etter den andre. Prøver å fordele slitasjen litt, for den må jo være enorm med mine 30 kilo overvekt, som han var så snill og gnure inn han der sjarmerende hjertelegen jeg var hos for litt siden. I all min frustrasjon har jeg til og med prøvd å rydde i et av soverommene som vi ikke bruker. Bodene våre om du vil, for det har vi ikke i dette huset. Boder altså. Dermed spres det som ikke brukes i de to ekstra soverommene. Helt på måfå. Og vi finner jo aldri en dritt. Herregud, så mye tid vi bruker på å leite etter ting i dette huset! Jeg er så lei av å ha det sånn, og har et håp om at jeg før nyttår kunne ha klart å sortere og kaste. For her er det mye vi ikke trenger! 

Sola skinner og himmelen er blå. Formen er faktisk så grei at jeg fint kunne tatt en tur i skogen, hvis jeg hadde fått Jonas til å fungere som førerhund. Men det hadde vel blitt med livet som innsats. Aldri godt å vite hvor vi hadde havnet da. … Så her tusler jeg rundt bak nedrullede persienner, med solbriller på, fordi lyset gjorde alt så mye verre. Ikke ofte jeg klager på sola altså, men i dag var den mest et irritasjonsmoment.

Gurimalla som jeg kjeder meg! Og himmel så avhengig en er av to øyne som funker sånn tålig. Mine er jo ikke brukanes til noe som helst lengre, om jeg skal være helt ærlig, så jeg skal en tur til øyelegen om en liten måned for å sjekke tilstanden til disse grå stærene igjen. Egentlig håper jeg det har forverret seg noe sykt siden sist, slik at jeg kan søke om operasjon med det samme. 

Linsene er tatt ut for lenge siden. Og da glimter til og med gangsynet med sitt fravær. Briller som passer har jeg ikke. Øynene er fulle av salve som skal fordrive denne dritten, og jeg håper den prosessen går fort. Sykt fort. Igrunnen burde det ha vært over i går, synes jeg. Siden jeg ikke klarer å sitte her uten å glo på noe, så blir jo ikke akkurat tilstanden noe bedre. For det gjør jo vondt når jeg anstrenger øynene. Det stikker og verker og hodepinen ligger bak der og lurer. Men jeg klarer ikke å sitte med lukkede øyne og meditere hele dagen heller da. Hadde nå bare dette kommet på en ellers dritdårlig dag, da kunne jeg jo bare ligget på sofaen under et teppe – uten dårlig samvittighet. Kan igrunnen ikke huske at det var sånn sist jeg hadde betennelse i øynene. Og den ganga var det enda verre enn nå, for da så jeg ut som om jeg hadde fått en skikkelig blåveis.

Det er allerede seks år siden. Da var vi på en romantisk tur til Wroclaw i Polen. Bare drømmemannen og meg. Og jeg fikk så sykt øyebetennelse at jeg så ut som om jeg var rundjult av mannen! Er sikker på at alle som så oss, forøvrig på det fineste hotellet vi noen gang har bodd på, tenkte at her var et par på forsoningsreise. Her hadde gubben jult kjærringa noe så innmari, og så skulle de prøve igjen … Siste krampetrekning altså, åh, det var så flaut!

Satser på fungerende syn i morra – og like fint vær! For her var det ikke så veldig gøy å sitte egentlig …spesielt ikke når både været og formen ellers er hakket over gjennomsnittet.

Sees plutselig igjen. ♥